Ny rapport med udokumenterte påstander om lakselusas herjinger

Ny rapport med udokumenterte påstander om lakselusas herjinger

LFI ved Norce (tidligere Uni Research) har publisert en analyse av bestandsutviklingen for laks og sjøaure på Vestlandet. Rapporten er en analyse av gytefisktellinger av laks og sjøaure i 56 elver i perioden 2004‐2018. Tidsserien er lang, diskusjonen kort, og konklusjonen feil. Det er ikke lusa som forklarer LFIs observasjoner. Uheldigvis for LFI har prosjektet Salmon Tracking 2020 nylig publisert rapporter som viser at lus har liten påvirkning på bestandene som prosjektet SALT2020 undersøker.

Rømt oppdrettslaks har svært lite skadepotensial

Rømt oppdrettslaks har svært lite skadepotensial

Oppfølgingsundersøkelser etter rømningsepisoder viser at svært få av rømlingene blir funnet igjen i elver, og at bare en liten andel av dem er gytemodne. Utfiskingstiltak fjerner de aller fleste av dem som blir funnet, slik at det bare i uhyre sjeldne tilfeller blir mer enn 1% oppdrettslaks igjen. Ettersom oppdrettslaks er selektert for sen kjønnsmodning, burde det ikke være egnet til å forundre at få rømlinger er gytemodne. De aller fleste rømlinger går til grunne i løpet av få måneder,…

Les mer Les mer

VRL: lusegenerert villaksdødelighet redusert til en femtedel?

VRL: lusegenerert villaksdødelighet redusert til en femtedel?

Det vitenskapelige råd for laksefiske har publisert sin årlige rapport om status for villaksen. Refrenget er det samme i år som alle andre år: de verste truslene er lus og rømt oppdrettslaks. Heller ikke i år legger VRL fram empiriske bevis for at det er slik. Lusegenerert dødelighet er nå årsak til bare 11.000 færre laks på innsig til Norge, mot 50.000 ifølge fjorårets rapport. Forbereder VRL en ærefull tilbaketrekning fra sine tidligere posisjoner? Er dette første trinn i en…

Les mer Les mer

Årets luserapport repeterer gamle skrøner

Årets luserapport repeterer gamle skrøner

Opptelling av antall anlegg i hvert PO gir minst like sikre estimat for produksjonen av luselarver som kompliserte beregninger. Kalenderen forteller oppdretterne når beredskapen må økes, med større presisjon enn hydrodynamiske smittespredningsmodeller. Trafikklusarbeidet kan dermed forenkles, og kan utføres på baksiden av en serviett når forvalterne likevel er på kafe. Ekspertutvalget kan pensjoneres, et tiltak som støtter regjeringens mål om forenkling av forvaltningen. Men spøk til side: også i år demonstrerer NALO-rapporten mangel på samsvar mellom modellprediksjoner og faktiske påslag…

Les mer Les mer

Rømningsrapport grønnvasker 75% av elvene

Rømningsrapport grønnvasker 75% av elvene

Den siste rapporten fra det nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt oppdrettslaks ble nylig publisert. Det positive er at forfatterne faktisk innrømmer at problemet har blitt mindre. Det negative er at de enda ikke skjønner at 0-visjonen for påvirkning av villaksen allerede er oppnådd. Av 205 vurderte elver har de rødmalt 19 elver (mer enn 10% oppdrettslaks). Metoden som gir 9% røde elver heter årsprosent, og er høyst uvitenskapelig. En gjennomgang av de 19 røde elvene viser at forskerne bak rapporten underslår…

Les mer Les mer

Falsk alarm om rømt oppdrettslaks atter en gang

Falsk alarm om rømt oppdrettslaks atter en gang

Vi har nettopp hatt en ny runde med medieoppslag om de fryktelige skadevirkningene som rømt oppdrettslaks forårsaker. Som vanlig legger oppdrettsnæringens talspersoner seg flat, og bekrefter dermed at dette er et betydningsfullt miljøproblem. Når skal oppdretterne bli modige nok til å si det som det er: påstandene om at lus og rømt oppdrettslaks er en trussel mot vill laksefisk er løgn og forbannet dikt!

Fluefiskerne skapte nedturen i Orkla og Gaula

Fluefiskerne skapte nedturen i Orkla og Gaula

Lus fikk skylda, men det blir stadig klarere at hovedårsaken til bestandsreduksjoner er rovfisket på gytefisken. Historien om Orkla og Gaula illustrerer hvorfor sportsfisket etter laks og sjøaure har en stor del av ansvaret for at laksebestandene fikk en nedtur, og at sjøaurebestandene kollapset. Fluefiskerlobbyen greide å oppnevne oppdrettsnæringen som stråmann for sine egne synder. Til dette fikk de god hjelp av forskere og forvaltere, ikke minst Janne Sollie, tidligere direktør i Miljødirektoratet (se https://www.aquablogg.no/janne-sollie-og-syndere-som-ikke-angrer/). Lærdommen fra elvene i Trondheimsfjorden…

Les mer Les mer

Legg ned Lakselussenteret i Bergen

Legg ned Lakselussenteret i Bergen

Lederen for lakselussenteret (SLRC), Frank Nilsen, prøver i disse dager å finansiere videre drift. Etter 8 år og en kvart milliard kr har fint lite kommet ut av satsningen. Nilsen selv oppsummerte det slik i et intervju i Fiskeribladet 28.august: – Jeg tror det viktigste arbeidet vi har gjort er forskningen på laksens livssyklus og revidering av antall livsstadier blant lusen. Javel, ja. Hensikten med satsningen var å finne ut av hvordan lakselus på oppdrettsfisk kan bekjempes mer effektivt. Bl.a. skulle…

Les mer Les mer

Villaksforskningens agenda

Villaksforskningens agenda

Villaksforskernes agitasjon mot oppdrettsnæringen bygger på 2 pilarer. Den første er påstanden om at oppdrettsnæringen er den viktigste trusselen mot villaksen. Den andre er at Norge er det viktigste villakslandet, og følgelig har Norge en spesiell, internasjonalt forankret forpliktelse til å verne norsk villaks. Kombinasjonen av internasjonal forpliktelse og oppdrettsskapt trussel er uimotståelig for politikere og andre med myndighet til å bevilge penger til forskning. Begge pilarene står på kvikkleire, og er i ferd med å rase sammen. Kan vi…

Les mer Les mer

Er bestandsreduksjoner årsak til genetiske endringer?

Er bestandsreduksjoner årsak til genetiske endringer?

En ny artikkel påviser en sammenheng mellom bestandsendringer hos laks og genetiske endringer. Forskerne har beregnet såkalt effektiv populasjonsstørrelse Ne (forklaring av Ne følger) for 172 bestander i Nord-Amerika og Europa, og fant at Ne i løpet av en 30-årsperiode var redusert i mer enn 60% av bestandene. En reduksjon av Ne kan indikere at den genetiske variasjonen har blitt mindre. Forfatterne mener at bestandene derfor har fått reduserte muligheter til å tilpasse seg miljøendringer. De konkluderte videre med at…

Les mer Les mer

Forsterkningsutsettinger og genbanker bør avvikles

Forsterkningsutsettinger og genbanker bør avvikles

I en nylig publisert artikkel påviser forskerfamilien Jonsson at klekkeriprodusert laks har svært liten suksess som foreldrefisk sammenlignet med villaks. Laks produsert i klekkeriet og utsatt som smolt produserte bare 19% så mange avkom som villaks, når de kom tilbake til hjemmeelva som gytelaks. Hvis dette fenomenet er allmenngyldig betyr det at forsterkningsutsettinger vil svekke villaksstammer over tid. I elver der det settes ut en stor andel klekkeriprodusert yngel og/eller smolt i forhold til det elvas villaks naturlig produserer, kan…

Les mer Les mer

Studie fra Island viser at det er sjøauren som opprettholder smittereservoaret for lakselus

Studie fra Island viser at det er sjøauren som opprettholder smittereservoaret for lakselus

Forskerne observerte at det var nesten bare skottelus på laksen i merdene og på laksesmolt utsatt i vaktbur, mens det omvendt var nesten bare lakselus på sjøauren i fjorden. Dette kan bare tolkes som at sjøauren er sitt eget smittereservoar. Forøvrig viste studien at det var villfisk som var smittekilden for fisken i vaktburene. Artikkelen peker seg ut som spesielt agendatung forskning. Forfatterne er canadiske og norske forskere. Agendaforskerne gjorde interessante observasjoner, men skjønte tydeligvis ikke rekkevidden av det de…

Les mer Les mer

Predasjon på stor laks i havet kan være populasjonsregulerende

Predasjon på stor laks i havet kan være populasjonsregulerende

Det ble nylig publisert en studie fra Alaska som viste at 60-70% av stor chinooklaks (king salmon) ble tatt av predatorer. Fra før av har vi en studie fra østkysten av Canada som påviser det samme for atlantisk laks. En norsk studie påviste betydelig predasjon på atlantisk laks fra makrellstørje, håbrann, tannhval, hai og muligens sel. Det har vært et dogme i lakseforskningen at det er prosessene i laksens tidlige marine fase i fjordene og kystnære farvann som regulerer populasjonsdynamikken….

Les mer Les mer

Ekspertutvalget vil sykeliggjøre sjøaurens naturlige atferd

Ekspertutvalget vil sykeliggjøre sjøaurens naturlige atferd

Trafikklysekspertene har nylig publisert en rapport om hvordan sjøaure kan innarbeides i trafikklyssystemet. De foreslår å kartlegge det de kaller tapt leveområde for sjøauren, basert på smittetrykket modellert på samme måte som for laksen. Når nivået av lakselus i et område overstiger en tenkt grenseverdi som formodentlig fører til endret atferd, ansees dette som et tapt leveområde. Endret atferd er i praksis såkalt prematur tilbakevandring. Fordi sjøaurens naturlige atferd er å vandre til brakkvann eller ferskvann når den får på…

Les mer Les mer

Ny Guddalselv-studie med feil konklusjon

Ny Guddalselv-studie med feil konklusjon

En 8-årig studie fra Guddalselva sammenlignet hvordan det gikk med avkommet etter villaks, oppdrettslaks og krysninger av vill og oppdrett (hybrider) under naturlige forhold. Konklusjonen var at avkommet til rømt laks konkurrerer med villaksen om knappe næringsressurser i elva, og at rømt oppdrettslaks derfor reduserer produksjonen av villaks. Som vi skal se, er dette en grunnløs påstand. I tillegg heter det at arveegeneksapene til villaksen blir påvirket negativt av at rømt oppdrettslaks gyter med villaks. Godt mulig, men dette er…

Les mer Les mer

Hvor blir det av rømt oppdrettslaks?

Hvor blir det av rømt oppdrettslaks?

Mindre enn 0,1% av rømlingene fra de 2 store rømningsepisodene i Trøndelag i 2018 ble gjenfunnet i elver. Mest sannsynlig elimineres rømt oppdrettslaks ganske umiddelbart av predatorer, som følge av at avl har begrenset oppdrettslaksens fluktrespons i møtet med rovfisk, sel og hval. Den alternative hypotesen er at rømlingene sulter i hjel. I så fall vil dette ta lang tid. Vi skulle da forvente å finne igjen langt flere laks, spesielt i kilenøter i nærheten av lokaliteter med større rømninger….

Les mer Les mer

Bør forskere beskyttes mot irriterende spørsmål?

Bør forskere beskyttes mot irriterende spørsmål?

NINA-sjef Norunn Myklebust har publisert en artikkel om utidig kritikk av NINAs lakseforskning. Her framstiller hun NINA-forskerne som offer for kritiske næringsaktører. Men forskerne er slett ikke den svake part. Det er de som sitter på definisjonsmakten, som gir forvaltningsråd til myndighetene, og som har sørget for at oppdrettsnæringen forvaltes ut fra et oppkonstruert hensyn til vill laksefisk. Dette har påført oppdrettsnæringen kostnader i milliardklassen og oppdrettsfisken store behandlingslidelser. Ansvaret for dette tilligger NINA og andre institutter som feilaktig har…

Les mer Les mer

3 nye rapporter som viser at rømt oppdrettslaks ikke er et viktig problem

3 nye rapporter som viser at rømt oppdrettslaks ikke er et viktig problem

Blant 6628 laks fra 32 elver ble det funnet 59 rømte oppdrettslaks (0,9%). Dette er resultatet av 3 undersøkelser av nordnorske og midtnorske elver. Den gjennomsnittlige forekomsten av oppdrettslaks var altså 1,8 stk pr elv. Det er på tide at forskere og forvaltere forteller politikere og folk flest at rømt oppdrettslaks ikke lengre er en trussel mot villaksen. Det blir mindre og mindre rømt oppdrettslaks i elvene. I de aller fleste elvene er andel rømt oppdrettslaks langt under tiltaksgrensen på…

Les mer Les mer

Funfact: er cruiseturismen årsak til laksens undergang?

Funfact: er cruiseturismen årsak til laksens undergang?

I 1932 ga overrettssakfører Ole Loen ut boka Sportsfiske. Her beskriver han mange av sine observasjoner som lakse- og sjøaurefisker i Nordfjord på begynnelsen av 1900-tallet. I likhet med dagens villaksforskere trakk han slutninger om at et sammenfall i tid mellom to fenomen innebar at det ene måtte være årsak til det andre. Loen mente bestemt at «de flytende hoteller» som anløp Loen i stadig økende antall, spesielt etter avslutningen av 1.verdenskrig, var årsaken til laksens og sjøaurens tilbakegang. De…

Les mer Les mer

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

Rovfiske er årsaken – men oppdrettsnæringen fikk skylda. 2018 var et dårlig år for laksefiske i elvene, på grunn av lange perioder med lite og varmt vann. Vi får håpe at dette ufrivillige vernet av gytelaks vil føre til at mange bestander av laks og sjøaure får en boost. Det villaksen trenger minst av alt er flere laksefiskere, men ifølge NJFF og Norske lakseelver skal Villaksens år brukes til å skape blest om laksefiskets gleder. Det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning…

Les mer Les mer