Aquablogg

I slutten av juni la det Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fram sin årlige rapport . Hovedtema for presentasjonen på VRLs hjemmeside var at lakselus kan ha gitt 50.000 færre villaks hvert år i perioden 2010 til 2014. Hva betyr det egentlig at lusa er årsak til at det kommer tilbake 50.000 færre laks til Norge etter beitevandringen i havet? Betyr det at lusa dreper 50.000 laksesmolt under utvandringen, eller at den dreper 1 million?

I pressemeldingen som ledsager publiseringen av rapporten fra ekspertgruppen som har vurdert lusepåvirkning, sier Per Sandberg at han skal skru på trafikklysene før sommerferien. Det skal en modig mann til for å ta beslutninger om å redusere oppdrettsproduksjonen i Hardanger og Sunnhordland, i alle fall på grunnlag av dokumentasjonen som er lagt fram av ekspertgruppen. Bidragene fra de ulike fagmiljøene spriker kraftig, men er redigert sammen til en påstått konsensus. Metodikken som er benyttet skaper usikkerheter i estimatene for luseindusert…

Les mer Les mer

En nylig publisert artikkel hevder at tilbakevandringen av laks til elva Erriff på vestkysten av Irland ble redusert med 50% pga lus med opphav i et oppdrettsanlegg. Ifølge forfatterne bygger påstanden på 26 års data om oppvandringen av laks gjennom en fisketeller i elva, beregnet tilbakevandring til kysten og effekten av sjøfisket, samt produksjonen av lus i oppdrettsanlegget ved utløpet av fjorden Killary Harbour, 15 km fra utløpet av elva. Analysen er bare tøv. Det bør likevel ikke forundre oss…

Les mer Les mer

Lusetellingene i 5-årsperioden 2012-2016 viser at det har blitt færre 0-tellinger av voksne hunnlus, og flere tellinger av lus i intervallet 0,01-0,49. Samtidig har det blitt færre overskridelser av tiltaksgrensene, og færre ekstreme overskridelser. Overskridelsene følger den velkjente årssyklusen med økning fra sensommeren og utover høsten, og reduksjon utover etterjulsvinteren og våren. Lusa begynner å falle av lenge før samordna våravlusning settes inn. Dette er en observasjon som ikke kan tolkes på annen måte enn at det er noe annet…

Les mer Les mer

Første del av denne analysen handlet om å se på sjøaurens utvikling rundt omkring i Europa. Konklusjonen var at sjøaurebestandenes utvikling ikke kan forklares av lusepåvirkning. Mistanken gikk i retning av at overbeskatning av såkalte BOFFFs (Big Old Fat Fekund Females) forklarer bedre det vi ser. I denne oppfølgningsanalysen skal vi se på data om sjøaurens overlevelse i ulike land og regioner. Spørsmålet stilles om sjøaurens overlevelse i «naturtilstanden» kan brukes som benchmark for å vurdere effektene av lus og…

Les mer Les mer

2 foreløpig urapporterte studier fra Hardangerfjorden fant ingen forskjell i overlevelse og tilvekst på sjøaure med og uten beskyttelsesbehandling med antilusemidler. Det Vitenskapelige råd for laksefiske mener fortsatt et lusa er den største trusselen mot villaks og sjøaure.

Den forteller at lakselus har hatt liten betydning som bestandsregulerende faktor. Dette er den første av 2 artikler om sjøaure. Denne første artikkelen handler om status og utvikling for sjøaurebestandene i de fleste av landene i Europa med sjøaure. Sjøauren gjennomgikk flere steder bestandskollapser på slutten av 1980-tallet, både i områder med oppdrett og i store, oppdrettsfrie områder. En bedre forklaring på dette enn lakselus, synes å være en kombinasjonseffekt av overbeskatning og et økologisk regimeskifte som ga sjøauren et…

Les mer Les mer

NFR-prosjektet BaseLice skal prøve å nøste opp hvordan ulike påvirkningsfaktorer virker sammen og hver for seg på smoltens overlevelse i fjordfasen. Prosjektet kalles Disentangling the role of salmon lice on the marine survival of Atlantic salmon, ledes av Uni Research – LFI, prosjektperioden er 2015-2018, og budsjettet er på 6,5 mill kr. Den første rapporten fra prosjektet påviste veldig lite lus på utvandrende smolt, og at det ikke var forskjell på ubehandlet smolt og smolt behandlet med et antilusemiddel som…

Les mer Les mer

En mye brukt metode for å måle hvilken effekt lus har på villaks baserer seg på utsetting av smolt behandlet med antilusemiddel. Deretter sammenlignes gjenfangstresultatet med ubehandlet smolt. Dersom behandlet gruppe har bedre overlevelse enn ubehandlet, blir den prosentvise forskjellen benyttet som indikator for lakselusindusert dødelighet. Ulike forsøk har resultert i anslag varierende fra 10 til 40%. En reanalyse av data for Vosso-forsøkene viser at forskjellen mellom behandlet og ubehandlet smolt varierer usystematisk fra år til år og fra forsøksgruppe…

Les mer Les mer

Årsrapporten for Nasjonal lakselusovervåkning (NALO) i 2016 ble lagt ut på HIs hjemmeside i slutten av januar 2017. Her står det som vanlig at infeksjonsnivået var høyere enn det som kan ansees bærekraftig langs store deler av kysten. I denne kommentaren skal vi teste den årvisse beregningen av omfattende luseindusert dødelighet ved å sammenholde med hvordan påvirkete bestander har utviklet seg. Det viser seg at forskernes dødsdom ikke har manifestert seg.

Kjetil Hindar (forskningssjef ved NINA) og Martin Jaffa (uavhengig konsulent for fiskeriindustrien i England og skribenten bak CallanderMcdowells reLaksation-kommentar) braket sammen i en utveksling av meninger i Intrafish.no denne uken (uke 6/2017). Diskusjonen dreide seg om hvor stor luseindusert dødelighet på utvandrende villsmolt egentlig er – betydelig (Hindar) eller ubetydelig (Jaffa). Tilsynelatende dreide det seg om hvem som behersket prosentregning, men i virkeligheten dreier dette seg om selve metodikken som brukes i forsøk som sammenligner utsettinger av smolt beskyttet mot…

Les mer Les mer

Villaksen dør i havet, og årsaken er ikke lakselus eller «genetisk forurensning». Siden 1980-tallet er laksens overlevelse under beitevandringen redusert fra 15% til 5%. Laksen har de siste 25 år ikke hatt tilgang til riktig mat til riktig tid. Laksen har dårlig tilvekst, dårlig kondisjon og dårlig overlevelse i havet, og er enten feilernært eller underernært.

Vi må undersøke om strandsonen og oppdrettsanleggene er 2 forskjellige økosystem, med uavhengige smittereservoar og smittedynamikk. Observasjoner av ikke-synkront påslag av lus på oppdrettslaks og villfisk i samme fjordavsnitt tyder på at vi bør teste en hypotese om at strandsonen-sjøauren utgjør et system med sin egen smittedynamikk, mens oppdrettsanleggene-oppdrettsfisken er et annet system, også med en egen smittedynamikk. Hvis dette kan bekreftes, kan det åpne for utvikling av mer effektive metoder for å bekjempe lus.

HI-artikkelen om utsettingsforsøkene i Daleelva i Osterfjorden i årene 1997-2009 refereres i annen vitenskapelig litteratur som selveste beviset på at lus har en populasjonsreduserende effekt på ca 17%, som betyr at det ville kommet tilbake 17% mer villaks til kysten dersom lakselus oppformert i oppdrettsanlegg ikke hadde drept smolten. Reanalyse av data viser at det i realiteten var små forskjeller mellom smolt behandlet med antilusemiddel og ubehandlet kontroll. Nok en gang viser det at oppdrettsnæringa ikke har skylda for alt som er…

Les mer Les mer

Forskere ved Uni Research-LFI publiserte høsten 2016 2 artikler om smoltutvandringen fra Vosso og andre elver i Osterfjorden, der de beskriver vandringshastigheten fra elv til kyst, og utleder av dette et optimalt tidspunkt for å sette inn samordna våravlusning.
Det høres jo logisk ut at vi får best effekt av våravlusningen hvis vi vet når hovedtyngden av laksesmolten ankommer til «lusebeltet». Kyst.no omtaler publikasjonene slik: «Studiene kan bidra til å minske lusepresset på villfisk når det gjelder som mest.» Ja, mon det.

HI mener at de har tettet et kunnskapshull ved å påvise overensstemmelse mellom modellens prognoser og påslag av lus på villfisk. Selv om dette skulle være korrekt, så hjelper ikke det når tiltakene skal settes inn mot oppdrettsfisken.

I 2015 ble det publisert en artikkel om sammenhengen mellom smittetrykk av lakselus fra oppdrettsanlegg og påslag av lus på sjøaure. Forfatterne hevdet at de fant en signifikant sammenheng. Det viste seg å være feil.

HI publiserer hvert år en risikovurdering av oppdrettsnæringen. Hvert år konkluderer HI med at lakselus sluppet ut fra oppdrettsanlegg er kraftig bestandsreduserende for vill laksefisk. Prognosene for villaksen snarlige undergang motbevises av den faktiske bestandsutviklingen.