Fanget opp av
Category: Villaks

Hvor ble det av all villaksen?

Hvor ble det av all villaksen?

Dette spørsmålet diskuteres av en internasjonal gruppe forskere i en nylig publisert review-artikkel. Svaret de gir er at laksemankoen ikke lar seg forklare, med mindre det foregår et omfattende ulovlig laksefiskeri i havet. Forfatterne konstaterer at vi fikk en bratt nedgang i mengde atlantisk laks fra 1985 til 1995, og at dette skjedde i alle deler av Nord-atlanteren. Det er totalt sett ikke mangel på rekruttering av smolt fra elvene. I de siste 35 årene har vi hatt en stabil…

Les mer Les mer

Destruksjonen av Tanalaksen fortsetter

Destruksjonen av Tanalaksen fortsetter

Rapporten fra Tana-overvåkningen viser at 2020 ble tidenes bunnår. Både innsiget av Tanalaks og fangsten gikk kraftig ned sammenlignet med 2019, men andelen som ble oppfisket og avlivet holdt seg oppe. For perioden 2017-2020 lå beskatningen på 60% av innsiget. Innsiget er nå langt mindre enn gytebestandsmålet, men likevel tillates et omfattende fiskeri i elva med garn og stengsel, i tillegg til stangfiske. Sammenbruddet for Tanalaksen er ene og alene et resultat av langvarig overbeskatning. Det er Miljødirektoratets forvaltning som…

Les mer Les mer

Hvorfor produserer elver med mest genetisk forurensning best?

Hvorfor produserer elver med mest genetisk forurensning best?

Rømt oppdrettslaks påvirker nær tre av fire nasjonale laksevassdrag, ifølge en ny NINA-rapport. Det betyr økt dødelighet og lavere produksjon i elvene, ifølge forfatterne. Det høres nifst ut, og er en invitasjon til stop-the-steal-folket om å angripe dem som stjeler villaksen fra fluefiskerne. Gjett hvem som er tjuven. Rapporten har lagt spesiell vekt på å analysere nivået av genetisk forurensning i de 53 nasjonale laksevassdragene. Resultatet er vist i illustrasjonen i ingressen, der rødt er ille og grønt er upåvirket….

Les mer Les mer

Smoltutvandringen er ikke en kritisk periode som avgjør årsklassestyrken

Smoltutvandringen er ikke en kritisk periode som avgjør årsklassestyrken

Forvaltningen av villaks hviler tungt på hypotesen om at smoltutvandringen er en kritisk periode som bestemmer årsklassestyrken for tilbakevandrende laks. Dette virker intuitivt korrekt, fordi den daglige dødeligheten under smoltens farefulle ferd ned elvene og ut gjennom fjordene sannsynligvis er høyere enn under den påfølgende beitevandringen i havet. Men totaldødeligheten er størst i havet, og sterkt varierende fra år til år. Marin dødelighet er derfor viktig for sluttresultatet målt som innsiget av gytemoden laks. Laksefiskere og villaksforskere har imidlertid stor…

Les mer Les mer

Tiamin må nå bli et prioritert forskningstema

Tiamin må nå bli et prioritert forskningstema

Det kommer stadig nye rapporter som setter tilbakegang for villaks i sammenheng med mangel på tiamin (vitamin B1). En av disse handler om chinook-laks i Yukon River i Alaska. Her påviste forskerne at 3-5% av lakseeggene hadde et tiaminnivå som resulterer i yngeldødelighet, og 64% hadde så lite tiamin at subletale skader måtte påregnes. Forfatternes konklusjon var at tiaminmangel må antas å ha en populasjonsregulerende effekt, som bidrar til å forklare en halvering av chinookpopulasjonen i Yukon siden 2007. For…

Les mer Les mer

Kan kjemoterapeutika som brukes mot lus skade laksen?

Kan kjemoterapeutika som brukes mot lus skade laksen?

For ikke lenge siden dukket det opp en vitenskapelig artikkel som hevder at behandling av forsøksfisk med EB (emamectin benzoat eller Slice) kan ha en toksisk effekt på fisken. Hvis det er tilfellet, kan forsøk som sammenligner overlevelsen til slippgrupper som er henholdsvis beskyttet og ubeskyttet mot lakselus være misvisende, på den måten at effekten av lakselusindusert dødelighet blir undervurdert. Det har lenge vært et uforklart paradoks at ubehandlet smolt i mange forsøk har bedre overlevelse enn smolt beskyttet mot…

Les mer Les mer

Vitenskapsrådets bedrøvelige repetisjonsøvelse om lus og rømlinger

Vitenskapsrådets bedrøvelige repetisjonsøvelse om lus og rømlinger

VRLs årlige statusrapport om norsk villaks er nylig publisert. I år som alle tidligere år heter det at lakselus og rømt oppdrettslaks er de største truslene mot villaksen. Som vanlig er ikke dette begrunnet med faktiske observasjoner og solid empiri, men med modellberegninger. Modellkjøringene er en ren sirkelreferanse til modellenes forutsetninger. Prediksjonene er konstruert av forutsetningene. Når man forutsetter at smittetrykket er proporsjonalt med antall modne hunnlus i oppdrettsanleggene, og at påslaget av lus på villfisken er proporsjonal med smittetrykket,…

Les mer Les mer

Overfiske er hovedårsak til bestandsnedgangen for vill laksefisk

Overfiske er hovedårsak til bestandsnedgangen for vill laksefisk

Det Vitenskapelige råd for laksefiske skriver i sine årlige statusrapporter om villaks at overbeskatning ikke er et problem for villfisken. Lakseoppdrett, derimot, er den største trusselen. Disse kontrafaktiske påstandene er selve grunnlaget for norsk villaksforvaltning. Bloggartikkelen Fortellingen om villaksen må skrives om dokumenterer at det overordnete bildet er at villaksen er i fin framgang, bortsett fra i Tana, der overbeskatning har redusert innsiget av Tanalaks med 100.000 pr år. En tidligere artikkel påviste at tapet forårsaket av overbeskatning er minst…

Les mer Les mer

Fortellingen om villaksen må skrives om

Fortellingen om villaksen må skrives om

Norsk villaks er i pen framgang. Det er mer villaks på innsig mot kysten nå enn for et par tiår siden. Dette framgår av statistikk som viser fangst pr fiskedøgn på kilenøter og krokgarn, og bekreftes av modelleringer av innsiget i regi av det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning. Dette er smått oppsiktsvekkende, fordi veksten i innsiget har kommet til tross for at overbeskatning av Tanalaks siden 1970-tallet hittil har redusert elvas bidrag med 100.000 laks pr år. 200.000 flere villaks…

Les mer Les mer

Vil VRL stoppe Genbank Hardangerfjord?

Vil VRL stoppe Genbank Hardangerfjord?

Er Genbank Hardangerfjord et fakkeltog for do-gooders som vil oppdrettsnæringen til livs? Spørsmålet må stilles etter at det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning i sin siste rapport (nr.14) skriver at GBM ble nådd i samtlige vassdrag i Hardanger i perioden 2014-2018, med unntak av ett. Ifølge planen for Genbank Hardangerfjord er det 22 elver i 10 kommuner som omfattes av genbankarbeidet. I disse 22 elvene fokuseres det på laks i 10 av elvene og sjøaure i 12. I løpet av perioden…

Les mer Les mer

Er Vosso-forskningen verre enn Palmeetterforskningen?

Er Vosso-forskningen verre enn Palmeetterforskningen?

Den skandaløse forskningen på Vosso-laksen har nå foregått i 20 år og kostet 200 millioner kr, uten at forskerne har greid å komme opp med en plausibel forklaring på Vossolaksens kollaps. Utrolig nok har de ikke studert den samtidige kollapsen for oppdrettslaks i indre deler av Osterfjorden, og følgelig heller ikke lett etter en fellesfaktor som kunne forklare begge deler. Vedtektsfesting av lusa som årsak til alt som er vondt og vanskelig for villaksen har ført til enorm sløsing med…

Les mer Les mer

Overfisket i Tana har skapt minst 10 ganger større tap av norsk villaks enn lus

Overfisket i Tana har skapt minst 10 ganger større tap av norsk villaks enn lus

Tanalaksen noterte ny bunnrekord i 2019. Det har foregått et nærmest hemningsløst overfiske i elva i flere tiår. Dette har redusert elvas produksjon fra 150.000 laks på innsig mot norskekysten til mindre enn 24.000 i 2019. I de beste årene utgjorde Tanalaksen alene nesten halvparten av all elvefanget laks i Norge. Historisk var elvefangsten opp mot 250 tonn (62.000 laks). Samlet fangst av Tanalaks i elv og sjø på midten av 1970-tallet ble beregnet til over 600 tonn eller 150.000…

Les mer Les mer

Grunnrente for elveeiere?

Grunnrente for elveeiere?

Skal det først betales skatt av grunnrente, bør vel alle som høster grunnrente likebehandles. I så fall må også elveeierne skattlegges. De har en eksklusiv rett til villaksen, som er produsert av naturen og myndighetenes forvaltning. Det er kanskje lurere å peke på likhetsprinsippet enn å true med å flytte utenlands. Alle skjønner jo at dersom noen skulle ta med seg milliardene sine og flytte til utlandet, så blir gode lokaliteter liggende igjen i Norge. De vil helt sikkert bli…

Les mer Les mer

Fluefiskerne skapte nedturen i Orkla og Gaula

Fluefiskerne skapte nedturen i Orkla og Gaula

Lus fikk skylda, men det blir stadig klarere at hovedårsaken til bestandsreduksjoner er rovfisket på gytefisken. Historien om Orkla og Gaula illustrerer hvorfor sportsfisket etter laks og sjøaure har en stor del av ansvaret for at laksebestandene fikk en nedtur, og at sjøaurebestandene kollapset. Fluefiskerlobbyen greide å oppnevne oppdrettsnæringen som stråmann for sine egne synder. Til dette fikk de god hjelp av forskere og forvaltere, ikke minst Janne Sollie, tidligere direktør i Miljødirektoratet (se https://www.aquablogg.no/janne-sollie-og-syndere-som-ikke-angrer/). Lærdommen fra elvene i Trondheimsfjorden…

Les mer Les mer

Forsterkningsutsettinger og genbanker bør avvikles

Forsterkningsutsettinger og genbanker bør avvikles

I en nylig publisert artikkel påviser forskerfamilien Jonsson at klekkeriprodusert laks har svært liten suksess som foreldrefisk sammenlignet med villaks. Laks produsert i klekkeriet og utsatt som smolt produserte bare 19% så mange avkom som villaks, når de kom tilbake til hjemmeelva som gytelaks. Hvis dette fenomenet er allmenngyldig betyr det at forsterkningsutsettinger vil svekke villaksstammer over tid. I elver der det settes ut en stor andel klekkeriprodusert yngel og/eller smolt i forhold til det elvas villaks naturlig produserer, kan…

Les mer Les mer

Predasjon på stor laks i havet kan være populasjonsregulerende

Predasjon på stor laks i havet kan være populasjonsregulerende

Det ble nylig publisert en studie fra Alaska som viste at 60-70% av stor chinooklaks (king salmon) ble tatt av predatorer. Fra før av har vi en studie fra østkysten av Canada som påviser det samme for atlantisk laks. En norsk studie påviste betydelig predasjon på atlantisk laks fra makrellstørje, håbrann, tannhval, hai og muligens sel. Det har vært et dogme i lakseforskningen at det er prosessene i laksens tidlige marine fase i fjordene og kystnære farvann som regulerer populasjonsdynamikken….

Les mer Les mer

Funfact: er cruiseturismen årsak til laksens undergang?

Funfact: er cruiseturismen årsak til laksens undergang?

I 1932 ga overrettssakfører Ole Loen ut boka Sportsfiske. Her beskriver han mange av sine observasjoner som lakse- og sjøaurefisker i Nordfjord på begynnelsen av 1900-tallet. I likhet med dagens villaksforskere trakk han slutninger om at et sammenfall i tid mellom to fenomen innebar at det ene måtte være årsak til det andre. Loen mente bestemt at «de flytende hoteller» som anløp Loen i stadig økende antall, spesielt etter avslutningen av 1.verdenskrig, var årsaken til laksens og sjøaurens tilbakegang. De…

Les mer Les mer

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

2019 – villaksens eller laksefiskernes år?

Rovfiske er årsaken – men oppdrettsnæringen fikk skylda. 2018 var et dårlig år for laksefiske i elvene, på grunn av lange perioder med lite og varmt vann. Vi får håpe at dette ufrivillige vernet av gytelaks vil føre til at mange bestander av laks og sjøaure får en boost. Det villaksen trenger minst av alt er flere laksefiskere, men ifølge NJFF og Norske lakseelver skal Villaksens år brukes til å skape blest om laksefiskets gleder. Det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning…

Les mer Les mer

Tiaminmangel hos laks har passert under radaren

Tiaminmangel hos laks har passert under radaren

Det er påvist naturlig tiaminmangel hos flere arter av fisk og sjøfugl rundt hele Nordkalotten. Det aktualiserer spørsmålet om også norsk villaks og oppdrettslaks lider av samme problem. Kan dette være en del av forklaringen på bestandssvingninger hos villaks og dårlig tilvekst hos oppdrettslaks? Målinger av tiaminnivået i norsk oppdrettslaks og villaks er opptil 3-5 ganger lavere sammenlignet med atlantisk laks i Nord-Amerika og andre laksearter. Det er behov for nye studier for å finne ut om dette faktisk er…

Les mer Les mer

Ut mot havet for villaksforskningen

Ut mot havet for villaksforskningen

Fokus for forskningen har gradvis blitt flyttet fra elv til fjord og videre til havs. Det innebærer et skifte fra reproduksjon og rømt oppdrettslaks (elv) og lus (fjord) og videre til mattilgang og predasjon (havet). Det er bra. 2 prosjekt som fokuserer på havfasen er under oppstart, det ene i regi av norske forskningsinstitutter og det andre i regi av et internasjonalt miljø. Allerede da SALSEA-prosjektet rapporterte sine funn i 2012, var det klart at oppdrett hadde fint lite å…

Les mer Les mer