Studie fra Island viser at det er sjøauren som opprettholder smittereservoaret for lakselus

Studie fra Island viser at det er sjøauren som opprettholder smittereservoaret for lakselus

Forskerne observerte at det var nesten bare skottelus på laksen i merdene og på laksesmolt utsatt i vaktbur, mens det omvendt var nesten bare lakselus på sjøauren i fjorden. Dette kan bare tolkes som at sjøauren er sitt eget smittereservoar. Forøvrig viste studien at det var villfisk som var smittekilden for fisken i vaktburene. Artikkelen peker seg ut som spesielt agendatung forskning. Forfatterne er canadiske og norske forskere. Agendaforskerne gjorde interessante observasjoner, men skjønte tydeligvis ikke rekkevidden av det de…

Les mer Les mer

Predasjon på stor laks i havet kan være populasjonsregulerende

Predasjon på stor laks i havet kan være populasjonsregulerende

Det ble nylig publisert en studie fra Alaska som viste at 60-70% av stor chinooklaks (king salmon) ble tatt av predatorer. Fra før av har vi en studie fra østkysten av Canada som påviser det samme for atlantisk laks. En norsk studie påviste betydelig predasjon på atlantisk laks fra makrellstørje, håbrann, tannhval, hai og muligens sel. Det har vært et dogme i lakseforskningen at det er prosessene i laksens tidlige marine fase i fjordene og kystnære farvann som regulerer populasjonsdynamikken….

Les mer Les mer

Ekspertutvalget vil sykeliggjøre sjøaurens naturlige atferd

Ekspertutvalget vil sykeliggjøre sjøaurens naturlige atferd

Trafikklysekspertene har nylig publisert en rapport om hvordan sjøaure kan innarbeides i trafikklyssystemet. De foreslår å kartlegge det de kaller tapt leveområde for sjøauren, basert på smittetrykket modellert på samme måte som for laksen. Når nivået av lakselus i et område overstiger en tenkt grenseverdi som formodentlig fører til endret atferd, ansees dette som et tapt leveområde. Endret atferd er i praksis såkalt prematur tilbakevandring. Fordi sjøaurens naturlige atferd er å vandre til brakkvann eller ferskvann når den får på…

Les mer Les mer

Ny Guddalselv-studie med feil konklusjon

Ny Guddalselv-studie med feil konklusjon

En 8-årig studie fra Guddalselva sammenlignet hvordan det gikk med avkommet etter villaks, oppdrettslaks og krysninger av vill og oppdrett (hybrider) under naturlige forhold. Konklusjonen var at avkommet til rømt laks konkurrerer med villaksen om knappe næringsressurser i elva, og at rømt oppdrettslaks derfor reduserer produksjonen av villaks. Som vi skal se, er dette en grunnløs påstand. I tillegg heter det at arveegeneksapene til villaksen blir påvirket negativt av at rømt oppdrettslaks gyter med villaks. Godt mulig, men dette er…

Les mer Les mer

Hvor blir det av rømt oppdrettslaks?

Hvor blir det av rømt oppdrettslaks?

Mindre enn 0,1% av rømlingene fra de 2 store rømningsepisodene i Trøndelag i 2018 ble gjenfunnet i elver. Mest sannsynlig elimineres rømt oppdrettslaks ganske umiddelbart av predatorer, som følge av at avl har begrenset oppdrettslaksens fluktrespons i møtet med rovfisk, sel og hval. Den alternative hypotesen er at rømlingene sulter i hjel. I så fall vil dette ta lang tid. Vi skulle da forvente å finne igjen langt flere laks, spesielt i kilenøter i nærheten av lokaliteter med større rømninger….

Les mer Les mer

Bør forskere beskyttes mot irriterende spørsmål?

Bør forskere beskyttes mot irriterende spørsmål?

NINA-sjef Norunn Myklebust har publisert en artikkel om utidig kritikk av NINAs lakseforskning. Her framstiller hun NINA-forskerne som offer for kritiske næringsaktører. Men forskerne er slett ikke den svake part. Det er de som sitter på definisjonsmakten, som gir forvaltningsråd til myndighetene, og som har sørget for at oppdrettsnæringen forvaltes ut fra et oppkonstruert hensyn til vill laksefisk. Dette har påført oppdrettsnæringen kostnader i milliardklassen og oppdrettsfisken store behandlingslidelser. Ansvaret for dette tilligger NINA og andre institutter som feilaktig har…

Les mer Les mer

3 nye rapporter som viser at rømt oppdrettslaks ikke er et viktig problem

3 nye rapporter som viser at rømt oppdrettslaks ikke er et viktig problem

Blant 6628 laks fra 32 elver ble det funnet 59 rømte oppdrettslaks (0,9%). Dette er resultatet av 3 undersøkelser av nordnorske og midtnorske elver. Den gjennomsnittlige forekomsten av oppdrettslaks var altså 1,8 stk pr elv. Det er på tide at forskere og forvaltere forteller politikere og folk flest at rømt oppdrettslaks ikke lengre er en trussel mot villaksen. Det blir mindre og mindre rømt oppdrettslaks i elvene. I de aller fleste elvene er andel rømt oppdrettslaks langt under tiltaksgrensen på…

Les mer Les mer

Funfact: er cruiseturismen årsak til laksens undergang?

Funfact: er cruiseturismen årsak til laksens undergang?

I 1932 ga overrettssakfører Ole Loen ut boka Sportsfiske. Her beskriver han mange av sine observasjoner som lakse- og sjøaurefisker i Nordfjord på begynnelsen av 1900-tallet. I likhet med dagens villaksforskere trakk han slutninger om at et sammenfall i tid mellom to fenomen innebar at det ene måtte være årsak til det andre. Loen mente bestemt at «de flytende hoteller» som anløp Loen i stadig økende antall, spesielt etter avslutningen av 1.verdenskrig, var årsaken til laksens og sjøaurens tilbakegang. De…

Les mer Les mer

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

Rovfiske er årsaken – men oppdrettsnæringen fikk skylda. 2018 var et dårlig år for laksefiske i elvene, på grunn av lange perioder med lite og varmt vann. Vi får håpe at dette ufrivillige vernet av gytelaks vil føre til at mange bestander av laks og sjøaure får en boost. Det villaksen trenger minst av alt er flere laksefiskere, men ifølge NJFF og Norske lakseelver skal Villaksens år brukes til å skape blest om laksefiskets gleder. Det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning…

Les mer Les mer

Trafikklusmodellen: prisen for å late som ingenting blir høy

Trafikklusmodellen: prisen for å late som ingenting blir høy

Høringsfristen for trafikklysrevisjonen gikk nylig ut. I den anledning hadde DN et oppslag om saken (https://www.dn.no/avisen/dn-2019-02-23/8), som fokuserte på at oppdrettere som blir pålagt nedtrekk i produksjonen kan komme til å saksøke staten. Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge, ble intervjuet. Ifølge DN sa han: Vi mener det ikke finnes noen vitenskapelig dokumentasjon på at lakselus i oppdrett har bestandsregulerende effekt for villaksen. Grøttum har selvfølgelig rett, men er dette er en ny erkjennelse? Hvis ikke, må…

Les mer Les mer

Hvorfor tør ikke forskere snakke sant om rømt oppdrettslaks?

Hvorfor tør ikke forskere snakke sant om rømt oppdrettslaks?

Det er nå helt ubetydelige mengder oppdrettslaks som går opp i elvene. En re-analyse av data innsamlet for å beskrive andel oppdrettslaks i lakseelvene viser dette. Siden 2014 har det nasjonale gjennomsnittet for andel oppdrettslaks i elvene stupt. Årsaken er at oppdrettslaksens overlevelse etter rømning raskt går mot 0. Dette er en effekt av avl og domestisering, som betyr at rømlingene blir eliminert av predatorer. Den forrige blogg-artikkelen beskriver et forsvinnende lite antall rømt oppdrettslaks i elvene med referanse til…

Les mer Les mer

Rømt oppdrettslaks: faren over?

Rømt oppdrettslaks: faren over?

Det er nylig publisert to rapporter som viser at det nesten ikke finnes rømt oppdrettslaks i 8 undersøkte elver. 7 av dem er nasjonale laksevassdrag. Forskerne bak undersøkelsene tør selvfølgelig ikke si det med rene ord: nemlig at rømlinger ikke lengre er et problem for villaksen. Men forskningsstøtten øker for at rømt oppdrettslaks blir et stadig mindre problem. La oss for et øyeblikk se bort fra at rømlinger sannsynligvis aldri har vært en reell trussel mot villaksens genetiske integritet, og…

Les mer Les mer

Er sjøaure eller rognkjeks viktigst for å smitte laks i merder?

Er sjøaure eller rognkjeks viktigst for å smitte laks i merder?

Smittemodellene bygger på forutsetningen om at kopepoditter kommer drivende med strømmen inn i merdene. Problemet er at disse modellene har liten evne til å prediktere påslag på laks, enten laksen står i merd eller er frittsvømmende. Kalenderen har minst like god treffsikkerhet med hensyn til å varsle påslag på nyutsatt smolt. Toppene og bunnene kommer til samme tid år etter år. Tynn-suppe-hypotesen går ut på at det er så få kopepoditter som kommer drivende med strømmen at en kopepoditt skal…

Les mer Les mer

Tiaminmangel hos laks har passert under radaren

Tiaminmangel hos laks har passert under radaren

Det er påvist naturlig tiaminmangel hos flere arter av fisk og sjøfugl rundt hele Nordkalotten. Det aktualiserer spørsmålet om også norsk villaks og oppdrettslaks lider av samme problem. Kan dette være en del av forklaringen på bestandssvingninger hos villaks og dårlig tilvekst hos oppdrettslaks? Målinger av tiaminnivået i norsk oppdrettslaks og villaks er opptil 3-5 ganger lavere sammenlignet med atlantisk laks i Nord-Amerika og andre laksearter. Det er behov for nye studier for å finne ut om dette faktisk er…

Les mer Les mer

Elvefiskere uten måtehold

Elvefiskere uten måtehold

Statistisk Sentralbyrå melder at sjølaksefiskerne økte fangsten med 11% fra i fjor til i år. Dette fikk Norske Lakseelver til å sette kaffen i halsen. De rykket ut med en melding om at fjordfiskerne ikke viser måtehold, i motsetning til elvefiskerne. – Det er sportsfiskere og grunneiere som bidrar til at elvene produserer nok fisk gjennom kultiveringstiltak og begrenset fiske. Sjølaksefiskerne på sin side bare høster, sa Torfinn Evensen, generalsekretær i NL. Men heller ikke sportsfiskerne viser måtehold. De fisker…

Les mer Les mer

Lusas naturlige årssyklus må integreres i bekjempelsesstrategien

Lusas naturlige årssyklus må integreres i bekjempelsesstrategien

Lus på oppdrettslaks går mest ned på senvinteren og tidligvåren, i den perioden avlusningsaktiviteten er minst. Avlusningene trappes kraftig ned i løpet av februar og mars, men lusenivåene går likevel ned med 60-70% fra slutten av mars til midten av april, og når et minimum i mai. Lusas naturlige årssyklus er et lite påaktet tema. Utnytting av lusas senvinterdødelighet er derfor ikke en integrert del av bekjempelsesstrategien. Årsaken er det enøyde fokuset på villsmoltens utvandringsvindu, begrunnet med den feilaktige hypotesen…

Les mer Les mer

Dobling i antall oppdrettslaks har redusert totalt antall voksne hunnlus

Dobling i antall oppdrettslaks har redusert totalt antall voksne hunnlus

Dette er den første av 2 artikler om lus på oppdrettslaks, som blant annet diskuterer den fraværende effekten på villaksen og hvordan lusebekjempelsen bør bygges om. Den første artikkelen viser at totalmengden av reproduserende lus ikke har økt proporsjonalt med beholdningen av laks, fordi gjennomsnittlig antall lus har gått ned. Faktisk er totalt antall hunnlus på oppdrettslaksen mindre nå enn det var i 2005. Mengde hunnlus i anleggene under villsmoltens utvandring er minimal. Det er ingen korrelasjon mellom hunnlusmengden i…

Les mer Les mer

Kan lave tettheter av luselarver smitte oppdrettsfisken?

Kan lave tettheter av luselarver smitte oppdrettsfisken?

På Facebook-siden Villaksens venner foregår det en debatt om det er høy nok tetthet av luselarver i sjøen til at oppdrettslaksen kan bli smittet. Bakgrunnen er et referat i kyst.no fra Sealice2018 med overskriften Selv svært lave luselarvenivå kan smitte et anlegg. Det er NINA-forskeren Ingebrigt Uglem som skal ha sagt dette i et foredrag. Uglem er referert slik: Et annet spørsmål NINA stilte seg var om de observerte tetthetene av lus kan forklare luseinfeksjoner i anleggene? Den gjennomsnittlige lusetettheten…

Les mer Les mer

Redningsaksjon for HI sin lusemodell falt i fisk

Redningsaksjon for HI sin lusemodell falt i fisk

Forskere ved HI har publisert en artikkel som foregir å evaluere lusemodellens evne til å predikere mengde lus på sjøaure. Artikkelen presenteres slik på HIs hjemmeside: Forskerne har sammenlignet antall lus på villfisk med resultatene fra lusemodellen. Svaret var tydelig: modellen forteller når og hvor villfisk får lakselus. Det er en underdrivelse å si at dette er en overdrivelse. Det eneste som er påvist er at sjøaure får påslag av lus. Det får den noen ganger også i områder uten…

Les mer Les mer

Hva om fisk kan føle?

Hva om fisk kan føle?

Dette er tittelen på et kapittel i en ny bok om dyrevelferd i sin alminnelighet. Boka heter Animal Welfare in a Changing World. Bidragsyterne har det til felles at de vil gi husdyr utvidete rettigheter, først og fremst retten til liv uten lidelse. Kapittelet om fisk er skrevet av Victoria Braithwaite. Problemstillingen hun diskuterer er hva vi skal gjøre hvis fisk kan føle. Selv er hun ikke i tvil om at fisk kan føle smerte og har kapasitet for å…

Les mer Les mer