Første del av denne analysen handlet om å se på sjøaurens utvikling rundt omkring i Europa. Konklusjonen var at sjøaurebestandenes utvikling ikke kan forklares av lusepåvirkning. Mistanken gikk i retning av at overbeskatning av såkalte BOFFFs (Big Old Fat Fekund Females) forklarer bedre det vi ser.

I denne oppfølgningsanalysen skal vi se på data om sjøaurens overlevelse i ulike land og regioner. Spørsmålet stilles om sjøaurens overlevelse i «naturtilstanden» kan brukes som benchmark for å vurdere effektene av lus og beskatning.

Livsløpsanalyser er et nyttig verktøy for å anslå tålegrenser for beskatning. De viser at det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning tar feil når de hevder at ekstradødelighet hos sjøaure forårsaket av lus i gjennomsnitt for alle undersøkte stasjoner var 24%, mens den var 46% for ytre fjordstasjoner og 39% på kyststasjoner. Beregningen er belagt med sirkelreferanser til publikasjoner suget av eget bryst.

Hva vil skje med en sjøaurebestand, når vi legger VRLs dødelighetstall inn i en livsløpsanalyse? Svaret er at den vil dø ut på få år. Det har neppe skjedd andre steder enn der sjøaurens ferskvannsbiotoper er ødelagte.

Loading...

Taking too long?

Reload document

| Open in new tab

Last ned PDF.. [162.00 B]