Fanget opp av
Kategori: Lakselus

Ny rapport med udokumenterte påstander om lakselusas herjinger

Ny rapport med udokumenterte påstander om lakselusas herjinger

LFI ved Norce (tidligere Uni Research) har publisert en analyse av bestandsutviklingen for laks og sjøaure på Vestlandet. Rapporten er en analyse av gytefisktellinger av laks og sjøaure i 56 elver i perioden 2004‐2018. Tidsserien er lang, diskusjonen kort, og konklusjonen feil. Det er ikke lusa som forklarer LFIs observasjoner. Uheldigvis for LFI har prosjektet Salmon Tracking 2020 nylig publisert rapporter som viser at lus har liten påvirkning på bestandene som prosjektet SALT2020 undersøker.

VRL: lusegenerert villaksdødelighet redusert til en femtedel?

VRL: lusegenerert villaksdødelighet redusert til en femtedel?

Det vitenskapelige råd for laksefiske har publisert sin årlige rapport om status for villaksen. Refrenget er det samme i år som alle andre år: de verste truslene er lus og rømt oppdrettslaks. Heller ikke i år legger VRL fram empiriske bevis for at det er slik. Lusegenerert dødelighet er nå årsak til bare 11.000 færre laks på innsig til Norge, mot 50.000 ifølge fjorårets rapport. Forbereder VRL en ærefull tilbaketrekning fra sine tidligere posisjoner? Er dette første trinn i en…

Les mer Les mer

Årets luserapport repeterer gamle skrøner

Årets luserapport repeterer gamle skrøner

Opptelling av antall anlegg i hvert PO gir minst like sikre estimat for produksjonen av luselarver som kompliserte beregninger. Kalenderen forteller oppdretterne når beredskapen må økes, med større presisjon enn hydrodynamiske smittespredningsmodeller. Trafikklusarbeidet kan dermed forenkles, og kan utføres på baksiden av en serviett når forvalterne likevel er på kafe. Ekspertutvalget kan pensjoneres, et tiltak som støtter regjeringens mål om forenkling av forvaltningen. Men spøk til side: også i år demonstrerer NALO-rapporten mangel på samsvar mellom modellprediksjoner og faktiske påslag…

Les mer Les mer

Fluefiskerne skapte nedturen i Orkla og Gaula

Fluefiskerne skapte nedturen i Orkla og Gaula

Lus fikk skylda, men det blir stadig klarere at hovedårsaken til bestandsreduksjoner er rovfisket på gytefisken. Historien om Orkla og Gaula illustrerer hvorfor sportsfisket etter laks og sjøaure har en stor del av ansvaret for at laksebestandene fikk en nedtur, og at sjøaurebestandene kollapset. Fluefiskerlobbyen greide å oppnevne oppdrettsnæringen som stråmann for sine egne synder. Til dette fikk de god hjelp av forskere og forvaltere, ikke minst Janne Sollie, tidligere direktør i Miljødirektoratet (se https://www.aquablogg.no/janne-sollie-og-syndere-som-ikke-angrer/). Lærdommen fra elvene i Trondheimsfjorden…

Les mer Les mer

Legg ned Lakselussenteret i Bergen

Legg ned Lakselussenteret i Bergen

Lederen for lakselussenteret (SLRC), Frank Nilsen, prøver i disse dager å finansiere videre drift. Etter 8 år og en kvart milliard kr har fint lite kommet ut av satsningen. Nilsen selv oppsummerte det slik i et intervju i Fiskeribladet 28.august: – Jeg tror det viktigste arbeidet vi har gjort er forskningen på laksens livssyklus og revidering av antall livsstadier blant lusen. Javel, ja. Hensikten med satsningen var å finne ut av hvordan lakselus på oppdrettsfisk kan bekjempes mer effektivt. Bl.a. skulle…

Les mer Les mer

Villaksforskningens agenda

Villaksforskningens agenda

Villaksforskernes agitasjon mot oppdrettsnæringen bygger på 2 pilarer. Den første er påstanden om at oppdrettsnæringen er den viktigste trusselen mot villaksen. Den andre er at Norge er det viktigste villakslandet, og følgelig har Norge en spesiell, internasjonalt forankret forpliktelse til å verne norsk villaks. Kombinasjonen av internasjonal forpliktelse og oppdrettsskapt trussel er uimotståelig for politikere og andre med myndighet til å bevilge penger til forskning. Begge pilarene står på kvikkleire, og er i ferd med å rase sammen. Kan vi…

Les mer Les mer

Studie fra Island viser at det er sjøauren som opprettholder smittereservoaret for lakselus

Studie fra Island viser at det er sjøauren som opprettholder smittereservoaret for lakselus

Forskerne observerte at det var nesten bare skottelus på laksen i merdene og på laksesmolt utsatt i vaktbur, mens det omvendt var nesten bare lakselus på sjøauren i fjorden. Dette kan bare tolkes som at sjøauren er sitt eget smittereservoar. Forøvrig viste studien at det var villfisk som var smittekilden for fisken i vaktburene. Artikkelen peker seg ut som spesielt agendatung forskning. Forfatterne er canadiske og norske forskere. Agendaforskerne gjorde interessante observasjoner, men skjønte tydeligvis ikke rekkevidden av det de…

Les mer Les mer

Predasjon på stor laks i havet kan være populasjonsregulerende

Predasjon på stor laks i havet kan være populasjonsregulerende

Det ble nylig publisert en studie fra Alaska som viste at 60-70% av stor chinooklaks (king salmon) ble tatt av predatorer. Fra før av har vi en studie fra østkysten av Canada som påviser det samme for atlantisk laks. En norsk studie påviste betydelig predasjon på atlantisk laks fra makrellstørje, håbrann, tannhval, hai og muligens sel. Det har vært et dogme i lakseforskningen at det er prosessene i laksens tidlige marine fase i fjordene og kystnære farvann som regulerer populasjonsdynamikken….

Les mer Les mer

Ekspertutvalget vil sykeliggjøre sjøaurens naturlige atferd

Ekspertutvalget vil sykeliggjøre sjøaurens naturlige atferd

Trafikklysekspertene har nylig publisert en rapport om hvordan sjøaure kan innarbeides i trafikklyssystemet. De foreslår å kartlegge det de kaller tapt leveområde for sjøauren, basert på smittetrykket modellert på samme måte som for laksen. Når nivået av lakselus i et område overstiger en tenkt grenseverdi som formodentlig fører til endret atferd, ansees dette som et tapt leveområde. Endret atferd er i praksis såkalt prematur tilbakevandring. Fordi sjøaurens naturlige atferd er å vandre til brakkvann eller ferskvann når den får på…

Les mer Les mer

Ny Guddalselv-studie med feil konklusjon

Ny Guddalselv-studie med feil konklusjon

En 8-årig studie fra Guddalselva sammenlignet hvordan det gikk med avkommet etter villaks, oppdrettslaks og krysninger av vill og oppdrett (hybrider) under naturlige forhold. Konklusjonen var at avkommet til rømt laks konkurrerer med villaksen om knappe næringsressurser i elva, og at rømt oppdrettslaks derfor reduserer produksjonen av villaks. Som vi skal se, er dette en grunnløs påstand. I tillegg heter det at arveegeneksapene til villaksen blir påvirket negativt av at rømt oppdrettslaks gyter med villaks. Godt mulig, men dette er…

Les mer Les mer

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

Rovfiske er årsaken – men oppdrettsnæringen fikk skylda. 2018 var et dårlig år for laksefiske i elvene, på grunn av lange perioder med lite og varmt vann. Vi får håpe at dette ufrivillige vernet av gytelaks vil føre til at mange bestander av laks og sjøaure får en boost. Det villaksen trenger minst av alt er flere laksefiskere, men ifølge NJFF og Norske lakseelver skal Villaksens år brukes til å skape blest om laksefiskets gleder. Det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning…

Les mer Les mer

Trafikklusmodellen: prisen for å late som ingenting blir høy

Trafikklusmodellen: prisen for å late som ingenting blir høy

Høringsfristen for trafikklysrevisjonen gikk nylig ut. I den anledning hadde DN et oppslag om saken (https://www.dn.no/avisen/dn-2019-02-23/8), som fokuserte på at oppdrettere som blir pålagt nedtrekk i produksjonen kan komme til å saksøke staten. Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge, ble intervjuet. Ifølge DN sa han: Vi mener det ikke finnes noen vitenskapelig dokumentasjon på at lakselus i oppdrett har bestandsregulerende effekt for villaksen. Grøttum har selvfølgelig rett, men er dette er en ny erkjennelse? Hvis ikke, må…

Les mer Les mer

Er sjøaure eller rognskjeks viktigst for å smitte laks i merder?

Er sjøaure eller rognskjeks viktigst for å smitte laks i merder?

Smittemodellene bygger på forutsetningen om at kopepoditter kommer drivende med strømmen inn i merdene. Problemet er at disse modellene har liten evne til å prediktere påslag på laks, enten laksen står i merd eller er frittsvømmende. Kalenderen har minst like god treffsikkerhet med hensyn til å varsle påslag på nyutsatt smolt. Toppene og bunnene kommer til samme tid år etter år. Tynn-suppe-hypotesen går ut på at det er så få kopepoditter som kommer drivende med strømmen at en kopepoditt skal…

Les mer Les mer

Lusas naturlige årssyklus må integreres i bekjempelsesstrategien

Lusas naturlige årssyklus må integreres i bekjempelsesstrategien

Lus på oppdrettslaks går mest ned på senvinteren og tidligvåren, i den perioden avlusningsaktiviteten er minst. Avlusningene trappes kraftig ned i løpet av februar og mars, men lusenivåene går likevel ned med 60-70% fra slutten av mars til midten av april, og når et minimum i mai. Lusas naturlige årssyklus er et lite påaktet tema. Utnytting av lusas senvinterdødelighet er derfor ikke en integrert del av bekjempelsesstrategien. Årsaken er det enøyde fokuset på villsmoltens utvandringsvindu, begrunnet med den feilaktige hypotesen…

Les mer Les mer

Dobling i antall oppdrettslaks har redusert totalt antall voksne hunnlus

Dobling i antall oppdrettslaks har redusert totalt antall voksne hunnlus

Dette er den første av 2 artikler om lus på oppdrettslaks, som blant annet diskuterer den fraværende effekten på villaksen og hvordan lusebekjempelsen bør bygges om. Den første artikkelen viser at totalmengden av reproduserende lus ikke har økt proporsjonalt med beholdningen av laks, fordi gjennomsnittlig antall lus har gått ned. Faktisk er totalt antall hunnlus på oppdrettslaksen mindre nå enn det var i 2005. Mengde hunnlus i anleggene under villsmoltens utvandring er minimal. Det er ingen korrelasjon mellom hunnlusmengden i…

Les mer Les mer

Kan lave tettheter av luselarver smitte oppdrettsfisken?

Kan lave tettheter av luselarver smitte oppdrettsfisken?

På Facebook-siden Villaksens venner foregår det en debatt om det er høy nok tetthet av luselarver i sjøen til at oppdrettslaksen kan bli smittet. Bakgrunnen er et referat i kyst.no fra Sealice2018 med overskriften Selv svært lave luselarvenivå kan smitte et anlegg. Det er NINA-forskeren Ingebrigt Uglem som skal ha sagt dette i et foredrag. Uglem er referert slik: Et annet spørsmål NINA stilte seg var om de observerte tetthetene av lus kan forklare luseinfeksjoner i anleggene? Den gjennomsnittlige lusetettheten…

Les mer Les mer

Redningsaksjon for HI sin lusemodell falt i fisk

Redningsaksjon for HI sin lusemodell falt i fisk

Forskere ved HI har publisert en artikkel som foregir å evaluere lusemodellens evne til å predikere mengde lus på sjøaure. Artikkelen presenteres slik på HIs hjemmeside: Forskerne har sammenlignet antall lus på villfisk med resultatene fra lusemodellen. Svaret var tydelig: modellen forteller når og hvor villfisk får lakselus. Det er en underdrivelse å si at dette er en overdrivelse. Det eneste som er påvist er at sjøaure får påslag av lus. Det får den noen ganger også i områder uten…

Les mer Les mer

Ut mot havet for villaksforskningen

Ut mot havet for villaksforskningen

Fokus for forskningen har gradvis blitt flyttet fra elv til fjord og videre til havs. Det innebærer et skifte fra reproduksjon og rømt oppdrettslaks (elv) og lus (fjord) og videre til mattilgang og predasjon (havet). Det er bra. 2 prosjekt som fokuserer på havfasen er under oppstart, det ene i regi av norske forskningsinstitutter og det andre i regi av et internasjonalt miljø. Allerede da SALSEA-prosjektet rapporterte sine funn i 2012, var det klart at oppdrett hadde fint lite å…

Les mer Les mer

Fra gjødsel og antibiotika til lus og rømninger

Fra gjødsel og antibiotika til lus og rømninger

Før lus og rømninger tok over agendaen, ble oppdrettsnæringen kritisert for en rekke andre ting. Eksempelvis viste NRK i 1988 flere program om Fisk i fangenskap – miljøet i fare . Den kritiske vinkelen var kjøkkentrapplokalisering (=like ved der oppdretteren bodde), som førte til oppdrett på lokaliteter med dårlig vannutskifting og gjødselopphopning under merdene. Dessuten var konflikt med fiskere og bruken av antibiotika problematisert i programmet. Det var på denne tiden oppdrettsnæringen nærmet seg rekorden på 50 tonn i årsforbruk….

Les mer Les mer

Janne Sollie og syndere som ikke angrer

Janne Sollie og syndere som ikke angrer

Janne Sollie, tidligere leder av Miljødirektoratet, feiret tidligere i år sitt 10-årsjubileum for spådommen om at oppdrettsnæringen ville utrydde villaksen i løpet av 5-10 år. Hun feiret med å erklære at hun ikke angret sine uttalelser. Det virker som hun mente at alarmen hennes fikk oppdretterne til å ta seg sammen, og at villaksen dermed ble reddet. Vi kan følgelig konstatere at klokskap ikke trenger å være en forutsetning for å bekle en rolle som miljødirektør. Saken var en gylden…

Les mer Les mer

Tilbake