Hybrider mellom villaks og oppdrettslaks har dårlig overlevelse i Alta

Hybrider mellom villaks og oppdrettslaks har dårlig overlevelse i Alta

Av og til glimter NINA til med å publisere inspirerende rapporter. I september 2017 kom en rapport om genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestanden i Altaelva. Her kan vi lese at yngel som er avkom etter krysninger mellom villaks og oppdrettslaks har mye dårligere overlevelse enn villaksyngel. Andel yngel med innslag av «oppdrettsgener» går drastisk ned fra 0+ til 1+ og videre til 2+. Slike observasjoner kan brukes til å måle relativ overlevelse i elvefasen mellom villaks og krysninger. Denne typen undersøkelser kan også brukes til å teste en hypotese om at genetisk introgresjon nå avtar år for år.

Det er viktig å finne ut om det er i ferd med å utvikle seg en reproduktiv barriere mellom villaks og oppdrettslaks. Hypotesen om dette er begrunnet med et generelt resonnement basert på Darwins teori om artsdannelse. Den går ut på at når den genetiske distansen mellom to populasjoner av samme art blir stor nok, så opphører hybridisering gradvis, og vi får to reproduktivt atskilte arter.

Tilbake