Luseindusert smoltdødelighet er neppe bestandsregulerende
HI-forskere har nylig publisert en studie som handler om å fastsette grenseverdier for hvor mye lus som må slå seg på en laksesmolt for å ta livet av den. Studien er et svar på etterlysningen av en verifisering av den såkalte Taranger-modellen fra 2012, som brukes i Trafikklyssystemet til å gjette på risiko for luseindusert dødelighet i POene (produksjonsområdene). Taranger-modellen sier at 0,3 lus/g laksesmolt vil resultere i 100% dødelighet. Modellen angir også grenseverdier for 50%, 20% og 0% dødelighet.
Studien er på mange måter skikkelig gjennomført. Det er kanskje urettferdig å kritisere den for tema den ikke diskuterer, men det er en viss risiko for at den vil bli lest som en bekreftelse på at Taranger-modellen er noenlunde korrekt, og at dødelighetsestimatene produsert av HI og Ekspertutvalget for Trafikklys ikke er helt på jordet. Derfor er det på sin plass å forklare hvorfor studien ikke er en verifisering av Trafikklys-metodikken.