HI gir pris til underkjent forskning

HI gir pris til underkjent forskning

Den internasjonale Evalueringskomitéen (EvKom) kritiserer Trafikklyssystemet (TLS) for å være svakt fundamentert i vitenskap, men desto sterkere basert på ekspertvurderinger det ikke er mulig å skjønne. Samtidig med at EvKoms rapport ble levert til Norges Forskningsråd og videreformidlet til Styringsgruppen for TLS, ble en sentral artikkel i grunnmuren til det falleferdige modellbyggverket kåret til årets beste HI-publikasjon i 2021. Studien handler om en modell utviklet for å beregne hvor mye villaks fra hver elv som dør som følge av lakselus….

Les mer Les mer

Evalueringskomitéen med drepende kritikk av Trafikklyssystemet

Evalueringskomitéen med drepende kritikk av Trafikklyssystemet

På oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet oppnevnte Norges Forskningsråd en internasjonal komité av anerkjente forskere som skulle evaluere det vitenskapelige grunnlaget for Trafikklyssystemet (TLS). Komitéen (EvKom) leverte nylig sin sluttrapport, som konkluderer med at TLS mangler et vitenskapelig fundament fordi dødelighetsmodellen ikke er verifisert. Effektmåling av prediksjonene som følger av TLS er heller ikke utført. EvKom skriver at a solid empirical basis for the thresholds has not been provided to date and that such is required to underwrite key assessments…

Les mer Les mer

Hvorfor er ikke Evalueringskomitéens sluttrapport publisert?

Hvorfor er ikke Evalueringskomitéens sluttrapport publisert?

På oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet oppnevnte Norges Forskningsråd en internasjonal komité av anerkjente forskere som skulle evaluere det vitenskapelige grunnlaget for Trafikklyssystemet. Komitéen leverte en interimrapport i juli, og skulle levere sluttrapporten innen utløpet av november i år. Vi har enda ikke sett noe til den siste. Derfor legger jeg nå ut teksten i en epost jeg sendte til hvert enkelt medlem av komitéen i april, for å forsøke å påvirke komitéens vurderinger. Som kjent signaliserte interimrapporten at komitéen…

Les mer Les mer

Garbage in, gospel out

Garbage in, gospel out

En nyhetsartikkel på HIs hjemmeside 14.12.2021 presenterer to rapporter som ble levert til Ekspertgruppen for Trafikklyssystemet. Forsker Anne Dagrun Sandvik blir liksomintervjuet i artikkelen. Hun uttaler at modellberegningene veldig tydelig viser at mengde oppdrettsfisk i sjøen har stor effekt på lusepresset. Utsagnet er vel ikke akkurat egnet til å overraske, ettersom smittetrykket beregnes som en effekt av antall oppdrettslaks i merdene multiplisert med antall hunnlus pr fisk. Smittetrykket er avledet av forutsetningene som er lagt til grunn for modellen, der…

Les mer Les mer

Villaksmodellen trenger revisjon

Villaksmodellen trenger revisjon

Hvor mange smolt må gå ut fra norske elver for å gi et innsig mot kysten på 500.000 voksenlaks? Dette er innsigsestimatet VRL har operert med de siste årene. Stadig vekk hører vi tallene 10 millioner utvandrende smolt, 95% dødelighet i havet og 500.000 tilbakevandrere. Dette sørger for et laksefiskeri på ca 200.000 og rekrutterer gytebestanden med ca 300.000 laks. I denne bloggartikkelen skal vi benytte en enkel regnemodell for å se på konsekvensene av ulike antakelser og påstander. Er…

Les mer Les mer

Kan vi stole på disse folka?

Kan vi stole på disse folka?

Artsdatabanken har rødlistet villaksen, til tross for fin framgang de 3 siste laksegenerasjonene. I Norge er det særlig Tanalaksen som er truet. Kollapsen i Tana skyldes ene og alene nedfisking av bestanden. Norske myndigheter tillot nedfiskingen å fortsette i to tiår etter at det ble klart at beskatningen var alt for høy. Effekten av Tana-kollapsen er at innsiget av norsk laks hittil er redusert med ca 125.000 laks eller 500 tonn pr år. I gode, gamle dager bidro Tana med…

Les mer Les mer

Hvorfor havnet villaksforskningen på ville veier?

Hvorfor havnet villaksforskningen på ville veier?

Spørsmålet må deles opp i flere spørsmål. 1) Hvordan oppstod hypotesen om at lus kan være bestandsregulerende for villaks? 2) Hvorfor ble hypotesen så raskt omfavnet av forvaltning, politikere og allmennhet? 3) Hvorfor har hypotesen hatt så stor motstandskraft mot observasjoner som falsifiserer den? 4) Hvorfor har forskerne hoppet over verifisering av delmodellene som er tilvirket for å støtte opp hypotesen? 5) Hvorfor har politikerne og forvalterne ikke etterlyst tilfredsstillende verifisering? 6) Hvorfor har ikke journalister og kommentatorer interessert seg…

Les mer Les mer

Skotsk lusestudie med ulogisk konklusjon

Skotsk lusestudie med ulogisk konklusjon

Det er langt mellom studier som prøver å måle den faktiske tettheten av luselarver i fjordene. En nylig publisert studie fra Skottland har prisverdig nok prøvd seg på dette ved å tråle med planktonhåv. Hensikten var å teste om det er en sammenheng mellom faktisk målt lusetetthet og prediksjoner av lusetetthet generert av en hydrodynamisk modell av lignende type som HI-modellen. En slik test er trinn 1 i verifiseringen av modellert luseindusert dødelighet for utvandrende smolt. Hvis det lykkes å…

Les mer Les mer

HI: glem vekst i lakseoppdrett

HI: glem vekst i lakseoppdrett

To artikler som analyserer effekter av ulike nivå av lus i oppdrettsanlegg er nylig publisert. Den ene er skrevet av et forfatterkollegium fra Havforskningsinstituttet. Den andre er skrevet av forfattere fra Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral. HI-artikkelen konkluderer med at lusegrensa må senkes til under 0,05 voksne hunnlus pr oppdrettsfisk (1 lus pr 20 fisk) for at røde og gule POer (2-7) skal bli grønne. I praksis betyr dette at HI har levert et «bevis» for at oppdrettsnæringen aldri kan vokse…

Les mer Les mer

Risikorapport fra Elfenbenstårnet

Risikorapport fra Elfenbenstårnet

I årets Risikorapport spiller HI opp en artikkel fra 2017 som det empiriske beviset på at innkrysning av rømt oppdrettslaks er en trussel mot villaksen. Angivelig har denne artikkelen for første gang dokumentert endringer i livshistorietrekk hos villaks som følge av genetisk forurensing forårsaket av rømt oppdrettslaks. Observerte endringer skal være at laksebestandene i storlakselver blir mer lik smålakselver, fordi det blir færre storlaks og flere smålaks. Hvis det var korrekt, kunne vi bli enige om at det ville være…

Les mer Les mer

Fritidsfiske i sjøen – lovlig, urapportert, uregulert og bestandsregulerende

Fritidsfiske i sjøen – lovlig, urapportert, uregulert og bestandsregulerende

Aquabloggen har flere ganger omtalt mangelen på sikker kunnskap om hvor mye laks og sjøaure som fiskes i sjøen av fritidsfiskere. Eldre intervjuundersøkelser tyder på at det ble fisket minst like mye i sjøen som i elvene. På toppen av et stort og udokumentert sjølaksefiske, avslørte disse undersøkelsene også omfattende underrapportering fra elvefiskerne. En studie av fritidsfisket i sjøen med internasjonal koordinering ble gjennomført i 2017-2019. Det har så langt blitt publisert en rapport om folks fiskevaner. Fangstdata er enda…

Les mer Les mer

Artsdatabanken på villspor med villaks

Artsdatabanken på villspor med villaks

Ifølge Artsdatabanken er norsk villaks kandidat for rødlisting. Begrunnelsen er kriterium A2, som er bestandsreduksjon de siste 10 år/3 generasjoner. Faktum er at norsk villaks har hatt bestandsvekst de siste 14år/3 generasjoner. Regner vi inn mankoen som sammenbruddet i Tana har skapt, er realiteten at innsiget til de øvrige norske elvene har økt med 200.000 laks de siste 20 årene, tilsvarende omtrent 50% økning. I gjennomsnitt ble det fisket og avlivet 158.000 laks pr år de siste 10 årene. Hvordan…

Les mer Les mer

Norsk villaks i framgang – tilbakegang i alle andre land

Norsk villaks i framgang – tilbakegang i alle andre land

Flere artikler her på bloggen har påvist framgang for norsk villaks de siste par 10-årene. Visse eksperter mener likevel at laksen er i ferd med å gå nedenom og hjem. Vi har fått vite at det er den dødbringende lakselusa som har skylda. Det faller ikke ekspertene inn å teste hypotesen om at luseindusert dødelighet faktisk påvirker årsklassestyrken til villaksen. Den er saligkåret til et dogme som er selveste grunnsteinen i Trafikklysordningen. Paradokset er at Norge er landet med mest…

Les mer Les mer

Atlantisk laks fra 100 millioner til 3?

Atlantisk laks fra 100 millioner til 3?

Den store fortellingen om atlantisk laks starter i romersk tid. Allerede i middelalderen gikk det hardt ut over laksen. Årsaken var etablering av fangstanlegg og vannmøller som stoppet oppgangen til de viktigste gyteområdene i de store lakseelvene på kontinentet og de britiske øyer. Rovfiske i estuariene bidro til nedgangen. Det gikk fra vondt til verre da industrialiseringen utryddet laksen i de fleste av de klassiske elvene i perioden 1850-1950. Den lille fortellingen handler om det lille sammenbruddet som kom i…

Les mer Les mer

Trafikklysordningen får stryk i internasjonal evaluering

Trafikklysordningen får stryk i internasjonal evaluering

På oppdrag av NFD oppnevnte NFR en internasjonal komité av anerkjente forskere som skal evaluere det vitenskapelige grunnlaget for Trafikklyssystemet. Komitéen har nylig levert en interimrapport, og skal levere sluttrapporten innen utløpet av november. Interimrapporten er interessant lesning. Med sedvanlig akademisk høflighet omtales arbeidet til Ekspertgruppen og Styringsgruppen som verdensledende i sitt forsøk på å etablere en link mellom vitenskapelig kunnskap og akvakulturforvaltning. Deretter følger det som med mindre kollegial høflighet kan betegnes som ramsalt kritikk, men som er formulert…

Les mer Les mer

Studie: ubetydelig genetisk forskjell på villaksstammer

Studie: ubetydelig genetisk forskjell på villaksstammer

En lite omtalt Nofima-rapport beskriver at det gjennomsnittlige slektskapet mellom laks fra Driva var bare marginalt høyere enn mellom Driva-laksen på den ene siden og Eira/Surna/Toåa-laksen på den andre siden. Forfatterne skriver at dette tyder på betydelig utveksling av genetisk materiale ved streifing av fisk mellom Driva, Eira, Surna og Toåa. Rapporten fortjener oppmerksomhet av flere grunner, men her skal vi framsnakke observasjonene som viser at laksestammer med unike genressurser umulig kan eksistere. Årsaken er laksens streife-atferd. Miljødirektoratet hevder kontrafaktisk…

Les mer Les mer

Ingen proporsjonalitet mellom smoltdødelighet og årsklassestyrke

Ingen proporsjonalitet mellom smoltdødelighet og årsklassestyrke

Et viktig premiss som ligger til grunn for trafikklysordningen er antakelsen om proporsjonalitet mellom luseindusert dødelighet under smoltutvandringen og årsklassestyrken målt som tilbakevandrende voksenlaks fra samme smoltkohort. Tanken er at dødeligheten under smoltutvandringen regulerer årsklassestyrken, følgelig hvor stort det høstbare overskuddet blir, og dermed hvordan bestandsutviklingen blir. Det vi kan slå fast er at det i alle fall ikke er proporsjonalitet mellom modellberegnet lusedødelighet og årsklassestyrken. Videre er det ingen proporsjonalitet mellom gytelaks som kommer tilbake etter en sjøvinter (1SV)…

Les mer Les mer

Simuleringer viser at lus påvirker bestandsutviklingen til villaks lite

Simuleringer viser at lus påvirker bestandsutviklingen til villaks lite

Denne artikkelen presenterer en regnemodell som simulerer effekten av luseindusert dødelighet. Modellen tar utgangspunkt i publisert litteratur om laksens dødelighet i ulike faser av sjøoppholdet. Utvandringen fra elvemunningen til laksen når kysten er perioden med størst dødelighet målt i antall. Men andel dødelighet er overraskende stor også i havbeitefasen, som er perioden fra det tidspunktet smolten som har overlevd utvandringen ankommer havet til den kommer tilbake til kysten på gytevandring. Modellen simulerer ulike nivå av ekstradødelighet som følge av luspåslag…

Les mer Les mer

Norce med mislykket analyse av rømt oppdrettslaks

Norce med mislykket analyse av rømt oppdrettslaks

En nylig publisert Norce-studie basert på drivtellinger ga ingen svar på hvorfor noen elver tiltrekker seg mange rømlinger mens andre ikke gjør det. Forskerne bak studien var imidlertid fornøyde med modellen de konstruerte. Den hadde en prediktiv evne på 40%. Altså bom i 60% av tilfellene, som er dårligere enn terningkast. Med frekkhetens nådegave hevder de likevel at modellen vil hjelpe offentlig forvaltning med å fastsette tålegrenser for lakseoppdrett. De slenger like godt på en propagandistisk påstand om at løsningen…

Les mer Les mer

Samme genetiske endringer påvist i regioner med og uten rømt oppdrettslaks

Samme genetiske endringer påvist i regioner med og uten rømt oppdrettslaks

Det er lett å bli forvirret av strømmen av publikasjoner om genetisk påvirkning av villaksbestander. I Norge er det sterkt fokus på effekter av rømt oppdrettslaks. Følgelig tolkes alle endringer som forårsaket av innkrysning av «oppdrettsgener», og som uønsket og skadelig. Nylig kom det en studie av baltisk laks i Sverige som påviste omtrent samme genetiske homogenisering mellom bestandene som tidligere er påvist i Norge. Her ble endringene satt i sammenheng med påvirkning fra forsterkningsutsettinger av klekkeriprodusert rogn, yngel og…

Les mer Les mer