Fanget opp av
Kategori: Rømt oppdrettslaks

Rømt oppdrettslaks har svært lite skadepotensial

Rømt oppdrettslaks har svært lite skadepotensial

Oppfølgingsundersøkelser etter rømningsepisoder viser at svært få av rømlingene blir funnet igjen i elver, og at bare en liten andel av dem er gytemodne. Utfiskingstiltak fjerner de aller fleste av dem som blir funnet, slik at det bare i uhyre sjeldne tilfeller blir mer enn 1% oppdrettslaks igjen. Ettersom oppdrettslaks er selektert for sen kjønnsmodning, burde det ikke være egnet til å forundre at få rømlinger er gytemodne. De aller fleste rømlinger går til grunne i løpet av få måneder,…

Les mer Les mer

Rømningsrapport grønnvasker 75% av elvene

Rømningsrapport grønnvasker 75% av elvene

Den siste rapporten fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks ble nylig publisert. Det positive er at forfatterne faktisk innrømmer at problemet har blitt mindre. Det negative er at de enda ikke skjønner at 0-visjonen for påvirkning av villaksen allerede er oppnådd. Av 205 vurderte elver har de rødmalt 19 elver (mer enn 10% oppdrettslaks). Metoden som gir 9% røde elver heter årsprosent, og er høyst uvitenskapelig. En gjennomgang av de 19 røde elvene viser at forskerne bak rapporten underslår…

Les mer Les mer

Falsk alarm om rømt oppdrettslaks atter en gang

Falsk alarm om rømt oppdrettslaks atter en gang

Vi har nettopp hatt en ny runde med medieoppslag om de fryktelige skadevirkningene som rømt oppdrettslaks forårsaker. Som vanlig legger oppdrettsnæringens talspersoner seg flat, og bekrefter dermed at dette er et betydningsfullt miljøproblem. Når skal oppdretterne bli modige nok til å si det som det er: påstandene om at lus og rømt oppdrettslaks er en trussel mot vill laksefisk er løgn og forbannet dikt!

Villaksforskningens agenda

Villaksforskningens agenda

Villaksforskernes agitasjon mot oppdrettsnæringen bygger på 2 pilarer. Den første er påstanden om at oppdrettsnæringen er den viktigste trusselen mot villaksen. Den andre er at Norge er det viktigste villakslandet, og følgelig har Norge en spesiell, internasjonalt forankret forpliktelse til å verne norsk villaks. Kombinasjonen av internasjonal forpliktelse og oppdrettsskapt trussel er uimotståelig for politikere og andre med myndighet til å bevilge penger til forskning. Begge pilarene står på kvikkleire, og er i ferd med å rase sammen. Kan vi…

Les mer Les mer

Er bestandsreduksjoner årsak til genetiske endringer?

Er bestandsreduksjoner årsak til genetiske endringer?

En ny artikkel påviser en sammenheng mellom bestandsendringer hos laks og genetiske endringer. Forskerne har beregnet såkalt effektiv populasjonsstørrelse Ne (forklaring av Ne følger) for 172 bestander i Nord-Amerika og Europa, og fant at Ne i løpet av en 30-årsperiode var redusert i mer enn 60% av bestandene. En reduksjon av Ne kan indikere at den genetiske variasjonen har blitt mindre. Forfatterne mener at bestandene derfor har fått reduserte muligheter til å tilpasse seg miljøendringer. De konkluderte videre med at…

Les mer Les mer

Forsterkningsutsettinger og genbanker bør avvikles

Forsterkningsutsettinger og genbanker bør avvikles

I en nylig publisert artikkel påviser forskerfamilien Jonsson at klekkeriprodusert laks har svært liten suksess som foreldrefisk sammenlignet med villaks. Laks produsert i klekkeriet og utsatt som smolt produserte bare 19% så mange avkom som villaks, når de kom tilbake til hjemmeelva som gytelaks. Hvis dette fenomenet er allmenngyldig betyr det at forsterkningsutsettinger vil svekke villaksstammer over tid. I elver der det settes ut en stor andel klekkeriprodusert yngel og/eller smolt i forhold til det elvas villaks naturlig produserer, kan…

Les mer Les mer

Ny Guddalselv-studie med feil konklusjon

Ny Guddalselv-studie med feil konklusjon

En 8-årig studie fra Guddalselva sammenlignet hvordan det gikk med avkommet etter villaks, oppdrettslaks og krysninger av vill og oppdrett (hybrider) under naturlige forhold. Konklusjonen var at avkommet til rømt laks konkurrerer med villaksen om knappe næringsressurser i elva, og at rømt oppdrettslaks derfor reduserer produksjonen av villaks. Som vi skal se, er dette en grunnløs påstand. I tillegg heter det at arveegeneksapene til villaksen blir påvirket negativt av at rømt oppdrettslaks gyter med villaks. Godt mulig, men dette er…

Les mer Les mer

Hvor blir det av rømt oppdrettslaks?

Hvor blir det av rømt oppdrettslaks?

Mindre enn 0,1% av rømlingene fra de 2 store rømningsepisodene i Trøndelag i 2018 ble gjenfunnet i elver. Mest sannsynlig elimineres rømt oppdrettslaks ganske umiddelbart av predatorer, som følge av at avl har begrenset oppdrettslaksens fluktrespons i møtet med rovfisk, sel og hval. Den alternative hypotesen er at rømlingene sulter i hjel. I så fall vil dette ta lang tid. Vi skulle da forvente å finne igjen langt flere laks, spesielt i kilenøter i nærheten av lokaliteter med større rømninger….

Les mer Les mer

3 nye rapporter som viser at rømt oppdrettslaks ikke er et viktig problem

3 nye rapporter som viser at rømt oppdrettslaks ikke er et viktig problem

Blant 6628 laks fra 32 elver ble det funnet 59 rømte oppdrettslaks (0,9%). Dette er resultatet av 3 undersøkelser av nordnorske og midtnorske elver. Den gjennomsnittlige forekomsten av oppdrettslaks var altså 1,8 stk pr elv. Det er på tide at forskere og forvaltere forteller politikere og folk flest at rømt oppdrettslaks ikke lengre er en trussel mot villaksen. Det blir mindre og mindre rømt oppdrettslaks i elvene. I de aller fleste elvene er andel rømt oppdrettslaks langt under tiltaksgrensen på…

Les mer Les mer

Hvorfor tør ikke forskere snakke sant om rømt oppdrettslaks?

Hvorfor tør ikke forskere snakke sant om rømt oppdrettslaks?

Det er nå helt ubetydelige mengder oppdrettslaks som går opp i elvene. En re-analyse av data innsamlet for å beskrive andel oppdrettslaks i lakseelvene viser dette. Siden 2014 har det nasjonale gjennomsnittet for andel oppdrettslaks i elvene stupt. Årsaken er at oppdrettslaksens overlevelse etter rømning raskt går mot 0. Dette er en effekt av avl og domestisering, som betyr at rømlingene blir eliminert av predatorer. Den forrige blogg-artikkelen beskriver et forsvinnende lite antall rømt oppdrettslaks i elvene med referanse til…

Les mer Les mer

Rømt oppdrettslaks: faren over?

Rømt oppdrettslaks: faren over?

Det er nylig publisert to rapporter som viser at det nesten ikke finnes rømt oppdrettslaks i 8 undersøkte elver. 7 av dem er nasjonale laksevassdrag. Forskerne bak undersøkelsene tør selvfølgelig ikke si det med rene ord: nemlig at rømlinger ikke lengre er et problem for villaksen. Men forskningsstøtten øker for at rømt oppdrettslaks blir et stadig mindre problem. La oss for et øyeblikk se bort fra at rømlinger sannsynligvis aldri har vært en reell trussel mot villaksens genetiske integritet, og…

Les mer Les mer

Skrot kunstige genbanker, sats på naturens egen genbank

Skrot kunstige genbanker, sats på naturens egen genbank

Velmenende mennesker gjør ofte omsorgsfulle valg, som viser seg å forverre skaden på det man ønsker å ta vare på. Nå er det bevilget 70 mill kr til å bygge en genbank for Hardanger. I tillegg kommer driftsutgiftene, slik at vi i realiteten snakker om 2-300 mill kr om noen år. I 2016 var det bare 3 av 16 Hardangerelver som ikke nådde gytebestandsmålet sitt. De 3 elvene var Osa, Austrepollelva og Bondhuselva, som sannsynligvis aldri har hatt selvreproduserende laksebestander….

Les mer Les mer

Hva skjer i Målselva?

Hva skjer i Målselva?

Fisketelleren i Målselvfossen har passert 7000 laks ved utgangen av juli. Dette er ny rekord, med solid margin. Til samme tid i fjor viste telleren 4000. Ved sesongavslutningen i slutten av september 2017 hadde det gått opp drøyt 6000. Bestandene av laks og sjøaure har hatt stor framgang i Målselva de siste 25 årene, i samme periode som lakseoppdrett i Målselvfiskens nærmiljø og utvandringsrute har hatt kraftig vekst. Fylkesmannen i Troms, som er Miljødirektoratets forlengede arm, har hele tiden konsekvent…

Les mer Les mer

VRL med villedende rapport om genetisk status for villaksen

VRL med villedende rapport om genetisk status for villaksen

Tema i begge foregående artikler var at villaksforvaltningen må legge vekk myten om unike og genetisk rene elvestammer. En relativt høy prosent av gytelaksen streifer mellom elver, og legger sine egg i andre reir enn hjemmeelva. Genetiske forskjeller mellom norske elvestammer er små og uvesentlige. De store elvene er kildeelver som leverer genetisk materiale til mindre satellittelver, som derved unngår genetisk utarming. Det bevaringsgenetiske fokuset bør være å ta vare på de viktige kildeelvene. Bloggen om såkalte unike laksestammer (http://www.aquablogg.no/stedegne-unike-og-genetisk-rene-laksestammer-eksisterer-ikke/)…

Les mer Les mer

Streifende villaks – hvor mange innvandrere får elvene?

Streifende villaks – hvor mange innvandrere får elvene?

Forrige blogg fokuserte på streifing som årsak til genetisk likhet mellom elvestammer. De fleste undersøkelser av streifing har hittil dreid seg om å kartlegge hvor stor andel av gytelaksen som eksporteres fra ei elv til andre elver. En kanskje viktigere problemstilling er å finne ut hvor mange «fremmedlaks» som bidrar til gytingen i importerende elver. Når hensikten er å identifisere elver som tilhører samme metapopulasjon, bør vi også vite noe om hvor innvandrerne kommer fra. Ting tyder på at det…

Les mer Les mer

Stedegne, unike og genetisk rene laksestammer eksisterer ikke

Stedegne, unike og genetisk rene laksestammer eksisterer ikke

Miljødirektoratet skriver på sin hjemmeside Villaksportalen at hver enkelt laksebestand har genetiske sammensetninger som ikke kan gjenskapes, dersom de forsvinner. Denne vrangforestillingen har ligget til grunn for villaksforvaltningen i mange tiår, og blir sjeldent utfordret. Det foreligger nå så mange studier og observasjoner som slår i hjel denne myten, at det er på tide at dette temaet blir behandlet på en seriøs måte i forsknings- og forvaltningsmiljøene. Omfattende streifing av gytelaks mellom elver betyr at genetiske forskjeller viskes ut. Det…

Les mer Les mer

Er det oppsiktsvekkende at genetisk introgresjon har liten effekt?

Er det oppsiktsvekkende at genetisk introgresjon har liten effekt?

HI la i dag ut et oppslag på sin hjemmeside, der Kevin Glover presenterer nye analyser av genetisk introgresjon, populært kalt «genetisk forurensning» (http://www.imr.no/hi/nyheter/2018/mars/genetisk-pavirkning-laks). iLaks kommenterte budskapet om at lav til moderat andel rømt laks i elv fører til minimale genetiske endringer med å hevde at dette er oppsiktsvekkende (https://ilaks.no/ny-hi-modell-minimale-forandringer-fra-lav-til-moderat-andel-romt-laks-i-elv/). DN har et oppslag om saken (https://www.dn.no/nyheter/2018/03/18/1400/Havbruk/litt-romt-laks-ikke-noe-stort-problem), der de også intervjuer administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Ystmark sier han ikke har kjennskap til innholdet i rapporten fra…

Les mer Les mer

Robert Eriksson med selvskudd i foten

Robert Eriksson med selvskudd i foten

Robert Eriksson, administrerende direktør i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, skriver i en kronikk på iLaks.no i dag at Én rømt oppdrettslaks er én for mye. Hensikten er antakelig god. Han ønsker å fortelle allmennheten at lakseoppdrettere gjør så godt de kan med hensyn til å redusere forekomsten av rømt oppdrettslaks i elvene, og at innsatsen har gitt resultater. Problemet er at dette føyer seg inn i rekken av folk fra oppdrettsnæringen som ber om unnskyldning for at vi skader villaksen. Dermed…

Les mer Les mer

QuantEscape2 mener at genetisk forurensning er lett å reparere

QuantEscape2 mener at genetisk forurensning er lett å reparere

Nofima arrangerte 7.februar 2018 et seminar der noen av deltakerne i prosjektet QuantEscape2 presenterte foreløpige resultater. Hovedmålet med prosjektet er å tallfeste økologiske konsekvenser for villaksen av genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks. I prosjektet har forskerne undersøkt eventuelle fenotypiske endringer og funksjonelle genetiske endringer hos villaks. Seminaret avslørte stor faglig uenighet om konsekvensene av rømming. Ikke så farlig, sier Nofima. Bare steril oppdrettslaks kan redde villaksen, sier NINA og HI.

Er genbank for Hardangerelvene et skadelig tiltak?

Er genbank for Hardangerelvene et skadelig tiltak?

Det foregår for tiden en diskusjon i Bergens Tidende om nytten av å etablere en genbank for å ta vare på laksen i Hardangerfjordelvene. Her er det fremdeles restbestander av laks i de fleste elvene som historisk har hatt regelmessig oppgang av gytelaks. I flere elver er laksebestandene i god stand og økende. Hvorfor tror man at forsterkningsutsettinger av laks oppdrettet i genbank vil hjelpe Hardangerlaksen? Hva er det egentlig genbanktilhengerne ønsker å oppnå i Hardanger? Ta Eio som eksempel….

Les mer Les mer

Tilbake