Aquablogg

Mindre enn 0,1% av rømlingene fra de 2 store rømningsepisodene i Trøndelag i 2018 ble gjenfunnet i elver. Mest sannsynlig elimineres rømt oppdrettslaks ganske umiddelbart av predatorer, som følge av at avl har begrenset oppdrettslaksens fluktrespons i møtet med rovfisk, sel og hval. Den alternative hypotesen er at rømlingene sulter i hjel. I så fall vil dette ta lang tid. Vi skulle da forvente å finne igjen langt flere laks, spesielt i kilenøter i nærheten av lokaliteter med større rømninger….

Les mer Les mer

Blant 6628 laks fra 32 elver ble det funnet 59 rømte oppdrettslaks (0,9%). Dette er resultatet av 3 undersøkelser av nordnorske og midtnorske elver. Den gjennomsnittlige forekomsten av oppdrettslaks var altså 1,8 stk pr elv. Det er på tide at forskere og forvaltere forteller politikere og folk flest at rømt oppdrettslaks ikke lengre er en trussel mot villaksen. Det blir mindre og mindre rømt oppdrettslaks i elvene. I de aller fleste elvene er andel rømt oppdrettslaks langt under tiltaksgrensen på…

Les mer Les mer

Det er nå helt ubetydelige mengder oppdrettslaks som går opp i elvene. En re-analyse av data innsamlet for å beskrive andel oppdrettslaks i lakseelvene viser dette. Siden 2014 har det nasjonale gjennomsnittet for andel oppdrettslaks i elvene stupt. Årsaken er at oppdrettslaksens overlevelse etter rømning raskt går mot 0. Dette er en effekt av avl og domestisering, som betyr at rømlingene blir eliminert av predatorer. Den forrige blogg-artikkelen beskriver et forsvinnende lite antall rømt oppdrettslaks i elvene med referanse til…

Les mer Les mer

Det er nylig publisert to rapporter som viser at det nesten ikke finnes rømt oppdrettslaks i 8 undersøkte elver. 7 av dem er nasjonale laksevassdrag. Forskerne bak undersøkelsene tør selvfølgelig ikke si det med rene ord: nemlig at rømlinger ikke lengre er et problem for villaksen. Men forskningsstøtten øker for at rømt oppdrettslaks blir et stadig mindre problem. La oss for et øyeblikk se bort fra at rømlinger sannsynligvis aldri har vært en reell trussel mot villaksens genetiske integritet, og…

Les mer Les mer

Velmenende mennesker gjør ofte omsorgsfulle valg, som viser seg å forverre skaden på det man ønsker å ta vare på. Nå er det bevilget 70 mill kr til å bygge en genbank for Hardanger. I tillegg kommer driftsutgiftene, slik at vi i realiteten snakker om 2-300 mill kr om noen år. I 2016 var det bare 3 av 16 Hardangerelver som ikke nådde gytebestandsmålet sitt. De 3 elvene var Osa, Austrepollelva og Bondhuselva, som sannsynligvis aldri har hatt selvreproduserende laksebestander….

Les mer Les mer

Tema i begge foregående artikler var at villaksforvaltningen må legge vekk myten om unike og genetisk rene elvestammer. En relativt høy prosent av gytelaksen streifer mellom elver, og legger sine egg i andre reir enn hjemmeelva. Genetiske forskjeller mellom norske elvestammer er små og uvesentlige. De store elvene er kildeelver som leverer genetisk materiale til mindre satellittelver, som derved unngår genetisk utarming. Det bevaringsgenetiske fokuset bør være å ta vare på de viktige kildeelvene. Bloggen om såkalte unike laksestammer (http://www.aquablogg.no/stedegne-unike-og-genetisk-rene-laksestammer-eksisterer-ikke/)…

Les mer Les mer

Forrige blogg fokuserte på streifing som årsak til genetisk likhet mellom elvestammer. De fleste undersøkelser av streifing har hittil dreid seg om å kartlegge hvor stor andel av gytelaksen som eksporteres fra ei elv til andre elver. En kanskje viktigere problemstilling er å finne ut hvor mange «fremmedlaks» som bidrar til gytingen i importerende elver. Når hensikten er å identifisere elver som tilhører samme metapopulasjon, bør vi også vite noe om hvor innvandrerne kommer fra. Ting tyder på at det…

Les mer Les mer

Miljødirektoratet skriver på sin hjemmeside Villaksportalen at hver enkelt laksebestand har genetiske sammensetninger som ikke kan gjenskapes, dersom de forsvinner. Denne vrangforestillingen har ligget til grunn for villaksforvaltningen i mange tiår, og blir sjeldent utfordret. Det foreligger nå så mange studier og observasjoner som slår i hjel denne myten, at det er på tide at dette temaet blir behandlet på en seriøs måte i forsknings- og forvaltningsmiljøene. Omfattende streifing av gytelaks mellom elver betyr at genetiske forskjeller viskes ut. Det…

Les mer Les mer

HI la i dag ut et oppslag på sin hjemmeside, der Kevin Glover presenterer nye analyser av genetisk introgresjon, populært kalt «genetisk forurensning» (http://www.imr.no/hi/nyheter/2018/mars/genetisk-pavirkning-laks). iLaks kommenterte budskapet om at lav til moderat andel rømt laks i elv fører til minimale genetiske endringer med å hevde at dette er oppsiktsvekkende (https://ilaks.no/ny-hi-modell-minimale-forandringer-fra-lav-til-moderat-andel-romt-laks-i-elv/). DN har et oppslag om saken (https://www.dn.no/nyheter/2018/03/18/1400/Havbruk/litt-romt-laks-ikke-noe-stort-problem), der de også intervjuer administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Ystmark sier han ikke har kjennskap til innholdet i rapporten fra…

Les mer Les mer

Robert Eriksson, administrerende direktør i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, skriver i en kronikk på iLaks.no i dag at Én rømt oppdrettslaks er én for mye. Hensikten er antakelig god. Han ønsker å fortelle allmennheten at lakseoppdrettere gjør så godt de kan med hensyn til å redusere forekomsten av rømt oppdrettslaks i elvene, og at innsatsen har gitt resultater. Problemet er at dette føyer seg inn i rekken av folk fra oppdrettsnæringen som ber om unnskyldning for at vi skader villaksen. Dermed…

Les mer Les mer

Nofima arrangerte 7.februar 2018 et seminar der noen av deltakerne i prosjektet QuantEscape2 presenterte foreløpige resultater. Hovedmålet med prosjektet er å tallfeste økologiske konsekvenser for villaksen av genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks. I prosjektet har forskerne undersøkt eventuelle fenotypiske endringer og funksjonelle genetiske endringer hos villaks. Seminaret avslørte stor faglig uenighet om konsekvensene av rømming. Ikke så farlig, sier Nofima. Bare steril oppdrettslaks kan redde villaksen, sier NINA og HI.

Det foregår for tiden en diskusjon i Bergens Tidende om nytten av å etablere en genbank for å ta vare på laksen i Hardangerfjordelvene. Her er det fremdeles restbestander av laks i de fleste elvene som historisk har hatt regelmessig oppgang av gytelaks. I flere elver er laksebestandene i god stand og økende. Hvorfor tror man at forsterkningsutsettinger av laks oppdrettet i genbank vil hjelpe Hardangerlaksen? Hva er det egentlig genbanktilhengerne ønsker å oppnå i Hardanger? Ta Eio som eksempel….

Les mer Les mer

En nylig publisert spansk studie rapporterer at laksens livshistorieegenskaper (fitness) blir endret av et opphold på bare 6 måneder i et klekkeri. Studien var basert på villaks fra 3 nordiberiske elver, som ble strøket og befruktet, og satt ut i elvene som nyklekt yngel. De kom tilbake fra sjøen med en gjennomsnittlig alder på 3 år. Sammenlignet med villaksen, hadde den tilbakevandrende klekkerilaksen vesentlig større streifing til andre elver, dårligere vekst og kondisjon, og avvikende beiteområde i havet. Genene kan…

Les mer Les mer

Det fanges stadig færre oppdrettslaks. I 2017 ble det funnet 5 rømte oppdrettslaks i et utvalg på 2481 laks fisket i 6 elver. Det var 0 rømte laks i 4 av de 6 elvene. Undersøkelser i andre deler av landet bekrefter inntrykket av at svært få oppdrettslaks finner veien opp i elver. Alt tyder på at såkalt genetisk forurensning er et fenomen som ikke lengre eksisterer.

Av og til glimter NINA til med å publisere inspirerende rapporter. I september 2017 kom en rapport om genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestanden i Altaelva. Her kan vi lese at yngel som er avkom etter krysninger mellom villaks og oppdrettslaks har mye dårligere overlevelse enn villaksyngel. Andel yngel med innslag av «oppdrettsgener» går drastisk ned fra 0+ til 1+ og videre til 2+. Slike observasjoner kan brukes til å måle relativ overlevelse i elvefasen mellom villaks og krysninger….

Les mer Les mer

I august kom det en NINA-rapport som hevder at det står dårlig til med raserenheten i 11 elver i indre del av Sognefjorden. Bakgrunnen for denne undersøkelsen med data innsamlet i 2016 er arbeidet med klassifisering av laksevassdragene i henhold til «kvalitetsnormen for ville laksebestander», der såkalt genetisk integritet er et av kvalitetselementene. Av 10 tidligere undersøkte elver i Sognefjorden ble 7 karakterisert som svært dårlig etter genetikkstatusen, 1 som dårlig og 2 som moderat. Dette er dårligere enn landsgjennomsnittet….

Les mer Les mer

I mars 2017 dukket det opp en artikkel publisert i Nature Ecology and Evolution som hevder at villaks som er genetisk påvirket av oppdrettslaks har en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden enn villaks uten oppdrettslaks i slektstreet. Ifølge forfatterne vil dette blant annet føre til at det blir færre storlaks i elvene, og at storlakselvene blir mer lik smålakselvene. Men faktisk har det blitt færre smålaks og flere mellom- og storlaks i studiens utvalg av storlakselver. Hva…

Les mer Les mer

Glover har vært ute og markedsført en review-artikkel som oppsummerer hva sentrale villaksforskere tenker om genetisk forurensning av villaksen. Artikkelen konkluderer med en opplisting av ting vi ikke vet, og hva vi bør vite mer om. Det pekes blant annet på at vi mangler dokumentasjon og kvantifisering av de biologiske konsekvensene av såkalt introgresjon av genvarianter med opphav i oppdrettslaks. Dessuten vet vi ikke nok til å definere tålegrenser for introgresjon. Til tross for dette sier Glover i et intervju…

Les mer Les mer