Requiem for Salmo salar i Tana

Requiem for Salmo salar i Tana

Status og utvikling for Tanalaksen er bekmørk. Tana er den suverent viktigste lakseelva i Norge, og har vært en bærebjelke for laksefisket i elv og sjø. Kollapsen for Tanalaksen skyldes ene og alene overbeskatning, og er derfor en forvaltningsskandale. Det begynte å demre for villaksforskerne og forvalterne at det var i ferd med å gå galt i Tana allerede tidlig på 2000-tallet, men bremsene på laksefisket ble ikke satt på før i 2021. Rapporten som la grunnlaget for GBM-basert forvaltning…

Les mer Les mer

Vekst uten fôr: hva skjedde med camelinaolje?

Vekst uten fôr: hva skjedde med camelinaolje?

Skal lakseproduksjonen vokse, må det mer fôr til. Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at råstoffet må komme fra bærekraftige kilder, og i størst mulig grad skal det produseres i Norge. NCE Seafood Innovation presenterte nylig en rapport om mulige nye råstoff for framstilling av laksefôr. Konklusjonen var at det ikke er mye å hente fra nye kilder i perioden fram til 2030, og i alle fall ikke i Norge. I dag produseres 8% av råvarene i Norge, og andelen blir mindre…

Les mer Les mer

Hører genetisk forurensning av villaks fortiden til?

Hører genetisk forurensning av villaks fortiden til?

Introgresjon er det akademiske kodeordet som brukes om genetisk forurensning. Ordet inngår i tittelen på en artikkel skrevet av 29 forfattere fra 10 institutter: Natural and anthropogenic drivers of escaped farmed salmon occurrence and introgression into wild Norwegian Atlantic salmon populations. «Alle» er med, så vi får anta at dette er siste nytt og state-of-the-art fra forskningen omkring genetisk påvirkning av villaks fra rømt oppdrettslaks. Det viser seg at forskerne hadde lite nytt å melde. De fant at det er…

Les mer Les mer

Grunnrenta og omdømmet

Grunnrenta og omdømmet

Lanseringen av grunnrente på lakseoppdrett ga oss mange gøyale overskrifter. Regjeringen slokker lysene langs kysten. Det tas strupetak på Kyst- og Distrikts – Norge. Lakseriking raser: Vi har blitt lurt trill rundt. Hever kjøp av kapasitet etter forslaget om grunnrenteskatt. Skattebombe tar halve børsverdien. Investeringer vil nå flyttes ut av Norge. Grunnrenta er starten på nedbygginga av oppdrett. Ulltveit-Moe: – En gledens dag for det norske samfunnet. Fyrer av mot laksenæringen: På tide at de bidrar mer. Oppdrettsmilliardærene vil betale…

Les mer Les mer

Laks utnytter ikke fôret mer effektivt enn andre husdyr

Laks utnytter ikke fôret mer effektivt enn andre husdyr

Oppdrettsindustrien har publisert en rekke sammenligninger av effektiviteten i lakseoppdrett i forhold til landbrukets husdyr. Alle går i laksens favør med god margin. Slike sammenligninger er ikke så liketil å utføre som vi liker å tro. I denne artikkelen blir norsk oppdrettslaks sammenlignet med samla produksjon av husdyrprodukter i norsk landbruk. Resultatet er at samme mengde samfengt kraftfôr gir bare 8% mer animalsk protein i lakseoppdrett. Og tar vi i betraktning at storparten av kraftfôret som brukes av landbrukets husdyr…

Les mer Les mer

Kunsten å lyve med statistikk

Kunsten å lyve med statistikk

Da Aftenposten skulle presentere en gladnyhet om godt laksefiske i elvene i år, utstyrte de artikkelen med et grafisk bilde som viser at antall oppfisket og avlivet laks i 2021 hadde sunket til 30% av antallet i 2000. Folk flest oppfatter dette som at villaksen er i kritisk tilbakegang. Meldingen var at et godt lakseår er vel og bra, men trenden er at det går nedenom og hjem. Dette føyer seg inn i rekken av artikler Aftenposten har publisert de…

Les mer Les mer

HI med enda flere rapporter som viser at de feilinformerer om lus

HI med enda flere rapporter som viser at de feilinformerer om lus

HI har publisert rapporter fra to år med data om akustisk merket smolt fra to elver i Boknafjorden (Dirdalselva og Vikedalselva). Data viser stor dødelighet både i elv og under fjordvandringen ut til kysten. Mellom 64 og 85% forsvinner før smolten når fram til de ytterste lyttebøyene i fjordgapet. Fjordvandringen varer ca 5 dager. Eventuell lusepåført dødelighet har følgelig ingenting med det observerte frafallet å gjøre. Gitt at hydroakustisk merket fisk har normal atferd og overlevelse som er representativ for…

Les mer Les mer

NORCE med data om Vosso som ikke støtter konklusjonen

NORCE med data om Vosso som ikke støtter konklusjonen

Norce sin nye rapport om Vosso-prosjektet konkluderer forutsigbart med at Vossolaksen plages mest av lus og genetisk forurensing. Begrunnelsen for denne konklusjonen må være behovet for indre lutring, for hvis forskerne skulle finne på å ta sine egne observasjoner alvorlig, ville konklusjonen bli at lus og genetikk har fint lite med Vossolaksens misære å gjøre. Vi har ingen opplysninger om hva forskningen har kostet, men det er ikke urimelig å tenke at pengene kunne vært bedre anvendt til innkjøp av…

Les mer Les mer

Trafikklyssystem med styringsgruppe uten vilje til å styre

Trafikklyssystem med styringsgruppe uten vilje til å styre

Styringsgruppa for Trafikklyssystemet har levert en rapport, der de skriver at validering av metodene som benyttes til å estimere i hvilken grad lus påvirker bestandene av villaks ikke er en del av gruppas mandat. Vi må tolke dette som at de ikke bryr de seg om å overbevise oss om at det de driver med er vitenskap.  Eller er mandatet å stille akademiske titler til disposisjon for å autorisere offentlig sløseri? Den biten av luseforskninga de skal kvalitetssikre skal visstnok…

Les mer Les mer

Er lus på Vestlandet og overfiske i Tana samme fenomen?

Er lus på Vestlandet og overfiske i Tana samme fenomen?

I mai publiserte Vitenskapsrådet for lakseforvaltning (VRL) en rapport om effekter av predasjon på laks. Her skriver de klokt om predasjon som en mulig bestandsreduserende faktor, hvorfor predasjon normalt er lite viktig for bestandsutviklingen, og hvorfor det er svært vanskelig å øke bestandsstørrelsen ved å drive med predatorkontroll. VRL påpeker korrekt at predasjon er et vanskelig tema, ikke minst fordi predasjon gjerne skaper kompliserte samspill i økosystemet som det er vanskelig å forstå, og fordi det må skilles mellom selve…

Les mer Les mer

Vi har det bare bra, sier sjøauren i Hardanger

Vi har det bare bra, sier sjøauren i Hardanger

Luseforskerne ønsker ikke å måle den faktiske effekten av luseinfestasjon på vill laksefisk. Fantasifull modellering av hypotetisk dødelighet foretrekkes, for da kan alle slags påstander passere. Her kommer et forslag til den hjelpetrengende forskningsledelsen om å ta i bruk den enkleste av alle metoder. I Hardangerfjorden er det to forsøkselver (Etneelva og Guddalselva) med oppvandringsfeller som i prinsippet fanger all oppvandrende laks og sjøaure. I Guddalselva er det i tillegg en heldekkende nedvandringsfelle. Dataseriene fra begge elvene er nå så…

Les mer Les mer

Er trafikklyssystemet konstruert for å verne lusa?

Er trafikklyssystemet konstruert for å verne lusa?

Trafikklyssystemet (TLS) har tjent næringa godt, skriver Styringsgruppa for TLS, som er overrasket over at deler av næringa vil forvaltningssystemet til livs. De trenger ikke være overrasket. Som politisk håndverk er TLS bortimot genialt, fordi myndighetene her har lyktes med å drive en kile inn i næringas midte. TLS går ut på å pålegge nedtrekk i lakseproduksjonen i områder med stor produksjon og høy anleggstetthet, og åpne for vekst i øvrige områder. Derfor velger oppdretterne i de 8 grønne POene…

Les mer Les mer

Hvorfor har villaksen kollapset på de britiske øyer?

Hvorfor har villaksen kollapset på de britiske øyer?

ICES beregner en produktivitets-parameter som måler hvor stor andel av lagte egg som blir til laks i havet pr 1.januar, 6-8 måneder etter at smolten vandrer ut fra elvene, altså noen år etter eggdeponeringen. Produktiviteten er nesten 3 ganger bedre for norsk laks enn for irsk og skotsk laks. Likevel er gjenfangsten av merket laksesmolt høyere på de britiske øyer enn i Norge. Det betyr at overlevelsen til britisk smolt under beitevandringen i havet er bedre enn for norsk smolt….

Les mer Les mer

Trafikklysordningen er en hån mot vitenskap

Trafikklysordningen er en hån mot vitenskap

HI har regnet ut at 42% av utvandrende laksesmolt i PO3 ble drept av lus – som et gjennomsnitt for perioden 2012-2020. I så fall må all fisk med påslag av mer enn 2 fastsittende lus ha dødd. Det er så hårreisende feil at det er vanskelig å forstå at dette er publisert av norske forskere i et tidsskrift med fagfellevurdering. Det må bli slutt på at forskningsinstitutter driver med produksjon av fake news. Det er på tide at HI…

Les mer Les mer

Ny bunnrekord for luseforskningen

Ny bunnrekord for luseforskningen

I en nylig publisert artikkel hevder HI at de har funnet ut at lusesmitte sprer seg mellom anleggene i PO3 i et relativt fast mønster. De kan nå lage kart som viser dette. Presentasjonen på HIs hjemmeside gir forhåpninger om at forskerne nå har greid å finne et mønster som beskriver hvor og når påslag av lus kommer på oppdrettslaksen, og at de faktisk har avdekket dette ved hjelp av harde data om luseinfestasjoner i PO3. Artikkelen skryter på seg…

Les mer Les mer

Kan vi nå komme oss videre med luseforskningen?

Kan vi nå komme oss videre med luseforskningen?

Faktiske observasjoner er uforenlig med hypotesen om at lusesmitte produsert i oppdrettsanleggene påfører vill laksefisk kritisk ekstradødelighet. Den internasjonale evalueringskomiteen mente at Trafikklyssystemet lider av store mangler, først og fremst fordi luseindusert dødelighet ikke er verifisert ved hjelp av observasjoner av bestandsutviklingen til villfisken. Her på bloggen er det vist at modellberegnet dødelighet umulig kan stemme, bl.a. fordi det er ingen forskjell på bestandsutviklingen i den siste 20-årsperioden mellom røde, gule og grønne POer. Ingen forskjell betyr at lus er…

Les mer Les mer

PO4-saken: saklig sett tapte Staten, men blir neppe dømt

PO4-saken: saklig sett tapte Staten, men blir neppe dømt

Årsaken til at PO4 tapte i Tingretten var at oppdretterne vaklet mellom å bevise at Trafikklyssystemet (TLS) er basert på sviktende forskning og derfor bør skrinlegges, og en posisjon som erkjenner at lus er et problem for villaks, men at TLS må forbedres før det kan iverksettes. I Lagretten valgte saksøkerne samme måte å prosedere saken på. Henning Urke fra Inaq var ekspertvitne for saksøkerne, og forklarte at det er viktig å time avlusningen i forhold til tidsvinduet for smoltutvandringen….

Les mer Les mer

Nytt strøk med maling eller fikse grunnmuren?

Nytt strøk med maling eller fikse grunnmuren?

Norges Forskningsråd arrangerte 18.januar et webinar for å presentere rapporten om evalueringen av Trafikklyssystemet. I dag har det kommet flere kommentarer til rapporten. Flere av kommentarene feiltolker budskapet når de fokuserer på kvantifisering og kommunikasjon av usikkerhet. Klassifiseringen av POer i røde, gule og grønne områder er selvfølgelig usikker, og er framhevet i rapporten som tema med rom for forbedring. Det er særlig ekspertskjønnet komitéen kritiserer. Men rapporten sier også at det er ett tema som alene avgjør om vi…

Les mer Les mer

HI misforstår Evalueringskomitéens rapport

HI misforstår Evalueringskomitéens rapport

I et oppslag på HIs hjemmeside (https://www.hi.no/hi/nyheter/2022/januar/evaluering-trafikklyssystemet) sier fagdirektør Geir Lasse Taranger at han legger spesielt merke til at bruken av ekspertgruppa blir framsnakka. I rapporten står dette: This process which leads to the final impact assessment is neither fully transparent nor rigorously reported. the expert elicitation process leading to the final conclusions does not follow any accepted best practice standard. Because expert elicitation in the TLS is poorly documented and does not follow standards in the field, there is…

Les mer Les mer

Evalueringskomitéen setter skroting av Trafikklyssystemet på dagsorden

Evalueringskomitéen setter skroting av Trafikklyssystemet på dagsorden

Etter at Evalueringskomitéen kritiserte Trafikklyssystemet for å mangle et vitenskapelig fundament, bør det være en enkel beslutning for myndighetene å skrote ordningen. I det minste må ordningen settes på vent, mens lusekommissariatet blir gitt en sjanse til å påvise at modellert lusepåført dødelighet faktisk eksisterer og kan måles, og at den har betydning for villaksens og sjøaurens bestandsutvikling. Denne artikkelen diskuterer aktuelle metoder for å teste lusepåført dødelighet.