Aquablogg

NINA har nylig publisert en studie som viser at bruken av genbanker har medført oppformering av villaks med innslag av arvemateriale fra oppdrettslaks. Årsaken er at opphavskontrollen av stamlaksen ikke var basert på gode nok metoder før 2014. Utvalgt stamlaks som ble brukt i genbankene hadde derfor rømt oppdrettslaks i stamtreet. Den publiserte rapporten gjelder Vossolaksen, men problemet er felles for all laks i genbankene. De har altså medvirket til å spre genetisk forurensning til villaksen i de mer enn…

Les mer Les mer

HI-forskerne Monica Solberg og Kevin Glover publiserte en kronikk i Dagens Næringsliv 23.02.2024, der de stiller spørsmålet om rømt laks fremdeles er en trussel. Svaret de gir er at skaden allerede har skjedd, men at det kan hende naturlig seleksjon over tid kan rense villaksen for «oppdrettsgener». Det virker som reneste U-svingen når HI utstyrer ordet trussel med et spørsmålstegn, og forteller at de skal måle renseeffekten av naturlig seleksjon.

NINA publiserte nylig en oppdatering av genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander, 3 år etter den forrige. Dette utløste atter en gang alarmistiske oppslag i en rekke medier. Prosjektleder Kjetil Hindar har latt seg intervjue, og sier at påvirket villaks forandrer egenskaper: de vokser fortere i ferskvann og går yngre ut i sjøen. De vokser fortere i havet og kommer yngre tilbake til elvene. Laksen blir etter sigende færre i antall og mindre i størrelse. Vi inviteres til…

Les mer Les mer

HI har nylig publisert rømningsrapporten for 2022. Observasjonen er at det nå nesten ikke går opp rømt oppdrettslaks i elvene. De uveide gjennomsnittene av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket var 1,2% og i høstfisket 4,4%. Høstfisket er målrettet mot rømlinger og foregår på kjente oppsamlingssteder for rømlinger. Av totalt 195 undersøkte elver ble 168 vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (< 4%), i 8 vassdrag ble innslaget vurdert som høyt (> 10%), og i de resterende…

Les mer Les mer

HI-forskere har nylig publisert en artikkel om laksens utvikling i Etneelva i Hardanger. Konklusjonen er at laksen oppviser høy grad av plastisitet i sin tilpasning til miljøet. Dette setter hypotesen om en genetisk basis for lokal tilpasning i spill. Dogmet om unike genressurser i hver elv ligger til grunn for villaksforvaltningen, og er årsaken til at eliminering av genetisk forurensning fra rømt oppdrettslaks har blitt et forvaltningsmål. Det vitenskapelige råd for lakseforvaltning rangerer som kjent rømt oppdrettslaks og lus som…

Les mer Les mer

Introgresjon er det akademiske kodeordet som brukes om genetisk forurensning. Ordet inngår i tittelen på en artikkel skrevet av 29 forfattere fra 10 institutter: Natural and anthropogenic drivers of escaped farmed salmon occurrence and introgression into wild Norwegian Atlantic salmon populations. «Alle» er med, så vi får anta at dette er siste nytt og state-of-the-art fra forskningen omkring genetisk påvirkning av villaks fra rømt oppdrettslaks. Det viser seg at forskerne hadde lite nytt å melde. De fant at det er…

Les mer Les mer

I årets Risikorapport spiller HI opp en artikkel fra 2017 som det empiriske beviset på at innkrysning av rømt oppdrettslaks er en trussel mot villaksen. Angivelig har denne artikkelen for første gang dokumentert endringer i livshistorietrekk hos villaks som følge av genetisk forurensing forårsaket av rømt oppdrettslaks. Observerte endringer skal være at laksebestandene i storlakselver blir mer lik smålakselver, fordi det blir færre storlaks og flere smålaks. Hvis det var korrekt, kunne vi bli enige om at det ville være…

Les mer Les mer

En nylig publisert Norce-studie basert på drivtellinger ga ingen svar på hvorfor noen elver tiltrekker seg mange rømlinger mens andre ikke gjør det. Forskerne bak studien var imidlertid fornøyde med modellen de konstruerte. Den hadde en prediktiv evne på 40%. Altså bom i 60% av tilfellene, som er dårligere enn terningkast. Med frekkhetens nådegave hevder de likevel at modellen vil hjelpe offentlig forvaltning med å fastsette tålegrenser for lakseoppdrett. De slenger like godt på en propagandistisk påstand om at løsningen…

Les mer Les mer

Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) har nylig publisert en rapport om gytebestanden av laks og sjøaure i 92 elver (se https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2657851). Oppdraget ble gitt av Miljødirektoratet til et konsortium av forskningsmiljø som arbeider med villaks, og skal gjennomføres over tre år i perioden 2019-2021. Det er data for 2019 som nå er offentliggjort.   Det ble registrert 51.755 villaks og 274 oppdrettslaks i gytetiden i disse 92 elvene. Det gjennomsnittlige innslaget var altså 0,53%.

De norske avlsprogrammene har ført til at rømt oppdrettslaks gradvis mister evnen til å krysse seg med villaks. Derfor vil den ikke greie å påvirke villaksen genetisk. 0-visjonen for påvirkning kan være like om hjørnet, eller er kanskje allerede oppnådd. Dette følger av observasjoner gjort i et FHF-finansiert prosjekt, som sammenlignet de genotypiske signaturene til de fire avlspopulasjonene med rømt oppdrettslaks som vandrer opp i elvene. Det viste seg at rømlingene som ble fanget i elvene hadde en genetisk sammensetning…

Les mer Les mer

Oppfølgingsundersøkelser etter rømningsepisoder viser at svært få av rømlingene blir funnet igjen i elver, og at bare en liten andel av dem er gytemodne. Utfiskingstiltak fjerner de aller fleste av dem som blir funnet, slik at det bare i uhyre sjeldne tilfeller blir mer enn 1% oppdrettslaks igjen. Ettersom oppdrettslaks er selektert for sen kjønnsmodning, burde det ikke være egnet til å forundre at få rømlinger er gytemodne. De aller fleste rømlinger går til grunne i løpet av få måneder,…

Les mer Les mer