Fanget opp av
Forfatter: Jan Arve Gjøvik

Sjøaure og villaks kan være en viktig smittekilde for lus på oppdrettslaks

Sjøaure og villaks kan være en viktig smittekilde for lus på oppdrettslaks

Under rettsaken mellom PO4 og Staten gjentok Statens sakkyndige vitner det gamle dogmet om at det eneste smittereservoaret for lus som betyr noe er oppdrettslaksen. Villfisken betyr ingenting. Dette begrunnes som vanlig med at det er 2-300 ganger flere oppdrettsfisk enn vill laksefisk. 400 millioner oppdrettsfisk med 0,2 lus hver blir 80 mill lus. 1,5 mill sjøaure og villaks med 10 lus hver blir 15 mill lus. Altså bare 5 ganger flere lus i oppdrettsanleggene. Men er det hele regnestykket?…

Les mer Les mer

Hva lærte vi av rettsaken mellom PO4 og Staten?

Hva lærte vi av rettsaken mellom PO4 og Staten?

Ifølge tidsskriftet Khrono mener direktør ved Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, at det er lite sannsynlig at en rettsprosess er egnet til å vurdere det vitenskapelige grunnlaget som hennes institutt leverer til myndighetene for at lakseoppdrett skal reguleres av luselys. Men en rettslig prøving av ukulturen på HI er helt på sin plass. Rognes forskere har nektet å teste sine modellprediksjoner mot virkeligheten; nemlig den faktiske påvirkningen lus har på laksebestandene. Modellene står til stryk i en sammenligning av prediksjon og resultat….

Les mer Les mer

Drepes villaksen av biltrafikk eller p-piller?

Drepes villaksen av biltrafikk eller p-piller?

VRL mener laksen drepes av lus. Begrunnelsen er i realiteten svært enkel: villaksen fikk tilbakegang samtidig som oppdrettslaksen hadde framgang. Disse to fenomenene ble koplet sammen som årsak-virkning, fordi det var mye lus på oppdrettslaksen på 1980- og -90-tallet. Samtidighet og korrelasjon kan inspirere formulering av hypoteser om det ene fenomenet kan være årsak til det andre, men årsaksforklaringer krever mer, blant annet at alternative forklaringer etterprøves og eventuelt tilbakevises. Martin Jaffa skriver en ukentlig kommentar om laks på bloggen…

Les mer Les mer

NFR med kompis-evaluering av trafikklysordningen?

NFR med kompis-evaluering av trafikklysordningen?

Norges forskningsråd har fått i oppdrag å evaluere det vitenskapelige grunnlaget til trafikklyssystemet og indikatoren for lakselus. I departementets kunngjøring heter det at Forskningsrådet har lagt vekt på å finne kandidater med høy vitenskapelig kompetanse, men samtidig unngå sterke bindinger til de norske miljøene. Da er det lite betryggende å finne navn på lista over komitémedlemmer som tidligere har markert seg som tilhengere av den feilaktige hypotesen om at lus dreper villaks i et omfang som ikke er bærekraftig. Komitélederen har…

Les mer Les mer

Destruksjonen av Tanalaksen fortsetter

Destruksjonen av Tanalaksen fortsetter

Rapporten fra Tana-overvåkningen viser at 2020 ble tidenes bunnår. Både innsiget av Tanalaks og fangsten gikk kraftig ned sammenlignet med 2019, men andelen som ble oppfisket og avlivet holdt seg oppe. For perioden 2017-2020 lå beskatningen på 60% av innsiget. Innsiget er nå langt mindre enn gytebestandsmålet, men likevel tillates et omfattende fiskeri i elva med garn og stengsel, i tillegg til stangfiske. Sammenbruddet for Tanalaksen er ene og alene et resultat av langvarig overbeskatning. Det er Miljødirektoratets forvaltning som…

Les mer Les mer

Hvorfor produserer elver med mest genetisk forurensning best?

Hvorfor produserer elver med mest genetisk forurensning best?

Rømt oppdrettslaks påvirker nær tre av fire nasjonale laksevassdrag, ifølge en ny NINA-rapport. Det betyr økt dødelighet og lavere produksjon i elvene, ifølge forfatterne. Det høres nifst ut, og er en invitasjon til stop-the-steal-folket om å angripe dem som stjeler villaksen fra fluefiskerne. Gjett hvem som er tjuven. Rapporten har lagt spesiell vekt på å analysere nivået av genetisk forurensning i de 53 nasjonale laksevassdragene. Resultatet er vist i illustrasjonen i ingressen, der rødt er ille og grønt er upåvirket….

Les mer Les mer

HIs luseforskning avkledd av FNI-artikkel

HIs luseforskning avkledd av FNI-artikkel

En artikkel publisert av forskere fra Fridtjof Nansen-instituttet viser at HIs modellbaserte rådgivning leder forvaltningen av oppdrettsnæringen på ville veier. Artikkelen er basert på solid empiri, og en tilsynelatende uhildet tilnærming til problemstillingene omkring interaksjonen mellom oppdrett, lus og vill laksefisk. Det er forfriskende og sårt tiltrengt med nye aktører på dette forskningsfeltet. Artikkelen og publisiteten den fikk falt HI tungt for brystet. I DN 28.10.2020 rykket forskningsdirektør Geir Lasse Taranger og seniorforsker Ørjan Karlsen ut med et forsvar for…

Les mer Les mer

Smoltutvandringen er ikke en kritisk periode som avgjør årsklassestyrken

Smoltutvandringen er ikke en kritisk periode som avgjør årsklassestyrken

Forvaltningen av villaks hviler tungt på hypotesen om at smoltutvandringen er en kritisk periode som bestemmer årsklassestyrken for tilbakevandrende laks. Dette virker intuitivt korrekt, fordi den daglige dødeligheten under smoltens farefulle ferd ned elvene og ut gjennom fjordene sannsynligvis er høyere enn under den påfølgende beitevandringen i havet. Men totaldødeligheten er størst i havet, og sterkt varierende fra år til år. Marin dødelighet er derfor viktig for sluttresultatet målt som innsiget av gytemoden laks. Laksefiskere og villaksforskere har imidlertid stor…

Les mer Les mer

Når skal luseforskerne slutte med å dikte opp en alternativ virkelighet?

Når skal luseforskerne slutte med å dikte opp en alternativ virkelighet?

For noen dager siden dukket det opp en artikkel som foregir å vise at sjøaure har kortere beitetid i sjøen og dårligere vekst i områder med oppdrett. Forskerne bak studien kommer fra NTNU, NINA og Inland Fisheries Ireland, og handler om sjøaure i Levangerelva og Nidelva i den lusefrie Trondheimsfjorden, samt de «luseutsatte» elvene Straumsvassdraget på Hitra og de irske elvene River Erriff og River Cashla. Oppskriftsmessig fant forskerne tegn på at sjøaure i områder med oppdrett hadde dårligere tilvekst…

Les mer Les mer

Tiamin må nå bli et prioritert forskningstema

Tiamin må nå bli et prioritert forskningstema

Det kommer stadig nye rapporter som setter tilbakegang for villaks i sammenheng med mangel på tiamin (vitamin B1). En av disse handler om chinook-laks i Yukon River i Alaska. Her påviste forskerne at 3-5% av lakseeggene hadde et tiaminnivå som resulterer i yngeldødelighet, og 64% hadde så lite tiamin at subletale skader måtte påregnes. Forfatternes konklusjon var at tiaminmangel må antas å ha en populasjonsregulerende effekt, som bidrar til å forklare en halvering av chinookpopulasjonen i Yukon siden 2007. For…

Les mer Les mer

HIs lusemanifest er en skandale

HIs lusemanifest er en skandale

HIs årlige risikorapport er i år erstattet av en såkalt kunnskapsoppsummering av hvordan lus påvirker villaksen. Dette brukes som grunnlag for å beskrive risiko knyttet til dødelighet hos utvandrende postsmolt laks som følge av utslipp av lakselus fra fiskeoppdrett. Risikoen angis som høy i POene 3-5 og moderat i POene 2,7 og 10. POer med mye oppdrettslaks fører ifølge HIs smittetrykksmodell altså til mye lus. Beregningen av forhøyet risiko er avledet fra forventningen om proporsjonalitet mellom mengde fisk og smitteproduksjon….

Les mer Les mer

Kan kjemoterapeutika som brukes mot lus skade laksen?

Kan kjemoterapeutika som brukes mot lus skade laksen?

For ikke lenge siden dukket det opp en vitenskapelig artikkel som hevder at behandling av forsøksfisk med EB (emamectin benzoat eller Slice) kan ha en toksisk effekt på fisken. Hvis det er tilfellet, kan forsøk som sammenligner overlevelsen til slippgrupper som er henholdsvis beskyttet og ubeskyttet mot lakselus være misvisende, på den måten at effekten av lakselusindusert dødelighet blir undervurdert. Det har lenge vært et uforklart paradoks at ubehandlet smolt i mange forsøk har bedre overlevelse enn smolt beskyttet mot…

Les mer Les mer

Ny studie finner sensasjonelt få oppdrettslaks i elvene

Ny studie finner sensasjonelt få oppdrettslaks i elvene

Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) har nylig publisert en rapport om gytebestanden av laks og sjøaure i 92 elver (se https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2657851). Oppdraget ble gitt av Miljødirektoratet til et konsortium av forskningsmiljø som arbeider med villaks, og skal gjennomføres over tre år i perioden 2019-2021. Det er data for 2019 som nå er offentliggjort.   Det ble registrert 51.755 villaks og 274 oppdrettslaks i gytetiden i disse 92 elvene. Det gjennomsnittlige innslaget var altså 0,53%.

Vitenskapsrådets bedrøvelige repetisjonsøvelse om lus og rømlinger

Vitenskapsrådets bedrøvelige repetisjonsøvelse om lus og rømlinger

VRLs årlige statusrapport om norsk villaks er nylig publisert. I år som alle tidligere år heter det at lakselus og rømt oppdrettslaks er de største truslene mot villaksen. Som vanlig er ikke dette begrunnet med faktiske observasjoner og solid empiri, men med modellberegninger. Modellkjøringene er en ren sirkelreferanse til modellenes forutsetninger. Prediksjonene er konstruert av forutsetningene. Når man forutsetter at smittetrykket er proporsjonalt med antall modne hunnlus i oppdrettsanleggene, og at påslaget av lus på villfisken er proporsjonal med smittetrykket,…

Les mer Les mer

Overfiske er hovedårsak til bestandsnedgangen for vill laksefisk

Overfiske er hovedårsak til bestandsnedgangen for vill laksefisk

Det Vitenskapelige råd for laksefiske skriver i sine årlige statusrapporter om villaks at overbeskatning ikke er et problem for villfisken. Lakseoppdrett, derimot, er den største trusselen. Disse kontrafaktiske påstandene er selve grunnlaget for norsk villaksforvaltning. Bloggartikkelen Fortellingen om villaksen må skrives om dokumenterer at det overordnete bildet er at villaksen er i fin framgang, bortsett fra i Tana, der overbeskatning har redusert innsiget av Tanalaks med 100.000 pr år. En tidligere artikkel påviste at tapet forårsaket av overbeskatning er minst…

Les mer Les mer

Hvem skal vi tro på?

Hvem skal vi tro på?

Dagens nyhet på HIs hjemmeside (www.imr.no)  er en presentasjon av en forskningsartikkel om lus, som ble publisert 7.april og grundig kritisert her på bloggen 27.april (https://www.aquablogg.no/forskere-med-ville-pastander-lus-kan-drepe-100-av-villakssmolten/). I presentasjonen heter det at Ung laks (smolt) som ble beskyttet mot lakselus hadde 55 ganger høyere overlevelse i havet enn laks som ikke fikk beskyttelse. Den store forskjellen i overlevelse bekrefter at lakselus kan drepe laks i havet. Artikkelen har tittelen Timing is everything: Survival of Atlantic salmon Salmo salar postsmolts during events…

Les mer Les mer

Fortellingen om villaksen må skrives om

Fortellingen om villaksen må skrives om

Norsk villaks er i pen framgang. Det er mer villaks på innsig mot kysten nå enn for et par tiår siden. Dette framgår av statistikk som viser fangst pr fiskedøgn på kilenøter og krokgarn, og bekreftes av modelleringer av innsiget i regi av det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning. Dette er smått oppsiktsvekkende, fordi veksten i innsiget har kommet til tross for at overbeskatning av Tanalaks siden 1970-tallet hittil har redusert elvas bidrag med 100.000 laks pr år. 200.000 flere villaks…

Les mer Les mer

Rømt oppdrettslaks mister evnen til å påvirke villaks

Rømt oppdrettslaks mister evnen til å påvirke villaks

De norske avlsprogrammene har ført til at rømt oppdrettslaks gradvis mister evnen til å krysse seg med villaks. Derfor vil den ikke greie å påvirke villaksen genetisk. 0-visjonen for påvirkning kan være like om hjørnet, eller er kanskje allerede oppnådd. Dette følger av observasjoner gjort i et FHF-finansiert prosjekt, som sammenlignet de genotypiske signaturene til de fire avlspopulasjonene med rømt oppdrettslaks som vandrer opp i elvene. Det viste seg at rømlingene som ble fanget i elvene hadde en genetisk sammensetning…

Les mer Les mer

HI dokumenterer at sjøaure har høy toleranse for lus

HI dokumenterer at sjøaure har høy toleranse for lus

HI presenterte nylig to studier av hvordan lakselus påvirker sjøaure. Konklusjonen er selvfølgelig at påslag av lus dreper sjøaure, og jager den tilbake til ferskvann, der mattilgangen er så dårlig at den knapt vokser. Utsiktene for sjøauren er dystre. De få som orker å lese de vitenskapelige artiklene oppdager imidlertid at studiene tvert om viser at sjøaure har en oppsiktsvekkende høy toleranse for lus. Et av forsøkene var utført med sjøauresmolt som var kunstig infisert med lus på et nivå…

Les mer Les mer

Tilbake