Fanget opp av
Category: Lakselus

Ny spiker i likkista til trafikklysene

Ny spiker i likkista til trafikklysene

Flere studier bekrefter nå at sjøaure ikke kan benyttes som proxy (stedfortreder) for laks i den nasjonale lakselusovervåkningen (NALO). Fordi det er lettere å fange sjøaure enn postsmolt på vei til havs, har HIs risikovurderinger av lusas skadevirkninger for villfisken lagt størst vekt på NALOs sjøaureregistreringer. Dette har ført til vanvittige overdrivelser av skadeomfanget. Soloppgangsnæringen lakseoppdrett sliter med omdømmet, og får ikke lov til å realisere vekstpotensialet sitt før ekspertene er enige om at villfisken ikke lengre desimeres av lakselus….

Les mer Les mer

Villaksnæringa med nytt bøllete angrep på oppdrettsnæringa

Villaksnæringa med nytt bøllete angrep på oppdrettsnæringa

I siste nummer av Jakt og Fiske (juni 2018) sier daglig leder Tor-Erland Nilsen i Alta Laksefiskeri Interessentselskap (ALI) at lakselusa truer villaksen i Alta. Nilsens poeng er at mengden oppdrettslaks i Altafjorden er alt for stor, og dessuten påstår han at anleggene er feilplassert fordi fjordstrømmen frakter luselarver fra oppdrettsfisk inn til den nasjonale laksefjorden. Nilsen anfører HIs mislykkete artikkel om lusa i Altafjorden som bevis for sine påstander. Artikkelen er tilbakevist her: http://www.aquablogg.no/hvor-mye-lus-taler-altafjorden/ Utspillet til Nilsen er et…

Les mer Les mer

Skotske luseforskere har samme agenda som norske

Skotske luseforskere har samme agenda som norske

Agendaen er å etterforske den forhåndsdømte oppdrettsnæringen, og plante bevis for at laksens og sjøaurens problemer skyldes lus oppformert i oppdrettsanlegg. Det er fascinerende å se hvordan forskerne oppsummerer og konkluderer stikk i strid med egne data og observasjoner, men i overensstemmelse med internasjonal konsensus om at lusa må ha skylda. Enigheten har oppstått som følge av at det lille internasjonale forskningsmiljøet har arbeidet og publisert sammen i flere tiår. I dette innlegget skal vi se på 3 artikler publisert…

Les mer Les mer

Hvor mye lus tåler Altafjorden?

Hvor mye lus tåler Altafjorden?

HI-forskere har publisert en artikkel om hva smittemodellen kunne fortelle om smittetrykk og transport av lusesmitte sommeren 2015 i Altafjorden. Ikke overraskende viser modellkjøringene at det er lusesmitte overalt til enhver tid, i større eller mindre grad. Stikkordet vi skal merke oss er modell. Altså en konstruert virkelighet – virtual reality. Myndighetene ønsker å basere forvaltningen av oppdrettsnæringen på denne anti-virkeligheten. For oppdretterne er HI-modellen unyttig kunnskap. I møtet med traust empiri viser det seg at HI-modellen kommer til kort….

Les mer Les mer

HI-studie viser at brakklegging ikke hjelper villsmolten

HI-studie viser at brakklegging ikke hjelper villsmolten

Det viser seg at smolten svømmer omkring og er innom mange brakkleggingssoner og soner med aktivt oppdrett før den stikker til havs. Dermed falt vel forvaltningens pålegg om brakkleggingssoner? Ikke nødvendigvis, fordi oppdrettslaksen kan jo ha nytte av det. Det er bare det, at ordningen ikke ble innført av hensyn til oppdrettslaksen, men av hensyn til villaksen. Studien påviste ellers at det ikke hjalp å beskytte utvandrende smolt med antilusebehandling. Den fikk verken bedre overlevelse eller oppviste annen atferd under…

Les mer Les mer

Mytene om Hardangerfjorden slår enda flere sprekker

Mytene om Hardangerfjorden slår enda flere sprekker

I mars kom Granvin-rapporten, som viste at tilstanden for laks og sjøaure i Granvinvassdraget slett ikke er så verst. I Eio og Etneelva peker alle piler oppover. Dette til tross for at Fiskeriministerens rådgivere har sagt at i denne fjorden er tilstanden så dårlig at trafikklysene bør være røde. Forskerne bryr seg som kjent ikke om virkeligheten. Det er prediksjoner avledet av modellene som teller. Villaksen er trafikkonstabelen, sier Sandberg. Bortsett fra at dette er en latterlig erklæring, betyr det…

Les mer Les mer

Fangstfella i Guddal selekterte vekk stor gytefisk

Fangstfella i Guddal selekterte vekk stor gytefisk

Oppsitterne langs Guddalselva har vært bekymret for at fangstfella i den gamle laksetrappa har hindret oppgang av stor laks og sjøaure, og at dette har redusert vassdragets fiskeproduksjon og verdien av fisket. En av elveeierne ba om innsyn i grunnlagsdata for HIs registrering av oppgangsfisk. Analysen av grunnlagsdata bekreftet det grunneierne fryktet: at fella har sortert vekk stor fisk. Dermed ble bestanden av sjøaure negativt påvirket. Vi må i tillegg stille spørsmål om hvilken skjevhet fella har introdusert med hensyn…

Les mer Les mer

Granvin-rapporten slår beina under tidligere Hardangerfjord-forskning

Granvin-rapporten slår beina under tidligere Hardangerfjord-forskning

Skandinavisk Naturovervåkning publiserte nylig sin rapport om videoovervåkningen av oppgangsfisk i Granvinvassdraget. De registrerte mer enn 4000 sjøaure og 87 villaks. Dette er stikk i strid med andre rapporter, som hevder at dette er at vassdrag der situasjonen er spesielt prekær, og at situasjonen i hele Hardanger er kritisk. I en kommentar til Granvin-rapporten sier propagandist Sven-Helge Pedersen, leder i Hardangerfjord Villfisklag, at ikke bare er villaksen i fritt fall, men tilbakegangen er mest dramatisk for sjøauren. I NRKs programserie…

Les mer Les mer

Kenneth Bruvik redder villaksen fra lusa

Kenneth Bruvik redder villaksen fra lusa

Del 3 av serien om den fantastiske villaksen handlet om lusas herjinger. Bruvik tok oss med til Daleelva i Osterfjorden, der HI driver forsøk med utsettinger av smoltgrupper med og uten Slice-behandling. Her har forskerne regnet ut at 15% flere behandlet fisk kommer tilbake som voksen laks, som etter det vi fikk opplyst betyr at lusa dreper 15% av den utvandrende smolten. Det er i tilfelle det er sant, småtteri mot lusedødeligheten i Hardangerfjorden, der HI-forskeren Ingrid Askeland Johnsen med…

Les mer Les mer

HI slapp katta ut av sekken: de vet ikke om lus påvirker tilbakevandringen av villaks

HI slapp katta ut av sekken: de vet ikke om lus påvirker tilbakevandringen av villaks

Både Fiskeribladet og iLaks begynte denne uka å interesse seg for luseforskningen. Vi bør krysse fingrene, og håpe at dette ikke bare er forbigående blaff. Luseforskningen fortjener et kritisk trykk mot seg. Fiskeribladet publiserte et intervju med Jens Christian Holst, der han fikk anledning til å gjenta poenger han i flere år har framført mot HIs metoder, resultater, tolkninger og kommunikasjon, selvfølgelig uten å bli hørt. I et tilsvar til Holst sier nå Ørjan Karlsen, leder av luseforskningen ved HI,…

Les mer Les mer

Mye lus eller lite lus – spiller ingen rolle for villaksen

Mye lus eller lite lus – spiller ingen rolle for villaksen

Hvorfor publiserer ikke våre høyt prisete villaksforskere empiriske analyser av sammenhengen mellom smittetrykket fra lus og effekten på villaksens bestandsutvikling? Kan det være fordi det ikke eksisterer en sammenheng? Lufta går vel ut av ballongen, og bevilgningene kan svinne hen, hvis det kommer for en dag at varierende smittetrykk ikke manifisterer seg i en effekt. Da er det bedre å gjemme seg bak kompliserte modelleringer innpakket i statistikk som ingen skjønner. I denne artikkelen skal vi se på problemstillingen, ved…

Les mer Les mer

Drep lakselusa nesten all villakssmolten?

Drep lakselusa nesten all villakssmolten?

Et oppslag på NRK.no Sogn og Fjordane 21.02.2018 har som overskrift «Lakselusa drep nesten all villakssmolten». Alarmen ble utløst av Havforskningsinstituttet, som har publisert en rapport som viser en dødelighet varierende fra 83% i Opo til 50% i Jondalselvi. Disse vanvittige tallene er resultatet av at HI erstattet empiri med modelli for mange år siden. Da spiller det selvfølgelig ingen rolle at ungdomsskoleelever med normale regneferdigheter skjønner at det ikke skal komme tilbake laks til disse vestlandselvene, dersom tallene er…

Les mer Les mer

HI med innovativt katastrofescenario for sjøauren: selv om lite tyder på at lusa dreper den, så kan det hende at redusert tilvekst tar rotta på den til slutt (!)

HI med innovativt katastrofescenario for sjøauren: selv om lite tyder på at lusa dreper den, så kan det hende at redusert tilvekst tar rotta på den til slutt (!)

Et 3-årig forsøk i Etnefjorden viste høy overlevelse for sjøauren, og at verken brakklegging eller antiparasittbehandling påvirket overlevelsen. Forskerne måtte derfor tenke innovativt for å kunne opprettholde påstanden om at oppdrettsnæringa er en trussel mot sjøauren. De landet på at prematur tilbakevandring til ferskvann fører til at sjøauren taper spisedøgn i sjøen, dermed får den mindre vektøkning, og derfor dårligere overlevelse på lengre sikt (kanskje).

NINA med ny rapport: Dreper lakselusa 2, 10 eller 29% av utvandrende laksesmolt?

NINA med ny rapport: Dreper lakselusa 2, 10 eller 29% av utvandrende laksesmolt?

Det er merkelig at forskere slipper unna med å lansere en påstand i én publikasjon, og en motstridende påstand i en senere publikasjon. Det er lov å skifte mening, men da må den nye meningen begrunnes med referanse til den gamle, ved at den gamle påstanden blir diskutert, kritisert og tilbakevist i den nyeste rapporten. To NINA-forskere, Eva Thorstad og Bengt Finstad, har nylig skrevet en rapport som foregir å oppsummere det vi nå vet om hvilken virkning lakselus har…

Les mer Les mer

Canadisk studie konkluderer med tilnærmet 100% egensmitte i oppdrettsanlegg

Canadisk studie konkluderer med tilnærmet 100% egensmitte i oppdrettsanlegg

Oppdrettere flest snakker om 70-80% egensmitte, og 20-30% ekstern smitte. Flere undersøkelser rapporterer imidlertid om svært lave tettheter av smittsomme luselarver (kopepoditter) i  vannet som strømmer gjennom merdene. Nylig ble det publisert er studie utført i Bay of Fundy på den canadiske østkysten, som konkluderer med at aktive oppdrettsanlegg ser ut til å opprettholde en selvreproduserende bestand av lus. Allerede 100 m nedstrøms anleggene var antall nauplier redusert til en tredjedel av det man fant inne i merdene eller like…

Les mer Les mer

Produseres det vitenskap eller propaganda ved Forskningsstasjonen i Guddalselva?

Produseres det vitenskap eller propaganda ved Forskningsstasjonen i Guddalselva?

De to forskningsstasjonene i Norge med heldekkende feller for ned- og oppvandrende laksefisk er under angrep. I Imsa har NINA drevet en stasjon siden tidlig på 1970-tallet. FOLL er en forening av grunneiere i og rundt Ims-/Lutsivassdraget, som har til formål å få vill laks og sjøaure tilbake til vassdraget. I Guddalselva er flere av grunneierne kritiske til at forskning fortrenger satsning på økt fiskeproduksjon, sportsfiske og utleie. Nå har Øystein Skaala, forsker ved HI og ansvarlig for Guddalsstasjonen, skrevet…

Les mer Les mer

Bankerotte modeller brukes i flere fag enn epidemiologien

Bankerotte modeller brukes i flere fag enn epidemiologien

Trym Riksen, leder av strategisk og taktisk allokering i Formuesforvaltning, skrev i et innlegg i Dagens Næringsliv 22.11.2017 at forholdet mellom økonomisk vekst og aksjer er befengt med myter og overtro. Det viser seg at verken god eller dårlig vekst forklarer aksjeavkastningen, skriver han. Han stiller spørsmålet om hvorfor økonomer tviholder på metoder som ikke fungerer, mens de rynker på nesen av enkle og oppklarende sammenhenger. Riksen skriver at siden 2001 har amerikanske økonomer som deltar i Survey of Professional…

Les mer Les mer

Lavere lakselusnivåer i oppdrettsanleggene, men fortsatt høyt på villfisken

Lavere lakselusnivåer i oppdrettsanleggene, men fortsatt høyt på villfisken

Så kom årets rapport fra den nasjonale lakselusovervåkningen (NALO) fra HI. Riktignok i en forkortet og foreløpig utgave, der man har latt være å rapportere data fra vaktbur-undersøkelsene. Påskuddet er at de inngår i den vitenskapelige analysedelen av undersøkelsen. Dette skal gjøres av ekspertutvalget som gir råd vedrørende trafikklysordningen, og som etter planen skulle presentere sin innstilling 13.september. Den har enda ikke kommet, og vi kan spekulere på hvorfor. Mattilsynet sendte ut en pressemelding 21.09.2017, der de påpeker at det…

Les mer Les mer

90% tilbakegang for sjøauren forklares av inngrep i gytebekkene

90% tilbakegang for sjøauren forklares av inngrep i gytebekkene

NINA-rapport 1354 konkluderer med at 70 % av det tidligere arealet i 37 sjøaurebekker i Trondheim er tapt for sjøauren, mens selve produksjonsevnen har gått ned med hele 90 %. Landbruk og urbanisering med veier, bebyggelse og industri er hovedårsakene. Som kjent er det lakselusa som har fått skylda, til tross for at det nesten ikke er lus i Trondheimsfjorden. Forfatterne av rapporten. Morten Bergan og Terje Nøst, skriver at det er forholdene i ferskvann som har ført til den kraftige…

Les mer Les mer

Taper vi kampen mot lusa?

Taper vi kampen mot lusa?

Dette er vinklingen i et oppslag i Dagens Næringsliv fredag 18.august: «Lusen som ingen kan knekke». Det er Kevin Glover fra HI som har latt seg intervjue i anledning av lanseringen av en artikkel som hevder at lusa kan utvikle motstandskraft mot ferskvann og varmt vann. Norsk Industris Stein Lier-Hansen ble intervjuet, og uttalte at dette er ekstremt alvorlig. Vi må ha nulltoleranse for lus, sa han, og den eneste løsningen er å skille ytre og indre miljø slik at…

Les mer Les mer