Robert Eriksson med selvskudd i foten

Robert Eriksson med selvskudd i foten

Robert Eriksson, administrerende direktør i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, skriver i en kronikk på iLaks.no i dag at Én rømt oppdrettslaks er én for mye. Hensikten er antakelig god. Han ønsker å fortelle allmennheten at lakseoppdrettere gjør så godt de kan med hensyn til å redusere forekomsten av rømt oppdrettslaks i elvene, og at innsatsen har gitt resultater.

Problemet er at dette føyer seg inn i rekken av folk fra oppdrettsnæringen som ber om unnskyldning for at vi skader villaksen. Dermed bidrar han til å videreføre fortellingen om den onde oppdrettsnæringen som tjener penger på å være miljøversting. Når skal oppdrettsnæringens ledere ta til vettet og skjønne at denne kommunikasjonen skader næringas omdømme?

All tilgjengelig informasjon om den påståtte skaden som påføres villaksen gjennom genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks lider av åpenbare svakheter. Det burde være lett å avsløre dette ved hjelp av godt utført forskning. Hvorfor greier ikke denne næringen, som flyter over av penger og høyt utdannete fagfolk, å sørge for å dokumentere at genetisk innblanding ikke har noen effekt? Tar ikke oppdretterne omdømmet sitt på alvor? Poenget er ikke at vi gjør mye for å redusere skaden, men at næringen er påført en skade vi ikke har fortjent av villfarne villaksvenner.

I flere innlegg her på bloggen har jeg begrunnet en hypotese om at 12 generasjoner med avl har ført til at det er i ferd med å utvikle seg reproduktiv isolasjon mellom villaks og oppdrettslaks. Dette er en hypotese i tradisjonen fra Darwins finker på Galapagos, og som i praksis betyr at problemet med genetisk forurensning blir løst av lakseavlen. En gang i tiden oppstod det reproduktiv isolasjon mellom landbrukets husdyr og deres ville forfedre. Nå skjer det samme med villaksen, bare i løpet av kortere tid, fordi effekten av seleksjon går mye raskere for en art som produserer tusenvis av avkom.

Hvis noen ønsker å lære mer om dette, kan de lese forrige innlegg på bloggen, og henvisningene her.

Tilbake