Aquablogg

Oppfølgingsundersøkelser etter rømningsepisoder viser at svært få av rømlingene blir funnet igjen i elver, og at bare en liten andel av dem er gytemodne. Utfiskingstiltak fjerner de aller fleste av dem som blir funnet, slik at det bare i uhyre sjeldne tilfeller blir mer enn 1% oppdrettslaks igjen. Ettersom oppdrettslaks er selektert for sen kjønnsmodning, burde det ikke være egnet til å forundre at få rømlinger er gytemodne. De aller fleste rømlinger går til grunne i løpet av få måneder,…

Les mer Les mer

Den siste rapporten fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks ble nylig publisert. Det positive er at forfatterne faktisk innrømmer at problemet har blitt mindre. Det negative er at de enda ikke skjønner at 0-visjonen for påvirkning av villaksen allerede er oppnådd. Av 205 vurderte elver har de rødmalt 19 elver (mer enn 10% oppdrettslaks). Metoden som gir 9% røde elver heter årsprosent, og er høyst uvitenskapelig. En gjennomgang av de 19 røde elvene viser at forskerne bak rapporten underslår…

Les mer Les mer

Vi har nettopp hatt en ny runde med medieoppslag om de fryktelige skadevirkningene som rømt oppdrettslaks forårsaker. Som vanlig legger oppdrettsnæringens talspersoner seg flat, og bekrefter dermed at dette er et betydningsfullt miljøproblem. Når skal oppdretterne bli modige nok til å si det som det er: påstandene om at lus og rømt oppdrettslaks er en trussel mot vill laksefisk er løgn og forbannet dikt!

En ny artikkel påviser en sammenheng mellom bestandsendringer hos laks og genetiske endringer. Forskerne har beregnet såkalt effektiv populasjonsstørrelse Ne (forklaring av Ne følger) for 172 bestander i Nord-Amerika og Europa, og fant at Ne i løpet av en 30-årsperiode var redusert i mer enn 60% av bestandene. En reduksjon av Ne kan indikere at den genetiske variasjonen har blitt mindre. Forfatterne mener at bestandene derfor har fått reduserte muligheter til å tilpasse seg miljøendringer. De konkluderte videre med at…

Les mer Les mer

Mindre enn 0,1% av rømlingene fra de 2 store rømningsepisodene i Trøndelag i 2018 ble gjenfunnet i elver. Mest sannsynlig elimineres rømt oppdrettslaks ganske umiddelbart av predatorer, som følge av at avl har begrenset oppdrettslaksens fluktrespons i møtet med rovfisk, sel og hval. Den alternative hypotesen er at rømlingene sulter i hjel. I så fall vil dette ta lang tid. Vi skulle da forvente å finne igjen langt flere laks, spesielt i kilenøter i nærheten av lokaliteter med større rømninger….

Les mer Les mer

Blant 6628 laks fra 32 elver ble det funnet 59 rømte oppdrettslaks (0,9%). Dette er resultatet av 3 undersøkelser av nordnorske og midtnorske elver. Den gjennomsnittlige forekomsten av oppdrettslaks var altså 1,8 stk pr elv. Det er på tide at forskere og forvaltere forteller politikere og folk flest at rømt oppdrettslaks ikke lengre er en trussel mot villaksen. Det blir mindre og mindre rømt oppdrettslaks i elvene. I de aller fleste elvene er andel rømt oppdrettslaks langt under tiltaksgrensen på…

Les mer Les mer

Det er nå helt ubetydelige mengder oppdrettslaks som går opp i elvene. En re-analyse av data innsamlet for å beskrive andel oppdrettslaks i lakseelvene viser dette. Siden 2014 har det nasjonale gjennomsnittet for andel oppdrettslaks i elvene stupt. Årsaken er at oppdrettslaksens overlevelse etter rømning raskt går mot 0. Dette er en effekt av avl og domestisering, som betyr at rømlingene blir eliminert av predatorer. Den forrige blogg-artikkelen beskriver et forsvinnende lite antall rømt oppdrettslaks i elvene med referanse til…

Les mer Les mer

Det er nylig publisert to rapporter som viser at det nesten ikke finnes rømt oppdrettslaks i 8 undersøkte elver. 7 av dem er nasjonale laksevassdrag. Forskerne bak undersøkelsene tør selvfølgelig ikke si det med rene ord: nemlig at rømlinger ikke lengre er et problem for villaksen. Men forskningsstøtten øker for at rømt oppdrettslaks blir et stadig mindre problem. La oss for et øyeblikk se bort fra at rømlinger sannsynligvis aldri har vært en reell trussel mot villaksens genetiske integritet, og…

Les mer Les mer

Velmenende mennesker gjør ofte omsorgsfulle valg, som viser seg å forverre skaden på det man ønsker å ta vare på. Nå er det bevilget 70 mill kr til å bygge en genbank for Hardanger. I tillegg kommer driftsutgiftene, slik at vi i realiteten snakker om 2-300 mill kr om noen år. I 2016 var det bare 3 av 16 Hardangerelver som ikke nådde gytebestandsmålet sitt. De 3 elvene var Osa, Austrepollelva og Bondhuselva, som sannsynligvis aldri har hatt selvreproduserende laksebestander….

Les mer Les mer

Tema i begge foregående artikler var at villaksforvaltningen må legge vekk myten om unike og genetisk rene elvestammer. En relativt høy prosent av gytelaksen streifer mellom elver, og legger sine egg i andre reir enn hjemmeelva. Genetiske forskjeller mellom norske elvestammer er små og uvesentlige. De store elvene er kildeelver som leverer genetisk materiale til mindre satellittelver, som derved unngår genetisk utarming. Det bevaringsgenetiske fokuset bør være å ta vare på de viktige kildeelvene. Bloggen om såkalte unike laksestammer (http://www.aquablogg.no/stedegne-unike-og-genetisk-rene-laksestammer-eksisterer-ikke/)…

Les mer Les mer

Forrige blogg fokuserte på streifing som årsak til genetisk likhet mellom elvestammer. De fleste undersøkelser av streifing har hittil dreid seg om å kartlegge hvor stor andel av gytelaksen som eksporteres fra ei elv til andre elver. En kanskje viktigere problemstilling er å finne ut hvor mange «fremmedlaks» som bidrar til gytingen i importerende elver. Når hensikten er å identifisere elver som tilhører samme metapopulasjon, bør vi også vite noe om hvor innvandrerne kommer fra. Ting tyder på at det…

Les mer Les mer

Miljødirektoratet skriver på sin hjemmeside Villaksportalen at hver enkelt laksebestand har genetiske sammensetninger som ikke kan gjenskapes, dersom de forsvinner. Denne vrangforestillingen har ligget til grunn for villaksforvaltningen i mange tiår, og blir sjeldent utfordret. Det foreligger nå så mange studier og observasjoner som slår i hjel denne myten, at det er på tide at dette temaet blir behandlet på en seriøs måte i forsknings- og forvaltningsmiljøene. Omfattende streifing av gytelaks mellom elver betyr at genetiske forskjeller viskes ut. Det…

Les mer Les mer

HI la i dag ut et oppslag på sin hjemmeside, der Kevin Glover presenterer nye analyser av genetisk introgresjon, populært kalt «genetisk forurensning» (http://www.imr.no/hi/nyheter/2018/mars/genetisk-pavirkning-laks). iLaks kommenterte budskapet om at lav til moderat andel rømt laks i elv fører til minimale genetiske endringer med å hevde at dette er oppsiktsvekkende (https://ilaks.no/ny-hi-modell-minimale-forandringer-fra-lav-til-moderat-andel-romt-laks-i-elv/). DN har et oppslag om saken (https://www.dn.no/nyheter/2018/03/18/1400/Havbruk/litt-romt-laks-ikke-noe-stort-problem), der de også intervjuer administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Ystmark sier han ikke har kjennskap til innholdet i rapporten fra…

Les mer Les mer

Robert Eriksson, administrerende direktør i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, skriver i en kronikk på iLaks.no i dag at Én rømt oppdrettslaks er én for mye. Hensikten er antakelig god. Han ønsker å fortelle allmennheten at lakseoppdrettere gjør så godt de kan med hensyn til å redusere forekomsten av rømt oppdrettslaks i elvene, og at innsatsen har gitt resultater. Problemet er at dette føyer seg inn i rekken av folk fra oppdrettsnæringen som ber om unnskyldning for at vi skader villaksen. Dermed…

Les mer Les mer

Nofima arrangerte 7.februar 2018 et seminar der noen av deltakerne i prosjektet QuantEscape2 presenterte foreløpige resultater. Hovedmålet med prosjektet er å tallfeste økologiske konsekvenser for villaksen av genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks. I prosjektet har forskerne undersøkt eventuelle fenotypiske endringer og funksjonelle genetiske endringer hos villaks. Seminaret avslørte stor faglig uenighet om konsekvensene av rømming. Ikke så farlig, sier Nofima. Bare steril oppdrettslaks kan redde villaksen, sier NINA og HI.

Det foregår for tiden en diskusjon i Bergens Tidende om nytten av å etablere en genbank for å ta vare på laksen i Hardangerfjordelvene. Her er det fremdeles restbestander av laks i de fleste elvene som historisk har hatt regelmessig oppgang av gytelaks. I flere elver er laksebestandene i god stand og økende. Hvorfor tror man at forsterkningsutsettinger av laks oppdrettet i genbank vil hjelpe Hardangerlaksen? Hva er det egentlig genbanktilhengerne ønsker å oppnå i Hardanger? Ta Eio som eksempel….

Les mer Les mer