Fanget opp av
Kategori: Lakselus

Er Vosso-forskningen verre enn Palmeetterforskningen?

Er Vosso-forskningen verre enn Palmeetterforskningen?

Den skandaløse forskningen på Vosso-laksen har nå foregått i 20 år og kostet 200 millioner kr, uten at forskerne har greid å komme opp med en plausibel forklaring på Vossolaksens kollaps. Utrolig nok har de ikke studert den samtidige kollapsen for oppdrettslaks i indre deler av Osterfjorden, og følgelig heller ikke lett etter en fellesfaktor som kunne forklare begge deler. Vedtektsfesting av lusa som årsak til alt som er vondt og vanskelig for villaksen har ført til enorm sløsing med…

Les mer Les mer

Grønt luselys i Hardanger?

Grønt luselys i Hardanger?

HIs data fra postsmolttrålingen tyder på at bare 6% av villsmolten står igjen i Hardangerfjorden mot slutten mai. Det er først da smittepresset fra lus øker på, målt som påslag på smolt i vaktbur og trålfanget smolt. Dette innebærer at smolten i så godt som alle år har kommet seg til havs uten å få utslagsgivende påslag av lus. Dette er opplysninger som kaster omkull alt vi har blitt fortalt om lusas herjinger med villaksen i Hardanger. Har ikke HI…

Les mer Les mer

Er det Ekspertutvalget eller VRL som lyver?

Er det Ekspertutvalget eller VRL som lyver?

Ekspertutvalget har levert en enstemmig innstilling, der det hevdes at lus var årsak til mer enn 30% dødelighet i 2 POer, og mellom 10 og 30% i 2 andre POer. Som vi skal se nedenfor, betyr dette at Ekspertutvalget mener at lus dreper 855.000 utvandrende smolt, og at innsiget av laks til Norge dermed reduseres med ca 43.000 laks, eller 8% av innsiget (543.000 laks i 2018). Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) hevder i sin siste rapport at lus var…

Les mer Les mer

Dårlig samsvar mellom modellert og målt smittetrykk

Dårlig samsvar mellom modellert og målt smittetrykk

I 2015 ble det gjennomført studier av tettheten av planktonisk lus i Hardangerfjorden og Altafjorden. Det er bra at denne typen undersøkelser gjennomføres, fordi empirisk verifisering av modellert smittetrykk har manglet. Lusekommissariatet har styrt unna denne typen forskning, fordi den vil avsløre at modellene er ubrukbare. Det som ikke er fullt så bra er at studien er gjennomført med for dårlig metodikk, og en katastrofal diskusjon av resultatene. Det fremmes påstander som ikke har grunnlag i observasjonene. Påstandene er inspirert…

Les mer Les mer

Hvorfor virker ikke brakklegging mot lus?

Hvorfor virker ikke brakklegging mot lus?

Trafikklyssystemet er basert på infestasjonsnivået av lakselus på villaks. Hypotesen er at utvandrende smolt kan drepes av lus i et omfang som er populasjonsreduserende for villaks, og at lusa er produsert i oppdrettsanleggene. Forvaltningen er invitert til å legge til grunn en feilaktig modellert dødelighet for utvandrende smolt. Problemet er at prediksjonene lages av regnemodeller som ikke er verifisert av empirisk forskning. Hvis det virkelig er slik at tettheten av oppdrettslaks er proporsjonal med dødeligheten til villakssmolt – hvorfor påvirkes…

Les mer Les mer

Villaksen trenger ikke trafikklys, men tamlaksen fortjener kunnskapsbasert forvaltning

Villaksen trenger ikke trafikklys, men tamlaksen fortjener kunnskapsbasert forvaltning

Det nærmer seg kunngjøring av Fiskeriministerens trafikklysfarger. Ekspertgruppens innstilling er unntatt fra offentlighet, så vi har ingen mulighet til å vite hva som står der. NALO-rapporten går ut på at PO3 er ille, og PO4 er verst. Oppdretterne på Vestlandet kan like godt først som sist briefe sine advokater. Hvordan har de tenkt å argumentere hvis et PO blir rødt? HI hevder at smitte- og dødelighetsmodellene de har utviklet er et egnet redskap for trafikklysforvaltning. Påstanden kan sjekkes ved å…

Les mer Les mer

Ny rapport med udokumenterte påstander om lakselusas herjinger

Ny rapport med udokumenterte påstander om lakselusas herjinger

LFI ved Norce (tidligere Uni Research) har publisert en analyse av bestandsutviklingen for laks og sjøaure på Vestlandet. Rapporten er en analyse av gytefisktellinger av laks og sjøaure i 56 elver i perioden 2004‐2018. Tidsserien er lang, diskusjonen kort, og konklusjonen feil. Det er ikke lusa som forklarer LFIs observasjoner. Uheldigvis for LFI har prosjektet Salmon Tracking 2020 nylig publisert rapporter som viser at lus har liten påvirkning på bestandene som prosjektet SALT2020 undersøker.

VRL: lusegenerert villaksdødelighet redusert til en femtedel?

VRL: lusegenerert villaksdødelighet redusert til en femtedel?

Det vitenskapelige råd for laksefiske har publisert sin årlige rapport om status for villaksen. Refrenget er det samme i år som alle andre år: de verste truslene er lus og rømt oppdrettslaks. Heller ikke i år legger VRL fram empiriske bevis for at det er slik. Lusegenerert dødelighet er nå årsak til bare 11.000 færre laks på innsig til Norge, mot 50.000 ifølge fjorårets rapport. Forbereder VRL en ærefull tilbaketrekning fra sine tidligere posisjoner? Er dette første trinn i en…

Les mer Les mer

Årets luserapport repeterer gamle skrøner

Årets luserapport repeterer gamle skrøner

Opptelling av antall anlegg i hvert PO gir minst like sikre estimat for produksjonen av luselarver som kompliserte beregninger. Kalenderen forteller oppdretterne når beredskapen må økes, med større presisjon enn hydrodynamiske smittespredningsmodeller. Trafikklusarbeidet kan dermed forenkles, og kan utføres på baksiden av en serviett når forvalterne likevel er på kafe. Ekspertutvalget kan pensjoneres, et tiltak som støtter regjeringens mål om forenkling av forvaltningen. Men spøk til side: også i år demonstrerer NALO-rapporten mangel på samsvar mellom modellprediksjoner og faktiske påslag…

Les mer Les mer

Fluefiskerne skapte nedturen i Orkla og Gaula

Fluefiskerne skapte nedturen i Orkla og Gaula

Lus fikk skylda, men det blir stadig klarere at hovedårsaken til bestandsreduksjoner er rovfisket på gytefisken. Historien om Orkla og Gaula illustrerer hvorfor sportsfisket etter laks og sjøaure har en stor del av ansvaret for at laksebestandene fikk en nedtur, og at sjøaurebestandene kollapset. Fluefiskerlobbyen greide å oppnevne oppdrettsnæringen som stråmann for sine egne synder. Til dette fikk de god hjelp av forskere og forvaltere, ikke minst Janne Sollie, tidligere direktør i Miljødirektoratet (se https://www.aquablogg.no/janne-sollie-og-syndere-som-ikke-angrer/). Lærdommen fra elvene i Trondheimsfjorden…

Les mer Les mer

Legg ned Lakselussenteret i Bergen

Legg ned Lakselussenteret i Bergen

Lederen for lakselussenteret (SLRC), Frank Nilsen, prøver i disse dager å finansiere videre drift. Etter 8 år og en kvart milliard kr har fint lite kommet ut av satsningen. Nilsen selv oppsummerte det slik i et intervju i Fiskeribladet 28.august: – Jeg tror det viktigste arbeidet vi har gjort er forskningen på laksens livssyklus og revidering av antall livsstadier blant lusen. Javel, ja. Hensikten med satsningen var å finne ut av hvordan lakselus på oppdrettsfisk kan bekjempes mer effektivt. Bl.a. skulle…

Les mer Les mer

Villaksforskningens agenda

Villaksforskningens agenda

Villaksforskernes agitasjon mot oppdrettsnæringen bygger på 2 pilarer. Den første er påstanden om at oppdrettsnæringen er den viktigste trusselen mot villaksen. Den andre er at Norge er det viktigste villakslandet, og følgelig har Norge en spesiell, internasjonalt forankret forpliktelse til å verne norsk villaks. Kombinasjonen av internasjonal forpliktelse og oppdrettsskapt trussel er uimotståelig for politikere og andre med myndighet til å bevilge penger til forskning. Begge pilarene står på kvikkleire, og er i ferd med å rase sammen. Kan vi…

Les mer Les mer

Studie fra Island viser at det er sjøauren som opprettholder smittereservoaret for lakselus

Studie fra Island viser at det er sjøauren som opprettholder smittereservoaret for lakselus

Forskerne observerte at det var nesten bare skottelus på laksen i merdene og på laksesmolt utsatt i vaktbur, mens det omvendt var nesten bare lakselus på sjøauren i fjorden. Dette kan bare tolkes som at sjøauren er sitt eget smittereservoar. Forøvrig viste studien at det var villfisk som var smittekilden for fisken i vaktburene. Artikkelen peker seg ut som spesielt agendatung forskning. Forfatterne er canadiske og norske forskere. Agendaforskerne gjorde interessante observasjoner, men skjønte tydeligvis ikke rekkevidden av det de…

Les mer Les mer

Predasjon på stor laks i havet kan være populasjonsregulerende

Predasjon på stor laks i havet kan være populasjonsregulerende

Det ble nylig publisert en studie fra Alaska som viste at 60-70% av stor chinooklaks (king salmon) ble tatt av predatorer. Fra før av har vi en studie fra østkysten av Canada som påviser det samme for atlantisk laks. En norsk studie påviste betydelig predasjon på atlantisk laks fra makrellstørje, håbrann, tannhval, hai og muligens sel. Det har vært et dogme i lakseforskningen at det er prosessene i laksens tidlige marine fase i fjordene og kystnære farvann som regulerer populasjonsdynamikken….

Les mer Les mer

Ekspertutvalget vil sykeliggjøre sjøaurens naturlige atferd

Ekspertutvalget vil sykeliggjøre sjøaurens naturlige atferd

Trafikklysekspertene har nylig publisert en rapport om hvordan sjøaure kan innarbeides i trafikklyssystemet. De foreslår å kartlegge det de kaller tapt leveområde for sjøauren, basert på smittetrykket modellert på samme måte som for laksen. Når nivået av lakselus i et område overstiger en tenkt grenseverdi som formodentlig fører til endret atferd, ansees dette som et tapt leveområde. Endret atferd er i praksis såkalt prematur tilbakevandring. Fordi sjøaurens naturlige atferd er å vandre til brakkvann eller ferskvann når den får på…

Les mer Les mer

Ny Guddalselv-studie med feil konklusjon

Ny Guddalselv-studie med feil konklusjon

En 8-årig studie fra Guddalselva sammenlignet hvordan det gikk med avkommet etter villaks, oppdrettslaks og krysninger av vill og oppdrett (hybrider) under naturlige forhold. Konklusjonen var at avkommet til rømt laks konkurrerer med villaksen om knappe næringsressurser i elva, og at rømt oppdrettslaks derfor reduserer produksjonen av villaks. Som vi skal se, er dette en grunnløs påstand. I tillegg heter det at arveegeneksapene til villaksen blir påvirket negativt av at rømt oppdrettslaks gyter med villaks. Godt mulig, men dette er…

Les mer Les mer

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

Rovfiske er årsaken – men oppdrettsnæringen fikk skylda. 2018 var et dårlig år for laksefiske i elvene, på grunn av lange perioder med lite og varmt vann. Vi får håpe at dette ufrivillige vernet av gytelaks vil føre til at mange bestander av laks og sjøaure får en boost. Det villaksen trenger minst av alt er flere laksefiskere, men ifølge NJFF og Norske lakseelver skal Villaksens år brukes til å skape blest om laksefiskets gleder. Det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning…

Les mer Les mer

Trafikklusmodellen: prisen for å late som ingenting blir høy

Trafikklusmodellen: prisen for å late som ingenting blir høy

Høringsfristen for trafikklysrevisjonen gikk nylig ut. I den anledning hadde DN et oppslag om saken (https://www.dn.no/avisen/dn-2019-02-23/8), som fokuserte på at oppdrettere som blir pålagt nedtrekk i produksjonen kan komme til å saksøke staten. Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge, ble intervjuet. Ifølge DN sa han: Vi mener det ikke finnes noen vitenskapelig dokumentasjon på at lakselus i oppdrett har bestandsregulerende effekt for villaksen. Grøttum har selvfølgelig rett, men er dette er en ny erkjennelse? Hvis ikke, må…

Les mer Les mer

Er sjøaure eller rognkjeks viktigst for å smitte laks i merder?

Er sjøaure eller rognkjeks viktigst for å smitte laks i merder?

Smittemodellene bygger på forutsetningen om at kopepoditter kommer drivende med strømmen inn i merdene. Problemet er at disse modellene har liten evne til å prediktere påslag på laks, enten laksen står i merd eller er frittsvømmende. Kalenderen har minst like god treffsikkerhet med hensyn til å varsle påslag på nyutsatt smolt. Toppene og bunnene kommer til samme tid år etter år. Tynn-suppe-hypotesen går ut på at det er så få kopepoditter som kommer drivende med strømmen at en kopepoditt skal…

Les mer Les mer

Lusas naturlige årssyklus må integreres i bekjempelsesstrategien

Lusas naturlige årssyklus må integreres i bekjempelsesstrategien

Lus på oppdrettslaks går mest ned på senvinteren og tidligvåren, i den perioden avlusningsaktiviteten er minst. Avlusningene trappes kraftig ned i løpet av februar og mars, men lusenivåene går likevel ned med 60-70% fra slutten av mars til midten av april, og når et minimum i mai. Lusas naturlige årssyklus er et lite påaktet tema. Utnytting av lusas senvinterdødelighet er derfor ikke en integrert del av bekjempelsesstrategien. Årsaken er det enøyde fokuset på villsmoltens utvandringsvindu, begrunnet med den feilaktige hypotesen…

Les mer Les mer

Tilbake