Fanget opp av
Author: Jan Arve Gjøvik

QuantEscape2 mener at genetisk forurensning er lett å reparere

QuantEscape2 mener at genetisk forurensning er lett å reparere

Nofima arrangerte 7.februar 2018 et seminar der noen av deltakerne i prosjektet QuantEscape2 presenterte foreløpige resultater. Hovedmålet med prosjektet er å tallfeste økologiske konsekvenser for villaksen av genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks. I prosjektet har forskerne undersøkt eventuelle fenotypiske endringer og funksjonelle genetiske endringer hos villaks. Seminaret avslørte stor faglig uenighet om konsekvensene av rømming. Ikke så farlig, sier Nofima. Bare steril oppdrettslaks kan redde villaksen, sier NINA og HI.

Statsråd ført bak lyset av fagetatene

Statsråd ført bak lyset av fagetatene

Hendrix Genetics Aquaculture AS v/ Even Søfteland har fått avslag på sin søknad om å innføre skotsk oppdrettlaks av Landcatch-stammen til Norge. Avslaget kan leses her: https://www.regjeringen.no/contentassets/84664705a50f4fa9bc36ecc29bc2ee2b/avgjorelse-av-klage-pa-avslag-pa-soknad-om-tillatelse-til-innforsel-av-r.._.pdf Det kan godt hende at avslaget er fornuftig, men departementet tar feil når det lar Klima- og Miljøminister Ola Elvestuen uttale dette i pressemeldingen: Vi har et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på den norske villaksen. (…) Norge har noen av de viktigste leveområdene for atlantisk laks. I avslagsbrevet står det:…

Les mer Les mer

HI med innovativt katastrofescenario for sjøauren: selv om lite tyder på at lusa dreper den, så kan det hende at redusert tilvekst tar rotta på den til slutt (!)

HI med innovativt katastrofescenario for sjøauren: selv om lite tyder på at lusa dreper den, så kan det hende at redusert tilvekst tar rotta på den til slutt (!)

Et 3-årig forsøk i Etnefjorden viste høy overlevelse for sjøauren, og at verken brakklegging eller antiparasittbehandling påvirket overlevelsen. Forskerne måtte derfor tenke innovativt for å kunne opprettholde påstanden om at oppdrettsnæringa er en trussel mot sjøauren. De landet på at prematur tilbakevandring til ferskvann fører til at sjøauren taper spisedøgn i sjøen, dermed får den mindre vektøkning, og derfor dårligere overlevelse på lengre sikt (kanskje).

Er Norge det viktigste villakslandet?

Er Norge det viktigste villakslandet?

Vi hører ofte at Norge er det landet som har mest vill atlantisk laks, og at vi derfor har et spesielt ansvar for å ta vare på den. Det er supert at vi ønsker å ta ansvar for villaksen, men det er en myte at norsk villaks er spesielt viktig for villaksressursen i Nord-Atlanteren. Realiteten er at Norges andel av gytebestanden er i underkant av 14%. De viktigste landene for laksen er Storbritannia og Canada, som har henholdsvis 31 og…

Les mer Les mer

NINA med ny rapport: Dreper lakselusa 2, 10 eller 29% av utvandrende laksesmolt?

NINA med ny rapport: Dreper lakselusa 2, 10 eller 29% av utvandrende laksesmolt?

Det er merkelig at forskere slipper unna med å lansere en påstand i én publikasjon, og en motstridende påstand i en senere publikasjon. Det er lov å skifte mening, men da må den nye meningen begrunnes med referanse til den gamle, ved at den gamle påstanden blir diskutert, kritisert og tilbakevist i den nyeste rapporten. To NINA-forskere, Eva Thorstad og Bengt Finstad, har nylig skrevet en rapport som foregir å oppsummere det vi nå vet om hvilken virkning lakselus har…

Les mer Les mer

Er genbank for Hardangerelvene et skadelig tiltak?

Er genbank for Hardangerelvene et skadelig tiltak?

Det foregår for tiden en diskusjon i Bergens Tidende om nytten av å etablere en genbank for å ta vare på laksen i Hardangerfjordelvene. Her er det fremdeles restbestander av laks i de fleste elvene som historisk har hatt regelmessig oppgang av gytelaks. I flere elver er laksebestandene i god stand og økende. Hvorfor tror man at forsterkningsutsettinger av laks oppdrettet i genbank vil hjelpe Hardangerlaksen? Hva er det egentlig genbanktilhengerne ønsker å oppnå i Hardanger? Ta Eio som eksempel….

Les mer Les mer

Epigenetisk arv – undervurdert av oppdrettere og villaksfolk

Epigenetisk arv – undervurdert av oppdrettere og villaksfolk

En nylig publisert spansk studie rapporterer at laksens livshistorieegenskaper (fitness) blir endret av et opphold på bare 6 måneder i et klekkeri. Studien var basert på villaks fra 3 nordiberiske elver, som ble strøket og befruktet, og satt ut i elvene som nyklekt yngel. De kom tilbake fra sjøen med en gjennomsnittlig alder på 3 år. Sammenlignet med villaksen, hadde den tilbakevandrende klekkerilaksen vesentlig større streifing til andre elver, dårligere vekst og kondisjon, og avvikende beiteområde i havet. Genene kan…

Les mer Les mer

Gir forskerne oss grunn til å stole på forskning?

Gir forskerne oss grunn til å stole på forskning?

Forskningen er under debatt i høst. Aftenpostens oppslag 18.09.2017 fortalte at nesten halvparten av oss ikke stoler på forskning. Så kom bråket omkring SSB, der administrerende direktør ble beskylt for å legge politiske motiver til grunn for å skyve «innvandrerregnskapets far» til side, mens finansministeren på sin side ga administrerende direktør sparken av like politiske grunner. Lengre tilbake i tid, sommeren 2016, ble Fiskeriministeren anklaget for å ville styre forskningen, da han uttalte at «HI skal legge til grunn at…

Les mer Les mer

5 rømte oppdrettslaks i elvene rundt Trondheimsfjorden

5 rømte oppdrettslaks i elvene rundt Trondheimsfjorden

Det fanges stadig færre oppdrettslaks. I 2017 ble det funnet 5 rømte oppdrettslaks i et utvalg på 2481 laks fisket i 6 elver. Det var 0 rømte laks i 4 av de 6 elvene. Undersøkelser i andre deler av landet bekrefter inntrykket av at svært få oppdrettslaks finner veien opp i elver. Alt tyder på at såkalt genetisk forurensning er et fenomen som ikke lengre eksisterer.

Laks er verdens beste husdyr

Laks er verdens beste husdyr

Morten Strøksnes har atter en gang hevet sin rustne lanse for å spidde oppdrettslaksen og dens bakmenn. I Morgenbladet 1.desember 2017 har han diktet et brev til fiskeriministeren, der han påstår at oppdrett ødelegger fjordene, villfisken og menneskene som spiser oppdrettslaks. Hvordan kom Strøksnes fram til sine konklusjoner? Svaret er at Strøksnes bor i en kokong av glass, betong og ferdigmat. Der bedriver han dekonstruksjon av virkeligheten. I nærmiljøet er det få som korrigerer hans fantasifulle observasjoner på reisen til…

Les mer Les mer

Hybrider mellom villaks og oppdrettslaks har dårlig overlevelse i Alta

Hybrider mellom villaks og oppdrettslaks har dårlig overlevelse i Alta

Av og til glimter NINA til med å publisere inspirerende rapporter. I september 2017 kom en rapport om genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestanden i Altaelva. Her kan vi lese at yngel som er avkom etter krysninger mellom villaks og oppdrettslaks har mye dårligere overlevelse enn villaksyngel. Andel yngel med innslag av «oppdrettsgener» går drastisk ned fra 0+ til 1+ og videre til 2+. Slike observasjoner kan brukes til å måle relativ overlevelse i elvefasen mellom villaks og krysninger….

Les mer Les mer

Canadisk studie konkluderer med tilnærmet 100% egensmitte i oppdrettsanlegg

Canadisk studie konkluderer med tilnærmet 100% egensmitte i oppdrettsanlegg

Oppdrettere flest snakker om 70-80% egensmitte, og 20-30% ekstern smitte. Flere undersøkelser rapporterer imidlertid om svært lave tettheter av smittsomme luselarver (kopepoditter) i  vannet som strømmer gjennom merdene. Nylig ble det publisert er studie utført i Bay of Fundy på den canadiske østkysten, som konkluderer med at aktive oppdrettsanlegg ser ut til å opprettholde en selvreproduserende bestand av lus. Allerede 100 m nedstrøms anleggene var antall nauplier redusert til en tredjedel av det man fant inne i merdene eller like…

Les mer Les mer

Modellekspertene Jensen og Sandberg

Modellekspertene Jensen og Sandberg

Kritikken av SSBs makroøkonomiske modeller viser en forunderlig likhet med lusemodellene. I en kommentar i Dagens Næringsliv 23.11.2017 skriver Bård Bjerkholt at flere økonomer stiller spørsmål ved den verktøykassen SSBs makroforskere holder seg med. «Mens byråets analyser blir brukt som sannhetsbevis i samfunnsdebatten, er metodene som blir brukt til å fremskaffe dem, til dels gått ut på dato.» Bjerkholt referer til ekspedisjonssjef Amund Holmsen i Finansdepartementet, som ga SSBs oppdragsforskning for Frp og Arbeiderpartiet det glatte lag. «Byrået regnet seg…

Les mer Les mer

Produseres det vitenskap eller propaganda ved Forskningsstasjonen i Guddalselva?

Produseres det vitenskap eller propaganda ved Forskningsstasjonen i Guddalselva?

De to forskningsstasjonene i Norge med heldekkende feller for ned- og oppvandrende laksefisk er under angrep. I Imsa har NINA drevet en stasjon siden tidlig på 1970-tallet. FOLL er en forening av grunneiere i og rundt Ims-/Lutsivassdraget, som har til formål å få vill laks og sjøaure tilbake til vassdraget. I Guddalselva er flere av grunneierne kritiske til at forskning fortrenger satsning på økt fiskeproduksjon, sportsfiske og utleie. Nå har Øystein Skaala, forsker ved HI og ansvarlig for Guddalsstasjonen, skrevet…

Les mer Les mer

Bankerotte modeller brukes i flere fag enn epidemiologien

Bankerotte modeller brukes i flere fag enn epidemiologien

Trym Riksen, leder av strategisk og taktisk allokering i Formuesforvaltning, skrev i et innlegg i Dagens Næringsliv 22.11.2017 at forholdet mellom økonomisk vekst og aksjer er befengt med myter og overtro. Det viser seg at verken god eller dårlig vekst forklarer aksjeavkastningen, skriver han. Han stiller spørsmålet om hvorfor økonomer tviholder på metoder som ikke fungerer, mens de rynker på nesen av enkle og oppklarende sammenhenger. Riksen skriver at siden 2001 har amerikanske økonomer som deltar i Survey of Professional…

Les mer Les mer

Tanta i Akersgata som skjøge

Tanta i Akersgata som skjøge

Aftenpostens leder 20.11.2017  maner til kamp mot oppdrettere som ødelegger miljøet. Lederen appellerer til Per Sandberg om å ordne opp, men ingen bør ha store forhåpninger til mannen som har oppnevnt villaksen til trafikkonstabelen som skal regulere oppdrettsnæringen. Ettersom lederen forholdsvis lettgjenkjennelig omtaler meg selv, skylder jeg vel å kommentere den. Lederen kan lastes ned her: https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/E03bG/Aftenposten-mener-Per-Sandberg-ma-rydde-opp-i-ukulturen-i-oppdrettsnaringen

Lavere lakselusnivåer i oppdrettsanleggene, men fortsatt høyt på villfisken

Lavere lakselusnivåer i oppdrettsanleggene, men fortsatt høyt på villfisken

Så kom årets rapport fra den nasjonale lakselusovervåkningen (NALO) fra HI. Riktignok i en forkortet og foreløpig utgave, der man har latt være å rapportere data fra vaktbur-undersøkelsene. Påskuddet er at de inngår i den vitenskapelige analysedelen av undersøkelsen. Dette skal gjøres av ekspertutvalget som gir råd vedrørende trafikklysordningen, og som etter planen skulle presentere sin innstilling 13.september. Den har enda ikke kommet, og vi kan spekulere på hvorfor. Mattilsynet sendte ut en pressemelding 21.09.2017, der de påpeker at det…

Les mer Les mer

Innkrysning av rømt oppdrettslaks i Sognefjorden – hva er det som måles?

Innkrysning av rømt oppdrettslaks i Sognefjorden – hva er det som måles?

I august kom det en NINA-rapport som hevder at det står dårlig til med raserenheten i 11 elver i indre del av Sognefjorden. Bakgrunnen for denne undersøkelsen med data innsamlet i 2016 er arbeidet med klassifisering av laksevassdragene i henhold til «kvalitetsnormen for ville laksebestander», der såkalt genetisk integritet er et av kvalitetselementene. Av 10 tidligere undersøkte elver i Sognefjorden ble 7 karakterisert som svært dårlig etter genetikkstatusen, 1 som dårlig og 2 som moderat. Dette er dårligere enn landsgjennomsnittet….

Les mer Les mer

90% tilbakegang for sjøauren forklares av inngrep i gytebekkene

90% tilbakegang for sjøauren forklares av inngrep i gytebekkene

NINA-rapport 1354 konkluderer med at 70 % av det tidligere arealet i 37 sjøaurebekker i Trondheim er tapt for sjøauren, mens selve produksjonsevnen har gått ned med hele 90 %. Landbruk og urbanisering med veier, bebyggelse og industri er hovedårsakene. Som kjent er det lakselusa som har fått skylda, til tross for at det nesten ikke er lus i Trondheimsfjorden. Forfatterne av rapporten. Morten Bergan og Terje Nøst, skriver at det er forholdene i ferskvann som har ført til den kraftige…

Les mer Les mer

Taperne versus Reppe

Taperne versus Reppe

Det er ikke ulvene som har kastet seg over Frode Reppe. Det er knehønene. De er for feige til å ta kampen opp mot propagandaministeriene som kaller seg forskningsinstitutter. Saken gjelder at NSLs nytilsatte administrerende direktør Robert Eriksson gjennom medier har varslet oppsigelse av NSLs kommunikasjonsdirektør Frode Reppe, tilsynelatende støttet av et evnesvakt styre som har bifalt Reppes virksomhet gjennom mange år. Dette er ikke bare en klanderverdig framgangsmåte, men det avslører at NSL ikke lenger tør å kritisere folk…

Les mer Les mer