Fanget opp av
Category: Villaks

Laksens farlige liv i havet

Laksens farlige liv i havet

Fra tid til annen har villaksforskerne interessert seg å finne ut om bifangst av laks i kommersielle havfiskerier har et omfang som målbart reduserer mengden laks som kommer tilbake til kysten på gytevandring. Atlantisk laks ble inkludert i ICES sin arbeidsgruppe for bifangst av beskyttede arter (WGBYC) først i 2025. Data fra arbeidsgruppen er enda ikke publisert. Gjennomgangen som følger konkluderer med at det kan dreie seg om hundretusenvis av individer for nordøstatlantisk laks. På toppen kommer stor predasjon i…

Les mer Les mer

Systematisk underdimensjonert GBM, 5 års fredning må til

Systematisk underdimensjonert GBM, 5 års fredning må til

Årsaken til at villaksen strever noen steder er at det stadig foregår en overbeskatning av villaksen i Norge. Hvis GBM er satt for lavt, vil oppnåelse av GBM være selve mekanismen som fører til at laksen beskattes for hardt. GBM-tallene er beregnet ut fra såkalte SR-modeller, der grunnidéen er at det finnes et maksimumspunkt for antall egg som gytes. Flere egg enn dette vil ikke øke produksjonen av smolt, fordi tetthetsavhengig dødelighet da setter inn og reduserer antall yngel/smolt ned…

Les mer Les mer

Oppdrett i strid med laksens biologi og økologiske tilpasninger

Oppdrett i strid med laksens biologi og økologiske tilpasninger

Denne artikkelen ble først publisert på iLaks.no 4.november 2025. Den er skrevet sammen med professor emeritus Jan Raa. Vi forklarer hvorfor oppdrettslaksen underpresterer i forhold til villaks. Til tross for at vi er i avlsgenerasjon 15, vokser villaksen fortsatt raskere i havet enn oppdrettslaksen i merdene. Det er altså åpenbart at lakseoppdrett drives feil. Vi peker på at utfordringen ikke er valg av merdteknologi (lukket eller åpen), men at vi bruker metoder som skader fisken både i ferskvannsfasen og sjøfasen.

Smolten blir spist, ikke drept av lus

Smolten blir spist, ikke drept av lus

En ny artikkel skrevet av forskere ved Norce forteller at 76% av utvandrende smolt fra elvene i Osterfjorden (bl.a. Vosso) blir spist opp før de kommer seg ut til Nordhordlandsbrua nær kysten. Ingen smolt satt ut i de indre delene av fjorden overlevde til de kom dit, mens det var bedre overlevelse for smolt utsatt mindre enn 20 km fra brua. Førsteforfatter av artikkelen er Knut Wiik Vollset, som i 2023 var førsteforfatter av en artikkel som påstod at tidligere…

Les mer Les mer

Villakskollaps på gang i Finnmark

Villakskollaps på gang i Finnmark

Det vitenskapelige råd for lakseforvaltning har nylig levert en rapport om utviklingen til Tanalaksen, som beskriver det som burde vært åpenbart for 10-20 år siden: kollapsen skyldes at nedfiskingen fikk foregå for lenge. Men VRL har enda ikke oppdaget at det samme er i ferd med å skje i de fleste elvene i Finnmark. Nedgangen målt som fangst startet i 2015. Tana unntatt, så er reduksjonen i elvefangsten på over 60% i perioden 2015-2024. Forvaltningen av Finnmarkslaksen er en historie…

Les mer Les mer

Ekspertskjønn tar kvelertak på vitenskapen

Ekspertskjønn tar kvelertak på vitenskapen

En kanadisk artikkel om villakskollaps i oppdrettssonen på Newfoundland benytter ekspertvurdering som målemetode for grad av påvirkning, og ender opp med å konkludere at luseindusert dødelighet er den viktigste årsaken til kollapsen. Skjønn og synsing har blitt den foretrukne metoden overalt der det forskes på samspillet mellom villaks og oppdrettslaks. Skotter og kanadiere henviser til Norge som inspirerende foregangsland. Norsk forskning og trafikklyssystemet (TLS) framstilles som selveste gullstandarden for hvor vellykket denne metoden er. Metoden ble tatt i bruk av…

Les mer Les mer

Requiem for Salmo salar i Tana

Requiem for Salmo salar i Tana

Status og utvikling for Tanalaksen er bekmørk. Tana er den suverent viktigste lakseelva i Norge, og har vært en bærebjelke for laksefisket i elv og sjø. Kollapsen for Tanalaksen skyldes ene og alene overbeskatning, og er derfor en forvaltningsskandale. Det begynte å demre for villaksforskerne og forvalterne at det var i ferd med å gå galt i Tana allerede tidlig på 2000-tallet, men bremsene på laksefisket ble ikke satt på før i 2021. Rapporten som la grunnlaget for GBM-basert forvaltning…

Les mer Les mer

Kunsten å lyve med statistikk

Kunsten å lyve med statistikk

Da Aftenposten skulle presentere en gladnyhet om godt laksefiske i elvene i år, utstyrte de artikkelen med et grafisk bilde som viser at antall oppfisket og avlivet laks i 2021 hadde sunket til 30% av antallet i 2000. Folk flest oppfatter dette som at villaksen er i kritisk tilbakegang. Meldingen var at et godt lakseår er vel og bra, men trenden er at det går nedenom og hjem. Dette føyer seg inn i rekken av artikler Aftenposten har publisert de…

Les mer Les mer

NORCE med data om Vosso som ikke støtter konklusjonen

NORCE med data om Vosso som ikke støtter konklusjonen

Norce sin nye rapport om Vosso-prosjektet konkluderer forutsigbart med at Vossolaksen plages mest av lus og genetisk forurensing. Begrunnelsen for denne konklusjonen må være behovet for indre lutring, for hvis forskerne skulle finne på å ta sine egne observasjoner alvorlig, ville konklusjonen bli at lus og genetikk har fint lite med Vossolaksens misære å gjøre. Vi har ingen opplysninger om hva forskningen har kostet, men det er ikke urimelig å tenke at pengene kunne vært bedre anvendt til innkjøp av…

Les mer Les mer

Hvorfor har villaksen kollapset på de britiske øyer?

Hvorfor har villaksen kollapset på de britiske øyer?

ICES beregner en produktivitets-parameter som måler hvor stor andel av lagte egg som blir til laks i havet pr 1.januar, 6-8 måneder etter at smolten vandrer ut fra elvene, altså noen år etter eggdeponeringen. Produktiviteten er nesten 3 ganger bedre for norsk laks enn for irsk og skotsk laks. Likevel er gjenfangsten av merket laksesmolt høyere på de britiske øyer enn i Norge. Det betyr at overlevelsen til britisk smolt under beitevandringen i havet er bedre enn for norsk smolt….

Les mer Les mer

Villaksmodellen trenger revisjon

Villaksmodellen trenger revisjon

Hvor mange smolt må gå ut fra norske elver for å gi et innsig mot kysten på 500.000 voksenlaks? Dette er innsigsestimatet VRL har operert med de siste årene. Stadig vekk hører vi tallene 10 millioner utvandrende smolt, 95% dødelighet i havet og 500.000 tilbakevandrere. Dette sørger for et laksefiskeri på ca 200.000 og rekrutterer gytebestanden med ca 300.000 laks. I denne bloggartikkelen skal vi benytte en enkel regnemodell for å se på konsekvensene av ulike antakelser og påstander. Er…

Les mer Les mer

Kan vi stole på disse folka?

Kan vi stole på disse folka?

Artsdatabanken har rødlistet villaksen, til tross for fin framgang de 3 siste laksegenerasjonene. I Norge er det særlig Tanalaksen som er truet. Kollapsen i Tana skyldes ene og alene nedfisking av bestanden. Norske myndigheter tillot nedfiskingen å fortsette i to tiår etter at det ble klart at beskatningen var alt for høy. Effekten av Tana-kollapsen er at innsiget av norsk laks hittil er redusert med ca 125.000 laks eller 500 tonn pr år. I gode, gamle dager bidro Tana med…

Les mer Les mer

Fritidsfiske i sjøen – lovlig, urapportert, uregulert og bestandsregulerende

Fritidsfiske i sjøen – lovlig, urapportert, uregulert og bestandsregulerende

Aquabloggen har flere ganger omtalt mangelen på sikker kunnskap om hvor mye laks og sjøaure som fiskes i sjøen av fritidsfiskere. Eldre intervjuundersøkelser tyder på at det ble fisket minst like mye i sjøen som i elvene. På toppen av et stort og udokumentert sjølaksefiske, avslørte disse undersøkelsene også omfattende underrapportering fra elvefiskerne. En studie av fritidsfisket i sjøen med internasjonal koordinering ble gjennomført i 2017-2019. Det har så langt blitt publisert en rapport om folks fiskevaner. Fangstdata er enda…

Les mer Les mer

Artsdatabanken på villspor med villaks

Artsdatabanken på villspor med villaks

Ifølge Artsdatabanken er norsk villaks kandidat for rødlisting. Begrunnelsen er kriterium A2, som er bestandsreduksjon de siste 10 år/3 generasjoner. Faktum er at norsk villaks har hatt bestandsvekst de siste 14år/3 generasjoner. Regner vi inn mankoen som sammenbruddet i Tana har skapt, er realiteten at innsiget til de øvrige norske elvene har økt med 200.000 laks de siste 20 årene, tilsvarende omtrent 50% økning. I gjennomsnitt ble det fisket og avlivet 158.000 laks pr år de siste 10 årene. Hvordan…

Les mer Les mer

Norsk villaks i framgang – tilbakegang i alle andre land

Norsk villaks i framgang – tilbakegang i alle andre land

Flere artikler her på bloggen har påvist framgang for norsk villaks de siste par 10-årene. Visse eksperter mener likevel at laksen er i ferd med å gå nedenom og hjem. Vi har fått vite at det er den dødbringende lakselusa som har skylda. Det faller ikke ekspertene inn å teste hypotesen om at luseindusert dødelighet faktisk påvirker årsklassestyrken til villaksen. Den er saligkåret til et dogme som er selveste grunnsteinen i Trafikklysordningen. Paradokset er at Norge er landet med mest…

Les mer Les mer

Atlantisk laks fra 100 millioner til 3?

Atlantisk laks fra 100 millioner til 3?

Den store fortellingen om atlantisk laks starter i romersk tid. Allerede i middelalderen gikk det hardt ut over laksen. Årsaken var etablering av fangstanlegg og vannmøller som stoppet oppgangen til de viktigste gyteområdene i de store lakseelvene på kontinentet og de britiske øyer. Rovfiske i estuariene bidro til nedgangen. Det gikk fra vondt til verre da industrialiseringen utryddet laksen i de fleste av de klassiske elvene i perioden 1850-1950. Den lille fortellingen handler om det lille sammenbruddet som kom i…

Les mer Les mer

Studie: ubetydelig genetisk forskjell på villaksstammer

Studie: ubetydelig genetisk forskjell på villaksstammer

En lite omtalt Nofima-rapport beskriver at det gjennomsnittlige slektskapet mellom laks fra Driva var bare marginalt høyere enn mellom Driva-laksen på den ene siden og Eira/Surna/Toåa-laksen på den andre siden. Forfatterne skriver at dette tyder på betydelig utveksling av genetisk materiale ved streifing av fisk mellom Driva, Eira, Surna og Toåa. Rapporten fortjener oppmerksomhet av flere grunner, men her skal vi framsnakke observasjonene som viser at laksestammer med unike genressurser umulig kan eksistere. Årsaken er laksens streife-atferd. Miljødirektoratet hevder kontrafaktisk…

Les mer Les mer

Ingen proporsjonalitet mellom smoltdødelighet og årsklassestyrke

Ingen proporsjonalitet mellom smoltdødelighet og årsklassestyrke

Et viktig premiss som ligger til grunn for trafikklysordningen er antakelsen om proporsjonalitet mellom luseindusert dødelighet under smoltutvandringen og årsklassestyrken målt som tilbakevandrende voksenlaks fra samme smoltkohort. Tanken er at dødeligheten under smoltutvandringen regulerer årsklassestyrken, følgelig hvor stort det høstbare overskuddet blir, og dermed hvordan bestandsutviklingen blir. Det vi kan slå fast er at det i alle fall ikke er proporsjonalitet mellom modellberegnet lusedødelighet og årsklassestyrken. Videre er det ingen proporsjonalitet mellom gytelaks som kommer tilbake etter en sjøvinter (1SV)…

Les mer Les mer

Simuleringer viser at lus påvirker bestandsutviklingen til villaks lite

Simuleringer viser at lus påvirker bestandsutviklingen til villaks lite

Denne artikkelen presenterer en regnemodell som simulerer effekten av luseindusert dødelighet. Modellen tar utgangspunkt i publisert litteratur om laksens dødelighet i ulike faser av sjøoppholdet. Utvandringen fra elvemunningen til laksen når kysten er perioden med størst dødelighet målt i antall. Men andel dødelighet er overraskende stor også i havbeitefasen, som er perioden fra det tidspunktet smolten som har overlevd utvandringen ankommer havet til den kommer tilbake til kysten på gytevandring. Modellen simulerer ulike nivå av ekstradødelighet som følge av luspåslag…

Les mer Les mer

Samme genetiske endringer påvist i regioner med og uten rømt oppdrettslaks

Samme genetiske endringer påvist i regioner med og uten rømt oppdrettslaks

Det er lett å bli forvirret av strømmen av publikasjoner om genetisk påvirkning av villaksbestander. I Norge er det sterkt fokus på effekter av rømt oppdrettslaks. Følgelig tolkes alle endringer som forårsaket av innkrysning av «oppdrettsgener», og som uønsket og skadelig. Nylig kom det en studie av baltisk laks i Sverige som påviste omtrent samme genetiske homogenisering mellom bestandene som tidligere er påvist i Norge. Her ble endringene satt i sammenheng med påvirkning fra forsterkningsutsettinger av klekkeriprodusert rogn, yngel og…

Les mer Les mer