Professor Trygve Poppe er ute og svinger pisken over oppdrettsnæringen igjen. På et seminar om dyrevelferd 5. februar i regi av Dyrevernalliansen sa han at laksenæringen driver med dyreplageri. Det er helt korrekt. Næringen bør piskes mer. Men han burde også piske seg selv og sine fagfeller for å ha drevet fram en avlusningspraksis som er uforenlig med god fiskehelse. Veterinærene og Mattilsynet var pådrivere for stadig strengere lusegrenser, som etter hvert kom ned på 0,5/0,2 voksne hunnlus pr fisk. Resultatet ble stadig hyppigere avlusninger, som etterhvert gjorde lusa motstandsdyktig mot stoffene som ble benyttet i fiskefôret for hindre påslag av lus på laksen.

Slice var lenge svært effektivt, og faktisk årsaken til lusegrensa på 0,5, begrunnet med at det nå var teknisk mulig å håndheve en så lav grense. Når Slice måtte oppgis, ble oppdretterne tvunget over på mekanisk avlusning, som kan sammenlignes med fisketortur. Mattilsynets egendefinerte oppgave ble å være portvokter for overholdelse av lusegrensa. Den store dødeligheten vi nå har hatt i mange år er en direkte konsekvens av den meningsløse lusegrensa, med tilhørende vanvittige krav til avlusning, innført og overvåket av veterinærbransjen. Praksisen er åpenbart uforenlig med god fiskevelferd. Dette er en klassisk catch-22-situasjon, der man plasserer noen i en umulig posisjon, og deretter anklager offeret for å ikke få det til. Uansett hva man gjør, taper man.

Loading...

Taking too long?

Reload document

| Open in new tab

Last ned PDF.. [191.08 KB]