Aquablogg

Nofima arrangerte 7.februar 2018 et seminar der noen av deltakerne i prosjektet QuantEscape2 presenterte foreløpige resultater. Hovedmålet med prosjektet er å tallfeste økologiske konsekvenser for villaksen av genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks. I prosjektet har forskerne undersøkt eventuelle fenotypiske endringer og funksjonelle genetiske endringer hos villaks. Seminaret avslørte stor faglig uenighet om konsekvensene av rømming. Ikke så farlig, sier Nofima. Bare steril oppdrettslaks kan redde villaksen, sier NINA og HI.

Det foregår for tiden en diskusjon i Bergens Tidende om nytten av å etablere en genbank for å ta vare på laksen i Hardangerfjordelvene. Her er det fremdeles restbestander av laks i de fleste elvene som historisk har hatt regelmessig oppgang av gytelaks. I flere elver er laksebestandene i god stand og økende. Hvorfor tror man at forsterkningsutsettinger av laks oppdrettet i genbank vil hjelpe Hardangerlaksen? Hva er det egentlig genbanktilhengerne ønsker å oppnå i Hardanger? Ta Eio som eksempel….

Les mer Les mer

Det fanges stadig færre oppdrettslaks. I 2017 ble det funnet 5 rømte oppdrettslaks i et utvalg på 2481 laks fisket i 6 elver. Det var 0 rømte laks i 4 av de 6 elvene. Undersøkelser i andre deler av landet bekrefter inntrykket av at svært få oppdrettslaks finner veien opp i elver. Alt tyder på at såkalt genetisk forurensning er et fenomen som ikke lengre eksisterer.

Av og til glimter NINA til med å publisere inspirerende rapporter. I september 2017 kom en rapport om genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestanden i Altaelva. Her kan vi lese at yngel som er avkom etter krysninger mellom villaks og oppdrettslaks har mye dårligere overlevelse enn villaksyngel. Andel yngel med innslag av «oppdrettsgener» går drastisk ned fra 0+ til 1+ og videre til 2+. Slike observasjoner kan brukes til å måle relativ overlevelse i elvefasen mellom villaks og krysninger….

Les mer Les mer

I august kom det en NINA-rapport som hevder at det står dårlig til med raserenheten i 11 elver i indre del av Sognefjorden. Bakgrunnen for denne undersøkelsen med data innsamlet i 2016 er arbeidet med klassifisering av laksevassdragene i henhold til «kvalitetsnormen for ville laksebestander», der såkalt genetisk integritet er et av kvalitetselementene. Av 10 tidligere undersøkte elver i Sognefjorden ble 7 karakterisert som svært dårlig etter genetikkstatusen, 1 som dårlig og 2 som moderat. Dette er dårligere enn landsgjennomsnittet….

Les mer Les mer

I mars 2017 dukket det opp en artikkel publisert i Nature Ecology and Evolution som hevder at villaks som er genetisk påvirket av oppdrettslaks har en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden enn villaks uten oppdrettslaks i slektstreet. Ifølge forfatterne vil dette blant annet føre til at det blir færre storlaks i elvene, og at storlakselvene blir mer lik smålakselvene. Men faktisk har det blitt færre smålaks og flere mellom- og storlaks i studiens utvalg av storlakselver. Hva…

Les mer Les mer

Glover har vært ute og markedsført en review-artikkel som oppsummerer hva sentrale villaksforskere tenker om genetisk forurensning av villaksen. Artikkelen konkluderer med en opplisting av ting vi ikke vet, og hva vi bør vite mer om. Det pekes blant annet på at vi mangler dokumentasjon og kvantifisering av de biologiske konsekvensene av såkalt introgresjon av genvarianter med opphav i oppdrettslaks. Dessuten vet vi ikke nok til å definere tålegrenser for introgresjon. Til tross for dette sier Glover i et intervju…

Les mer Les mer

2 rapporter om rømt oppdrettslaks ble publisert denne uka. Rådgivende Biologer har undersøkt konsekvensen av rømningen av 36.700 store laks fra Lingalaks i Hardangerfjorden i mai 2016. Uni Research har undersøkt en rømning med ukjent kilde i området Haugaland-Sunnhordland høsten 2016. Resultatene viser at et mindre antall oppdrettslaks er gjenfunnet i henholdsvis 19 og 16 undersøkte elver. Dette bekrefter tidligere undersøkelser som viser at svært få rømte oppdrettslaks søker seg til elver, og enda færre ender opp som potensiell gytelaks.

Det fanges stadig færre oppdrettslaks. I 2016 ble det funnet 7 rømte oppdrettslaks i et utvalg på 2257 laks fisket i 6 elver. Det var 0 rømte laks i 4 av de 6 elvene. Er det for tidlig å konkludere med at såkalt genetisk forurensning er et fenomen som ikke lengre eksisterer?

Uskedalselva er et eksperiment skapt av tilfeldigheter, som kan gjøre det mulig å svare på en rekke spørsmål om genetikk, påvirkning og skade.

• Oppdrettslaksen blir stadig dårligere tilpasset et liv i naturen
• Er rømlingenes reproduktive suksess nå mindre enn 1% ?
Simulerte rømninger i 1993/94 ga 100 ganger høyere gjenfangst enn i perioden 2005-2010. Dette kan tyde på at oppdrettslaksens naturlige fitness blir dårligere for hver avlsgenerasjon, og at rømlingene nå har minimal sjanse for vellykket reproduksjon i naturen.

Hvor stor er egentlig risikoen for genetisk forurensning?

Ulike sett med data fra flere kilder tyder på at antall rømte oppdrettslaks i elvene om høsten er få, og i størrelsesorden 500-2000, tilsvarende 0,2-0,8% av gytebestanden.

• Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp
• Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?

I februar 2016 publiserte det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning en rapport om laksebestandenes tilstand i 104 elver. Vurderingen bygger blant annet på en rapport om genetisk innkrysning utarbeidet av Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI).

På oppdrag fra Fiskeridirektoratet startet Havforskningsinstituttet sammen med blant annet NINA i 2014 utviklingen av et nytt overvåkingsprogram. Våren 2016 la programmet fra sin andre rapport.

Det er urovekkende at det ikke går an å ha tillit til en prosjektgruppe som består av 20 forskere fra 5 institutter. Gruppens rapport har en fullstendig overflatisk vurdering av data, og en total mangel på kritisk tilnærming til metodevalg. Rapporten kommuniserer usant til allmennheten at rømt oppdrettslaks går opp i elvene i store mengder for å gyte.