Seksjonssjef Kasper Løberg Tangen i Mattilsynets seksjon for fiskehelse og fiskevelferd kom hjem fra et besøk i Chile med den gode nyheten at dødeligheten for laks i sjøfasen var ca 10% i Chile mot drøyt 14% i Norge. Han hadde mye å tenke på, sa han til Intrafish. Han burde tenke at Mattilsynet selv har vært med på å skape den høye dødeligheten i Norge, ved å være ukritisk tilsynsmyndighet for overholdelse av den selsomme lusegrensa på 0,5/0,2. Lusegrensa er oppfunnet for å beskytte villaks og sjøaure, men effekten er størst for budsjettene til villaksforskning og tilsynsmyndigheter. Villfisken trenger ikke beskyttelse mot lus, men mot laksefiskere og overbeskatning. Oppdrettsfisken trenger beskyttelse mot avlusning.

Beskytte villfisk eller oppdrettsfisk?

I Chile finnes det ikke stedegne villaksbestander som trenger beskyttelse. Forvaltningen er derfor innrettet på biosikkerhet, produksjonshelse og kontroll med smitte mellom oppdrettsanlegg. Chile har følgelig unnet seg en lusegrense på 3 voksne hunnlus med eggstrenger. Overskrides denne grensa, blir anlegget klassifisert som et høydispersjonsanlegg. De har funnet ut at det ikke er høy risiko for epidemisk spredning av lusesmitte mellom oppdrettsanlegg på dette nivået. Derfor avluses fisken bare noen få ganger i løpet av en produksjonssyklus. Resultatet er kraftig redusert dødelighet. At den likevel er så høy som 10%, skyldes at chilenerne har et vedvarende problem med bakteriesykdommer.

Det er to ulike lusearter vi har å stri med i Norge og Chile, men funksjonsmessig er de ikke helt ulike. I Norge er det aldri gjort forsøk på å finne ut om det finnes en grense for lakselus som utløser uakseptabel risiko for oppdrettsfisken.

Hvordan er det i andre land?

Også Skottland har færre regelverksutløste behandlinger enn Norge. Her utløses såkalt økt myndighetsoppfølging ved 2 eller flere hunnlus, mens inngrepsnivået er 6 eller flere. Færøyenes grenseverdi er 1 voksen hunnlus, men 0,5 om våren; hvorfor vites ikke. Grensa er 2,4 bevegelige lus i utvandringsperioden mars–juni i Canada/BC.

Dødeligheten er lavest i Færøyene med 7-9%, og høyest i Skottland og BC med 15-25%. Skottland og BC sliter begge med komplekse gjellesykdommer og alger, og spesielt BC har utfordringer med høye vanntemperaturer og lave oksygenverdier.

Det ville være et interessant eksperiment å innføre en lusegrense på 3 voksne hunnlus i Norge. Det vil ganske sikkert få en stor effekt på dødeligheten, og like sikkert ingen effekt for villfisken. Den mislykkete trafikklysforvaltningen i Norge har ikke gitt påviselige forskjeller for villfisken i røde og grønne områder, men sammenhengen mellom behandlingshyppighet og dødelighet er ganske klar. Canada/BC innførte store forbudssoner mot lakseoppdrett for flere år siden, og villfisken har like mye lus nå som før[1].

Her er det mye å tenke på for seksjonssjef Tangen, som kanskje kunne starte med å finne fram mer detaljert statistikk for behandlingsindusert dødelighet i ulike land. Det er egentlig en skandale at behandlingsrelatert risiko ikke har vært et fokusområde for tilsynsmyndighetene.

 

[1] https://www.aquablogg.no/opphor-av-oppdrett-ga-ikke-mindre-lus-pa-villsmolt/