Fanget opp av
Category: Lakselus

Skotsk lusestudie med ulogisk konklusjon

Skotsk lusestudie med ulogisk konklusjon

Det er langt mellom studier som prøver å måle den faktiske tettheten av luselarver i fjordene. En nylig publisert studie fra Skottland har prisverdig nok prøvd seg på dette ved å tråle med planktonhåv. Hensikten var å teste om det er en sammenheng mellom faktisk målt lusetetthet og prediksjoner av lusetetthet generert av en hydrodynamisk modell av lignende type som HI-modellen. En slik test er trinn 1 i verifiseringen av modellert luseindusert dødelighet for utvandrende smolt. Hvis det lykkes å…

Les mer Les mer

HI: glem vekst i lakseoppdrett

HI: glem vekst i lakseoppdrett

To artikler som analyserer effekter av ulike nivå av lus i oppdrettsanlegg er nylig publisert. Den ene er skrevet av et forfatterkollegium fra Havforskningsinstituttet. Den andre er skrevet av forfattere fra Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral. HI-artikkelen konkluderer med at lusegrensa må senkes til under 0,05 voksne hunnlus pr oppdrettsfisk (1 lus pr 20 fisk) for at røde og gule POer (2-7) skal bli grønne. I praksis betyr dette at HI har levert et «bevis» for at oppdrettsnæringen aldri kan vokse…

Les mer Les mer

Trafikklysordningen får stryk i internasjonal evaluering

Trafikklysordningen får stryk i internasjonal evaluering

På oppdrag av NFD oppnevnte NFR en internasjonal komité av anerkjente forskere som skal evaluere det vitenskapelige grunnlaget for Trafikklyssystemet. Komitéen har nylig levert en interimrapport, og skal levere sluttrapporten innen utløpet av november. Interimrapporten er interessant lesning. Med sedvanlig akademisk høflighet omtales arbeidet til Ekspertgruppen og Styringsgruppen som verdensledende i sitt forsøk på å etablere en link mellom vitenskapelig kunnskap og akvakulturforvaltning. Deretter følger det som med mindre kollegial høflighet kan betegnes som ramsalt kritikk, men som er formulert…

Les mer Les mer

Ingen proporsjonalitet mellom smoltdødelighet og årsklassestyrke

Ingen proporsjonalitet mellom smoltdødelighet og årsklassestyrke

Et viktig premiss som ligger til grunn for trafikklysordningen er antakelsen om proporsjonalitet mellom luseindusert dødelighet under smoltutvandringen og årsklassestyrken målt som tilbakevandrende voksenlaks fra samme smoltkohort. Tanken er at dødeligheten under smoltutvandringen regulerer årsklassestyrken, følgelig hvor stort det høstbare overskuddet blir, og dermed hvordan bestandsutviklingen blir. Det vi kan slå fast er at det i alle fall ikke er proporsjonalitet mellom modellberegnet lusedødelighet og årsklassestyrken. Videre er det ingen proporsjonalitet mellom gytelaks som kommer tilbake etter en sjøvinter (1SV)…

Les mer Les mer

Simuleringer viser at lus påvirker bestandsutviklingen til villaks lite

Simuleringer viser at lus påvirker bestandsutviklingen til villaks lite

Denne artikkelen presenterer en regnemodell som simulerer effekten av luseindusert dødelighet. Modellen tar utgangspunkt i publisert litteratur om laksens dødelighet i ulike faser av sjøoppholdet. Utvandringen fra elvemunningen til laksen når kysten er perioden med størst dødelighet målt i antall. Men andel dødelighet er overraskende stor også i havbeitefasen, som er perioden fra det tidspunktet smolten som har overlevd utvandringen ankommer havet til den kommer tilbake til kysten på gytevandring. Modellen simulerer ulike nivå av ekstradødelighet som følge av luspåslag…

Les mer Les mer

Kan kvantefysikk forklare at laks kan være død og levende samtidig?

Kan kvantefysikk forklare at laks kan være død og levende samtidig?

I 2017 ble luseindusert dødelighet i Vikja i Sognefjorden modellert til 62%. Fangstdødeligheten i elv var 34%. Gjenværende gytelaks var 9%. Summen blir 105% av antall utvandrende smolt fra denne årsklassen. Og enda er ikke predasjon og annen dødelighet regnet med. Kan virkelig modellert lusedødelig være feil? For noen år siden gikk programmet Schrödingers katt på NRK1. Navnet henspeilte på et tankeeksperiment formulert av fysikeren Erwin Schrödinger i 1935. Schrödingers hensikt var å påpeke at et eller annet måtte være…

Les mer Les mer

NINA: lus er ikke bestandsregulerende for villaksen

NINA: lus er ikke bestandsregulerende for villaksen

I en ny rapport fra NINA står det at lakselus ikke kan være en viktig forklaring på bestandsutviklingen, for da skulle en forvente at bestander som hadde lengst vandringsvei til kysten ble mer negativt påvirket enn elvene på kysten. Denne påstanden går rett i strupen på HIs dødelighetsmodell, som bygger på premisset om at avstanden fra elvemunningen til grunnlinja er avgjørende for hvilket smittetrykk utvandrende laksesmolt utsettes for, og dermed avgjørende for påslaget av lus på fisken. I sin tur…

Les mer Les mer

Statistisk mystisisme fra Irland II

Statistisk mystisisme fra Irland II

Forskerduoen Samuel Shephard og Patrick Gargan fra Inland Fisheries Ireland gir seg ikke. For fire år siden publiserte de en studie om lusas angivelige katastrofale påvirkning av laksen i elva Erriff, som viste seg å være rent oppspinn. Nå er de ute igjen med en ny studie fra 5 elver som munner ut i områder med oppdrettsanlegg og 5 som ikke gjør det. Ved hjelp av en serie statistiske krumspring produserer de på nytt sammenhenger som ikke eksisterer. De påviser…

Les mer Les mer

Hvorfor tapte PO4 mot Staten?

Hvorfor tapte PO4 mot Staten?

PO4-oppdretterne tapte fordi de valgte en formaljuridisk prosedyre i stedet for å utfordre det vitenskapelige grunnlaget for Statens forvaltningsvedtak. Den sentrale setningen i dommen er «at retten ikkje kan prøve forvaltninga si skjønnsmessige vurdering av om vedtaket var nødvendig av omsyn til miljøet». Det ble enkelt for dommeren å konkludere på denne måten, fordi prosessen ikke ble basert på å bevise at det faglige grunnlaget for vedtaket om nedtrekk var mangelfullt eller feil. Vitnene fra Ekspertutvalget og Styringsgruppen ble aldri…

Les mer Les mer

Sjøaure og villaks kan være en viktig smittekilde for lus på oppdrettslaks

Sjøaure og villaks kan være en viktig smittekilde for lus på oppdrettslaks

Under rettsaken mellom PO4 og Staten gjentok Statens sakkyndige vitner det gamle dogmet om at det eneste smittereservoaret for lus som betyr noe er oppdrettslaksen. Villfisken betyr ingenting. Dette begrunnes som vanlig med at det er 2-300 ganger flere oppdrettsfisk enn vill laksefisk. 400 millioner oppdrettsfisk med 0,2 lus hver blir 80 mill lus. 1,5 mill sjøaure og villaks med 10 lus hver blir 15 mill lus. Altså bare 5 ganger flere lus i oppdrettsanleggene. Men er det hele regnestykket?…

Les mer Les mer

Hva lærte vi av rettsaken mellom PO4 og Staten?

Hva lærte vi av rettsaken mellom PO4 og Staten?

Ifølge tidsskriftet Khrono mener direktør ved Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, at det er lite sannsynlig at en rettsprosess er egnet til å vurdere det vitenskapelige grunnlaget som hennes institutt leverer til myndighetene for at lakseoppdrett skal reguleres av luselys. Men en rettslig prøving av ukulturen på HI er helt på sin plass. Rognes forskere har nektet å teste sine modellprediksjoner mot virkeligheten; nemlig den faktiske påvirkningen lus har på laksebestandene. Modellene står til stryk i en sammenligning av prediksjon og resultat….

Les mer Les mer

Drepes villaksen av biltrafikk eller p-piller?

Drepes villaksen av biltrafikk eller p-piller?

VRL mener laksen drepes av lus. Begrunnelsen er i realiteten svært enkel: villaksen fikk tilbakegang samtidig som oppdrettslaksen hadde framgang. Disse to fenomenene ble koplet sammen som årsak-virkning, fordi det var mye lus på oppdrettslaksen på 1980- og -90-tallet. Samtidighet og korrelasjon kan inspirere formulering av hypoteser om det ene fenomenet kan være årsak til det andre, men årsaksforklaringer krever mer, blant annet at alternative forklaringer etterprøves og eventuelt tilbakevises. Martin Jaffa skriver en ukentlig kommentar om laks på bloggen…

Les mer Les mer

NFR med kompis-evaluering av trafikklysordningen?

NFR med kompis-evaluering av trafikklysordningen?

Norges forskningsråd har fått i oppdrag å evaluere det vitenskapelige grunnlaget til trafikklyssystemet og indikatoren for lakselus. I departementets kunngjøring heter det at Forskningsrådet har lagt vekt på å finne kandidater med høy vitenskapelig kompetanse, men samtidig unngå sterke bindinger til de norske miljøene. Da er det lite betryggende å finne navn på lista over komitémedlemmer som tidligere har markert seg som tilhengere av den feilaktige hypotesen om at lus dreper villaks i et omfang som ikke er bærekraftig. Komitélederen har…

Les mer Les mer

HIs luseforskning avkledd av FNI-artikkel

HIs luseforskning avkledd av FNI-artikkel

En artikkel publisert av forskere fra Fridtjof Nansen-instituttet viser at HIs modellbaserte rådgivning leder forvaltningen av oppdrettsnæringen på ville veier. Artikkelen er basert på solid empiri, og en tilsynelatende uhildet tilnærming til problemstillingene omkring interaksjonen mellom oppdrett, lus og vill laksefisk. Det er forfriskende og sårt tiltrengt med nye aktører på dette forskningsfeltet. Artikkelen og publisiteten den fikk falt HI tungt for brystet. I DN 28.10.2020 rykket forskningsdirektør Geir Lasse Taranger og seniorforsker Ørjan Karlsen ut med et forsvar for…

Les mer Les mer

Smoltutvandringen er ikke en kritisk periode som avgjør årsklassestyrken

Smoltutvandringen er ikke en kritisk periode som avgjør årsklassestyrken

Forvaltningen av villaks hviler tungt på hypotesen om at smoltutvandringen er en kritisk periode som bestemmer årsklassestyrken for tilbakevandrende laks. Dette virker intuitivt korrekt, fordi den daglige dødeligheten under smoltens farefulle ferd ned elvene og ut gjennom fjordene sannsynligvis er høyere enn under den påfølgende beitevandringen i havet. Men totaldødeligheten er størst i havet, og sterkt varierende fra år til år. Marin dødelighet er derfor viktig for sluttresultatet målt som innsiget av gytemoden laks. Laksefiskere og villaksforskere har imidlertid stor…

Les mer Les mer

Når skal luseforskerne slutte med å dikte opp en alternativ virkelighet?

Når skal luseforskerne slutte med å dikte opp en alternativ virkelighet?

For noen dager siden dukket det opp en artikkel som foregir å vise at sjøaure har kortere beitetid i sjøen og dårligere vekst i områder med oppdrett. Forskerne bak studien kommer fra NTNU, NINA og Inland Fisheries Ireland, og handler om sjøaure i Levangerelva og Nidelva i den lusefrie Trondheimsfjorden, samt de «luseutsatte» elvene Straumsvassdraget på Hitra og de irske elvene River Erriff og River Cashla. Oppskriftsmessig fant forskerne tegn på at sjøaure i områder med oppdrett hadde dårligere tilvekst…

Les mer Les mer

HIs lusemanifest er en skandale

HIs lusemanifest er en skandale

HIs årlige risikorapport er i år erstattet av en såkalt kunnskapsoppsummering av hvordan lus påvirker villaksen. Dette brukes som grunnlag for å beskrive risiko knyttet til dødelighet hos utvandrende postsmolt laks som følge av utslipp av lakselus fra fiskeoppdrett. Risikoen angis som høy i POene 3-5 og moderat i POene 2,7 og 10. POer med mye oppdrettslaks fører ifølge HIs smittetrykksmodell altså til mye lus. Beregningen av forhøyet risiko er avledet fra forventningen om proporsjonalitet mellom mengde fisk og smitteproduksjon….

Les mer Les mer

Kan kjemoterapeutika som brukes mot lus skade laksen?

Kan kjemoterapeutika som brukes mot lus skade laksen?

For ikke lenge siden dukket det opp en vitenskapelig artikkel som hevder at behandling av forsøksfisk med EB (emamectin benzoat eller Slice) kan ha en toksisk effekt på fisken. Hvis det er tilfellet, kan forsøk som sammenligner overlevelsen til slippgrupper som er henholdsvis beskyttet og ubeskyttet mot lakselus være misvisende, på den måten at effekten av lakselusindusert dødelighet blir undervurdert. Det har lenge vært et uforklart paradoks at ubehandlet smolt i mange forsøk har bedre overlevelse enn smolt beskyttet mot…

Les mer Les mer

Vitenskapsrådets bedrøvelige repetisjonsøvelse om lus og rømlinger

Vitenskapsrådets bedrøvelige repetisjonsøvelse om lus og rømlinger

VRLs årlige statusrapport om norsk villaks er nylig publisert. I år som alle tidligere år heter det at lakselus og rømt oppdrettslaks er de største truslene mot villaksen. Som vanlig er ikke dette begrunnet med faktiske observasjoner og solid empiri, men med modellberegninger. Modellkjøringene er en ren sirkelreferanse til modellenes forutsetninger. Prediksjonene er konstruert av forutsetningene. Når man forutsetter at smittetrykket er proporsjonalt med antall modne hunnlus i oppdrettsanleggene, og at påslaget av lus på villfisken er proporsjonal med smittetrykket,…

Les mer Les mer