Mari Lie Larsen har nylig disputert for ph.d.-graden ved UiB. Vi må selvfølgelig gratulere unge forskere som er villige til å bruke år av sitt liv på dypdykk i vitenskapelig arbeid. En ph.d. bygger på minst 3 vitenskapelige artikler med doktoranden som førsteforfatter. Det er ikke tildelingen av doktorgraden som er diskutabel, men det er problematisk at seniorforskere er både veiledere og medforfattere av artiklene. Påvirkningen de utøver handler om makt og disiplinering, og videreføring av herskende tenkning som med et honnørord kalles faglig konsensus.

Ph.d.en har tittelen “Evidence- based policymaking: Exploring the effectiveness of salmon aquaculture management in Norway”. I omtalen på UiBs hjemmeside står det at Hennes arbeid bidrar også med empirisk bevis på sammenhengen mellom lakselus fra akvakultur og dødelighet hos villaks. Videre indikerer resultatene at det nåværende forvaltningssystemet er ineffektivt, og hun foreslår at områdebaserte «utslippsgrenser» for lakselus kanskje kan være et mer effektivt virkemiddel. Dette er dessverre tatt rett ut av dogmeboken til lusekommissariatet. Det empiriske beviset holder ikke mål, og medisinen som foreskrives vil gjøre pasienten sykere.

Loading...

Taking too long?

Reload document

| Open in new tab

Last ned PDF.. [348.10 KB]