3 nye rapporter som viser at rømt oppdrettslaks ikke er et viktig problem

3 nye rapporter som viser at rømt oppdrettslaks ikke er et viktig problem

Blant 6628 laks fra 32 elver ble det funnet 59 rømte oppdrettslaks (0,9%). Dette er resultatet av 3 undersøkelser av nordnorske og midtnorske elver. Den gjennomsnittlige forekomsten av oppdrettslaks var altså 1,8 stk pr elv. Det er på tide at forskere og forvaltere forteller politikere og folk flest at rømt oppdrettslaks ikke lengre er en trussel mot villaksen. Det blir mindre og mindre rømt oppdrettslaks i elvene. I de aller fleste elvene er andel rømt oppdrettslaks langt under tiltaksgrensen på…

Les mer Les mer

Funfact: er cruiseturismen årsak til laksens undergang?

Funfact: er cruiseturismen årsak til laksens undergang?

I 1932 ga overrettssakfører Ole Loen ut boka Sportfiske. Her beskriver han mange av sine observasjoner som lakse- og sjøaurefisker i Nordfjord på begynnelsen av 1900-tallet. I likhet med dagens villaksforskere trakk han slutninger om at et sammenfall i tid mellom to fenomen innebar at det ene måtte være årsak til det andre. Loen mente bestemt at «de flytende hoteller» som anløp Loen i stadig økende antall, spesielt etter avslutningen av 1.verdenskrig, var årsaken til laksens og sjøaurens tilbakegang. De…

Les mer Les mer

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

Rovfiske er årsaken – men oppdrettsnæringen fikk skylda. 2018 var et dårlig år for laksefiske i elvene, på grunn av lange perioder med lite og varmt vann. Vi får håpe at dette ufrivillige vernet av gytelaks vil føre til at mange bestander av laks og sjøaure får en boost. Det villaksen trenger minst av alt er flere laksefiskere, men ifølge NJFF og Norske lakseelver skal Villaksens år brukes til å skape blest om laksefiskets gleder. Det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning…

Les mer Les mer

Trafikklusmodellen: prisen for å late som ingenting blir høy

Trafikklusmodellen: prisen for å late som ingenting blir høy

Høringsfristen for trafikklysrevisjonen gikk nylig ut. I den anledning hadde DN et oppslag om saken (https://www.dn.no/avisen/dn-2019-02-23/8), som fokuserte på at oppdrettere som blir pålagt nedtrekk i produksjonen kan komme til å saksøke staten. Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge, ble intervjuet. Ifølge DN sa han: Vi mener det ikke finnes noen vitenskapelig dokumentasjon på at lakselus i oppdrett har bestandsregulerende effekt for villaksen. Grøttum har selvfølgelig rett, men er dette er en ny erkjennelse? Hvis ikke, må…

Les mer Les mer

Hvorfor tør ikke forskere snakke sant om rømt oppdrettslaks?

Hvorfor tør ikke forskere snakke sant om rømt oppdrettslaks?

Det er nå helt ubetydelige mengder oppdrettslaks som går opp i elvene. En re-analyse av data innsamlet for å beskrive andel oppdrettslaks i lakseelvene viser dette. Siden 2014 har det nasjonale gjennomsnittet for andel oppdrettslaks i elvene stupt. Årsaken er at oppdrettslaksens overlevelse etter rømning raskt går mot 0. Dette er en effekt av avl og domestisering, som betyr at rømlingene blir eliminert av predatorer. Den forrige blogg-artikkelen beskriver et forsvinnende lite antall rømt oppdrettslaks i elvene med referanse til…

Les mer Les mer

Rømt oppdrettslaks: faren over?

Rømt oppdrettslaks: faren over?

Det er nylig publisert to rapporter som viser at det nesten ikke finnes rømt oppdrettslaks i 8 undersøkte elver. 7 av dem er nasjonale laksevassdrag. Forskerne bak undersøkelsene tør selvfølgelig ikke si det med rene ord: nemlig at rømlinger ikke lengre er et problem for villaksen. Men forskningsstøtten øker for at rømt oppdrettslaks blir et stadig mindre problem. La oss for et øyeblikk se bort fra at rømlinger sannsynligvis aldri har vært en reell trussel mot villaksens genetiske integritet, og…

Les mer Les mer

Er sjøaure eller rognskjeks viktigst for å smitte laks i merder?

Er sjøaure eller rognskjeks viktigst for å smitte laks i merder?

Smittemodellene bygger på forutsetningen om at kopepoditter kommer drivende med strømmen inn i merdene. Problemet er at disse modellene har liten evne til å prediktere påslag på laks, enten laksen står i merd eller er frittsvømmende. Kalenderen har minst like god treffsikkerhet med hensyn til å varsle påslag på nyutsatt smolt. Toppene og bunnene kommer til samme tid år etter år. Tynn-suppe-hypotesen går ut på at det er så få kopepoditter som kommer drivende med strømmen at en kopepoditt skal…

Les mer Les mer

Tiaminmangel hos laks har passert under radaren

Tiaminmangel hos laks har passert under radaren

Det er påvist naturlig tiaminmangel hos flere arter av fisk og sjøfugl rundt hele Nordkalotten. Det aktualiserer spørsmålet om også norsk villaks og oppdrettslaks lider av samme problem. Kan dette være en del av forklaringen på bestandssvingninger hos villaks og dårlig tilvekst hos oppdrettslaks? Målinger av tiaminnivået i norsk oppdrettslaks og villaks er opptil 3-5 ganger lavere sammenlignet med atlantisk laks i Nord-Amerika og andre laksearter. Det er behov for nye studier for å finne ut om dette faktisk er…

Les mer Les mer

Elvefiskere uten måtehold

Elvefiskere uten måtehold

Statistisk Sentralbyrå melder at sjølaksefiskerne økte fangsten med 11% fra i fjor til i år. Dette fikk Norske Lakseelver til å sette kaffen i halsen. De rykket ut med en melding om at fjordfiskerne ikke viser måtehold, i motsetning til elvefiskerne. – Det er sportsfiskere og grunneiere som bidrar til at elvene produserer nok fisk gjennom kultiveringstiltak og begrenset fiske. Sjølaksefiskerne på sin side bare høster, sa Torfinn Evensen, generalsekretær i NL. Men heller ikke sportsfiskerne viser måtehold. De fisker…

Les mer Les mer

Lusas naturlige årssyklus må integreres i bekjempelsesstrategien

Lusas naturlige årssyklus må integreres i bekjempelsesstrategien

Lus på oppdrettslaks går mest ned på senvinteren og tidligvåren, i den perioden avlusningsaktiviteten er minst. Avlusningene trappes kraftig ned i løpet av februar og mars, men lusenivåene går likevel ned med 60-70% fra slutten av mars til midten av april, og når et minimum i mai. Lusas naturlige årssyklus er et lite påaktet tema. Utnytting av lusas senvinterdødelighet er derfor ikke en integrert del av bekjempelsesstrategien. Årsaken er det enøyde fokuset på villsmoltens utvandringsvindu, begrunnet med den feilaktige hypotesen…

Les mer Les mer

Dobling i antall oppdrettslaks har redusert totalt antall voksne hunnlus

Dobling i antall oppdrettslaks har redusert totalt antall voksne hunnlus

Dette er den første av 2 artikler om lus på oppdrettslaks, som blant annet diskuterer den fraværende effekten på villaksen og hvordan lusebekjempelsen bør bygges om. Den første artikkelen viser at totalmengden av reproduserende lus ikke har økt proporsjonalt med beholdningen av laks, fordi gjennomsnittlig antall lus har gått ned. Faktisk er totalt antall hunnlus på oppdrettslaksen mindre nå enn det var i 2005. Mengde hunnlus i anleggene under villsmoltens utvandring er minimal. Det er ingen korrelasjon mellom hunnlusmengden i…

Les mer Les mer

Kan lave tettheter av luselarver smitte oppdrettsfisken?

Kan lave tettheter av luselarver smitte oppdrettsfisken?

På Facebook-siden Villaksens venner foregår det en debatt om det er høy nok tetthet av luselarver i sjøen til at oppdrettslaksen kan bli smittet. Bakgrunnen er et referat i kyst.no fra Sealice2018 med overskriften Selv svært lave luselarvenivå kan smitte et anlegg. Det er NINA-forskeren Ingebrigt Uglem som skal ha sagt dette i et foredrag. Uglem er referert slik: Et annet spørsmål NINA stilte seg var om de observerte tetthetene av lus kan forklare luseinfeksjoner i anleggene? Den gjennomsnittlige lusetettheten…

Les mer Les mer

Redningsaksjon for HI sin lusemodell falt i fisk

Redningsaksjon for HI sin lusemodell falt i fisk

Forskere ved HI har publisert en artikkel som foregir å evaluere lusemodellens evne til å predikere mengde lus på sjøaure. Artikkelen presenteres slik på HIs hjemmeside: Forskerne har sammenlignet antall lus på villfisk med resultatene fra lusemodellen. Svaret var tydelig: modellen forteller når og hvor villfisk får lakselus. Det er en underdrivelse å si at dette er en overdrivelse. Det eneste som er påvist er at sjøaure får påslag av lus. Det får den noen ganger også i områder uten…

Les mer Les mer

Hva om fisk kan føle?

Hva om fisk kan føle?

Dette er tittelen på et kapittel i en ny bok om dyrevelferd i sin alminnelighet. Boka heter Animal Welfare in a Changing World. Bidragsyterne har det til felles at de vil gi husdyr utvidete rettigheter, først og fremst retten til liv uten lidelse. Kapittelet om fisk er skrevet av Victoria Braithwaite. Problemstillingen hun diskuterer er hva vi skal gjøre hvis fisk kan føle. Selv er hun ikke i tvil om at fisk kan føle smerte og har kapasitet for å…

Les mer Les mer

Skrot kunstige genbanker, sats på naturens egen genbank

Skrot kunstige genbanker, sats på naturens egen genbank

Velmenende mennesker gjør ofte omsorgsfulle valg, som viser seg å forverre skaden på det man ønsker å ta vare på. Nå er det bevilget 70 mill kr til å bygge en genbank for Hardanger. I tillegg kommer driftsutgiftene, slik at vi i realiteten snakker om 2-300 mill kr om noen år. I 2016 var det bare 3 av 16 Hardangerelver som ikke nådde gytebestandsmålet sitt. De 3 elvene var Osa, Austrepollelva og Bondhuselva, som sannsynligvis aldri har hatt selvreproduserende laksebestander….

Les mer Les mer

Morgenbladets avsløringer: fjellet som fødte ei mus

Morgenbladets avsløringer: fjellet som fødte ei mus

Morgenbladet har avslørt at Brit Hjeltnes er gift med Bjørn Myrseth. Hun kan derfor ikke uttale seg om laks. Problemet er at jobben hennes er å uttale seg om laks. Hun er sjef for fiskehelse ved Veterinærinstituttet. Saken dreier seg om en rapport fra 2014 laget av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VMK), som sa at gravide kan spise laks så mye de vil. Dette var en revisjon av konklusjonen VMK kom fram til i 2006, da de anbefalte gravide…

Les mer Les mer

Ut mot havet for villaksforskningen

Ut mot havet for villaksforskningen

Fokus for forskningen har gradvis blitt flyttet fra elv til fjord og videre til havs. Det innebærer et skifte fra reproduksjon og rømt oppdrettslaks (elv) og lus (fjord) og videre til mattilgang og predasjon (havet). Det er bra. 2 prosjekt som fokuserer på havfasen er under oppstart, det ene i regi av norske forskningsinstitutter og det andre i regi av et internasjonalt miljø. Allerede da SALSEA-prosjektet rapporterte sine funn i 2012, var det klart at oppdrett hadde fint lite å…

Les mer Les mer

Fra gjødsel og antibiotika til lus og rømninger

Fra gjødsel og antibiotika til lus og rømninger

Før lus og rømninger tok over agendaen, ble oppdrettsnæringen kritisert for en rekke andre ting. Eksempelvis viste NRK i 1988 flere program om Fisk i fangenskap – miljøet i fare . Den kritiske vinkelen var kjøkkentrapplokalisering (=like ved der oppdretteren bodde), som førte til oppdrett på lokaliteter med dårlig vannutskifting og gjødselopphopning under merdene. Dessuten var konflikt med fiskere og bruken av antibiotika problematisert i programmet. Det var på denne tiden oppdrettsnæringen nærmet seg rekorden på 50 tonn i årsforbruk….

Les mer Les mer

Janne Sollie og syndere som ikke angrer

Janne Sollie og syndere som ikke angrer

Janne Sollie, tidligere leder av Miljødirektoratet, feiret tidligere i år sitt 10-årsjubileum for spådommen om at oppdrettsnæringen ville utrydde villaksen i løpet av 5-10 år. Hun feiret med å erklære at hun ikke angret sine uttalelser. Det virker som hun mente at alarmen hennes fikk oppdretterne til å ta seg sammen, og at villaksen dermed ble reddet. Vi kan følgelig konstatere at klokskap ikke trenger å være en forutsetning for å bekle en rolle som miljødirektør. Saken var en gylden…

Les mer Les mer

HI-review slår i hjel HI-rapport om lus

HI-review slår i hjel HI-rapport om lus

HI publiserte i sommer en rapport om estimert dødelighet på utvandrende smolt fra 401 elver i tidsrommet 2012-2017. Der står det at lusa dreper mye villsmolt i POene 2-6, ifølge modellberegningene. De 6 forfatterne av rapporten har tydeligvis ikke konferert mye med sin kollega Rasmus Skern-Mauritzen, som er medforfatter av en review om kunnskapsstatus og kunnskapshull i disse modellene. Konklusjonen til reviewen er at det må forskes mye før vi har et brukbart verktøy. Rapporten og reviewen ble publisert samtidig…

Les mer Les mer