Utrenskningen av oppdretts-DNA fra villaks er i gang

Utrenskningen av oppdretts-DNA fra villaks er i gang

NINA publiserte nylig en oppdatering av genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander, 3 år etter den forrige. Dette utløste atter en gang alarmistiske oppslag i en rekke medier. Prosjektleder Kjetil Hindar har latt seg intervjue, og sier at påvirket villaks forandrer egenskaper: de vokser fortere i ferskvann og går yngre ut i sjøen. De vokser fortere i havet og kommer yngre tilbake til elvene. Laksen blir etter sigende færre i antall og mindre i størrelse. Vi inviteres til…

Les mer Les mer

Luselysrapport med hakk i plata

Luselysrapport med hakk i plata

Atter en gang har trafikklysekspertene levert en rapport om luseindusert dødelighet på utvandrende villsmolt, og konkluderer med stor risiko for at lus dreper villaks på Vestlandet, særlig i PO3. Atter en gang unnlater Ekspertutvalget å begrunne hvorfor villaksens utvikling på Vestlandet ikke er annerledes enn i de grønne POene, til tross for angivelig skyhøye og bestandsdesimerende nivåer av lakselus, som angivelig er mange ganger høyere enn i grønne områder. Det har vært nedtrekk i produksjonen i Vestlands-POene flere ganger, og…

Les mer Les mer

Villaksmodellen er feil, og luselysene må skrotes

Villaksmodellen er feil, og luselysene må skrotes

Ganske nylig ble det publisert en irsk artikkel om hvor stor dødeligheten er for utvandrende smolt i den tidlige sjøfasen, og hvordan dødeligheten fordeler seg mellom ferskvann, estuariet og den første fjordfasen. Resultatet ble ca 40% total dødelighet i løpet av en 30 km lang utvandringsrute, som ble navigert av smolten i løpet 1-3 døgn. Nesten all dødelighet var i fjorden. Lignende forsøk med akustiske merker og lyttebøyer er utført flere ganger i Norge, og har gitt langt høyere målt…

Les mer Les mer

Skrot luselysene – belønn god drift

Skrot luselysene – belønn god drift

Advokatfirmaet Thommessen AS har beregnet at Trafikklyssystemet har kostet oppdrettsnæringen ca 20 milliarder – hittil. Dette beløpet er sammensatt av det selskapene har betalt for grønn vekst (ca 16 milliarder) og det selskapene i de røde POene har tapt på nedtrekkene (ca 4,3 milliarder). For dette beløpet har selskapene kjøpt ca 60.000 tonn netto vekst, etter at nedtrekket i røde POer på ca 11.000 tonn MTB er trukket fra. Thommessen-advokatene konkluderer med at formålet med Trafikklysordningen ikke er oppnådd. Formålet…

Les mer Les mer

Tenk på et tall og prøv å kom unna med det

Tenk på et tall og prøv å kom unna med det

Det er merkelig at forskere slipper unna med å lansere en påstand i én publikasjon, og en motstridende påstand i en senere publikasjon. Det er lov å skifte mening, men da må den nye meningen begrunnes med referanse til den gamle, ved at den gamle påstanden blir diskutert, kritisert og tilbakevist ved hjelp av den nye. Den forrige bloggen handlet om VRLs siste sprell, der de uten begrunnelse har nedjustert innsigsberegningene til Vestlandet. Men det er ikke første gang VRL…

Les mer Les mer

Hva pønsker HI på?

Hva pønsker HI på?

18.august publiserte Nils Gunnar Kvamstø og Geir Lasse Taranger en kronikk på Nordnorsk debatt med tittelen Samarbeid løser problemet med lakselus[1]. Der skriver de at HI er i gang med et dypdykk på Vestlandet for å se hva som er mulig å få til. Stikkordene for denne piloten er modeller, ny teknologi og tverrfaglighet. Svaret fra modellene skal visstnok være tydelig: det bør være mulig å stoppe lusa med felles innsats. 8.september følges denne kronikken opp med en ny på…

Les mer Les mer

Tynn-suppe-hypotesen styrket av nye målinger av lusetetthet

Tynn-suppe-hypotesen styrket av nye målinger av lusetetthet

En rekke artikler her på bloggen refererer empiriske målinger av tettheter av luselarver i sjøvannet. Disse studiene dokumenterer at modellberegninger av smittetrykk resulterer i verdier 50-100 ganger høyere enn det som faktisk måles. Dette burde være velkjent for luseforskerne, som likevel fortsetter med sine narrestreker. Den siste av mange studier som beskriver lav lusetetthet er en masteroppgave ved NTNU. Hvis det er så få luselarver i sjøvannet som beskrives i denne oppgaven, er det helt umulig at oppdrettslaks kan bli…

Les mer Les mer

Satser oppdretterne på julenissen i stedet for effektivisering?

Satser oppdretterne på julenissen i stedet for effektivisering?

98 millioner laks og ørret døde i oppdrettsmerdene i 2022, skriver forskere fra Nanseninstituttet og Nofima i en kronikk i Dagens næringsliv 14.08.2023. Siden lusa er hovedårsaken til dødeligheten foreslår de å legge større vekt på seleksjonsavl for luseresistens, eller satse på genredigering som en hurtigere metode. De har rett i sin bekymring over at verken oppdretterne eller myndighetene ser ut til å ville satse på andre metoder enn hyppig avlusning, som fører til belastningsskader som i sin tur forårsaker…

Les mer Les mer

Oppsiktsvekkende liten produksjon av luselarver i oppdrettsanleggene

Oppsiktsvekkende liten produksjon av luselarver i oppdrettsanleggene

HIs rapport om lusepåslag under smoltutvandringen er som vanlig alarmistisk. De skriver programmatisk: Foreløpige data indikerer moderat til stor negativ effekt av lakselus på utvandrende postsmolt i Hardangerfjordsystemet i 2023. Sogn: Foreløpige data indikerer en stor negativ effekt på den utvandrende postsmolten i 2023. Omtrent det samme skriver de hvert år. La oss et øyeblikk anta at HI har rett i sine spådommer. Spørsmålet blir da: hvorfor er det så mye lus på villfisken, når kildeleddet for lusesmitte umulig kan…

Les mer Les mer

Genetisk forurensing av villaksen er nå ikke-eksisterende

Genetisk forurensing av villaksen er nå ikke-eksisterende

HI har nylig publisert rømningsrapporten for 2022. Observasjonen er at det nå nesten ikke går opp rømt oppdrettslaks i elvene. De uveide gjennomsnittene av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket var 1,2% og i høstfisket 4,4%. Høstfisket er målrettet mot rømlinger og foregår på kjente oppsamlingssteder for rømlinger. Av totalt 195 undersøkte elver ble 168 vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (< 4%), i 8 vassdrag ble innslaget vurdert som høyt (> 10%), og i de resterende…

Les mer Les mer

HI med ny heder til underkjent forskning

HI med ny heder til underkjent forskning

Det begynner å bli en tradisjon at HI hedrer publikasjoner som er kompetent tilbakevist. Den siste i rekken er artikkelen Introgression of domesticated salmon changes life history and phenology of a wild salmon population[1]. François Besnier er førsteforfatter. I presentasjonen på HIs hjemmeside beskrives gjennombruddet slik: – Det robuste datasettet brukt i studien let oss demonstrere at gen arva frå oppdrettsfisk vert verande i populasjonen, og i tillegg at nærværet av gen med oppdrettsopphav er knytt til markante endringar i den ville…

Les mer Les mer

SINTEF med misvisende rapport om fôrråvarer

SINTEF med misvisende rapport om fôrråvarer

Sintef har nylig publisert en rapport om tilgangen på fôrråvarer til fiskefôr. Rapporten har tittelen Veikart for industriell fremstilling av norske fôrråvarer (protein) med undertittelen Et svar på det målrettede samfunnsoppdraget om fremstilling av bærekraftig norsk fôr til akvakultur og husdyrhold. Konklusjonen er at vi kan se langt etter norsk sjølforsyning av råstoff, selv med en sterk satsing på utvikling og industrialisering av norske ressurser på land og i hav. Sintef beregnet at vi kan klare å tilvirke 489 tusen…

Les mer Les mer

Er det ikke mulig å forurense villaksen genetisk likevel?

Er det ikke mulig å forurense villaksen genetisk likevel?

HI-forskere har nylig publisert en artikkel om laksens utvikling i Etneelva i Hardanger. Konklusjonen er at laksen oppviser høy grad av plastisitet i sin tilpasning til miljøet. Dette setter hypotesen om en genetisk basis for lokal tilpasning i spill. Dogmet om unike genressurser i hver elv ligger til grunn for villaksforvaltningen, og er årsaken til at eliminering av genetisk forurensning fra rømt oppdrettslaks har blitt et forvaltningsmål. Det vitenskapelige råd for lakseforvaltning rangerer som kjent rømt oppdrettslaks og lus som…

Les mer Les mer

Skrekk-kurven

Skrekk-kurven

Gjennomsnittlig driftsresultatet pr tillatelse har stupt i 6-årsperioden 2016-2021. Årsaken er såkalte biologiske utfordringer, eller med andre ord dårlig drift. Båten bærer, fordi salgsinntekten pr tillatelse økte 61% i perioden 2013-2021, men resultatet før skatt økte bare 9%. Etter en voldsom økning i lønnsomheten fra 2015 til 2016, skapt hovedsakelig av 48% prisoppgang, har det gått nedover bakke.  I perioden 2016 til 2021 ble resultatet pr tillatelse redusert med 44%. Selskapene gjorde det bra, blant annet fordi antall tillatelser pr…

Les mer Les mer

Norce med mer vrøvl om lus (oppdatering)

Norce med mer vrøvl om lus (oppdatering)

Konklusjonen er hentet direkte fra dogmeboken, og går ut på at lus har en enda verre effekt på laksebestandene enn de tidligere har rapportert. Det har jo ikke akkurat skortet på pessimistiske modeller av luseskapt dødelighet tidligere heller. Men faktisk står det ingenting i den nye artikkelen som gir grunnlag for å mene at lus påvirker bestandsutviklingen i det hele tatt. Det kan altså verken ha blitt verre eller bedre. Artikkelen er enda en ny publikasjon som rapporterer punktsvermer og…

Les mer Les mer

Laksen i Uskedalselva svekkes ikke av lus og rømlinger

Laksen i Uskedalselva svekkes ikke av lus og rømlinger

En ny rapport beskriver den spontane etableringen av en livskraftig laksebestand i Uskedalselva midt i Hardangerfjorden. Dette skjedde etter at det ble startet opp kalking i 2002. Laksebestanden er en genetisk kombinasjon av rømt oppdrettslaks og streifere fra andre elver. Det har ikke vært satt ut klekkeriprodusert fisk.  Observasjoner som beskrives i den nye rapporten viser at bestanden er selvreproduserende og at innkrysningen av arvelige egenskaper fra rømt oppdrettslaks er på nivå med det som er vanlig i regionen. Ingen…

Les mer Les mer

Dårlig drift koster lakseoppdretterne 5 ganger mer enn lakseskatten

Dårlig drift koster lakseoppdretterne 5 ganger mer enn lakseskatten

Lakseoppdretterne tjener penger, men de fleste driver dårlig. Nullvekstregimet har skapt skyhøye priser, men også en kultur for å neglisjere en katastrofal utvikling av produktiviteten. Siden 2005 har produksjonskostnaden doblet seg, og den største kostnadsdriveren er biologiske problem. Hvorfor greier ikke oppdretterne å realisere potensialet i den avlsmessige framgangen? I kontrollerte forsøk har oppdrettslaks i avlsgenerasjon 12 minst dobbelt så rask vekst om villaks, men i praksis vokser villaks på beitevandring i havet raskere enn oppdrettslaks. Noe er altså grunnleggende…

Les mer Les mer

Forskere flykter fra luseforskningen

Forskere flykter fra luseforskningen

Mari Myksvoll, luseforsker ved HI, stod fram i E24 den 24.november og fortalte at hun har mistet lysten på å forske på lakselus pga hets fra oppdrettsnæringen. Hennes kollega, Ingrid Johnsen, var enig, og vurderer selv å trappe ned luseforskningen. Intervjuet i E24 refererer til Forskernatt-møtet 23.september i regi av Forskerforbundet ved UiO. Tilstelningen fant sted på Litteraturhuset i Oslo, og ble strømmet på nettet. I Forskernatt-samtalen sa Myksvoll at hun var utsatt for heksejakt i PO4-rettsakene. Hun refererte spesielt…

Les mer Les mer

Luseskapt villaksdødelighet ble 10 ganger større!

Luseskapt villaksdødelighet ble 10 ganger større!

Veterinærinstituttets gamle modell for å gjette omfanget av luseskapt dødelighet på utvandrende villsmolt hadde den ulempen at den viste en tierfaktor mindre dødelighet enn HI-modellen. Derfor likte Ekspertutvalget som fargelegger luselysene HI-modellen bedre. Nå har VI revidert sin gamle modell slik at gjetningene blir 10 ganger høyere. Dermed er de to modellene harmonisert, og ekspertene kan fryde seg. Den reviderte modellen er publisert som en vitenskapelig artikkel, som innledes med at forfatterne slår fast at lus fra åpne oppdrettsanlegg er…

Les mer Les mer

Requiem for Salmo salar i Tana

Requiem for Salmo salar i Tana

Status og utvikling for Tanalaksen er bekmørk. Tana er den suverent viktigste lakseelva i Norge, og har vært en bærebjelke for laksefisket i elv og sjø. Kollapsen for Tanalaksen skyldes ene og alene overbeskatning, og er derfor en forvaltningsskandale. Det begynte å demre for villaksforskerne og forvalterne at det var i ferd med å gå galt i Tana allerede tidlig på 2000-tallet, men bremsene på laksefisket ble ikke satt på før i 2021. Rapporten som la grunnlaget for GBM-basert forvaltning…

Les mer Les mer