Kan vi stole på forskere?
Luseforskningen drives av Tordenskiolds soldater. Det er en påtakelig ekkoromeffekt.
Luseforskningen drives av Tordenskiolds soldater. Det er en påtakelig ekkoromeffekt.
FHL ( i dag Sjømat Norge) sendte et brev til Nærings- og fiskeridepartementet 24. november 2014 om hvordan fremtidig vekst innen laks- og ørretproduksjon bør utformes. HI mente at de ble tillagt meninger i dette høringssvaret som de ikke stod inne for, og skrev et brev til FHL datert 20.01.2015.
Tidsskriftet Norsk Sjømat har en fast spalte de kaller Rett fra rogna. Folk som har noe på hjertet inviteres til å skrive “sinte” innlegg her. I juli 2015 var det min tur.
I 2015 ble det publisert en artikkel om sammenhengen mellom smittetrykk av lakselus fra oppdrettsanlegg og påslag av lus på sjøaure. Forfatterne hevdet at de fant en signifikant sammenheng. Det viste seg å være feil.
HI publiserer hvert år en risikovurdering av oppdrettsnæringen. Hvert år konkluderer HI med at lakselus sluppet ut fra oppdrettsanlegg er kraftig bestandsreduserende for vill laksefisk. Prognosene for villaksen snarlige undergang motbevises av den faktiske bestandsutviklingen.
Begrunnelsen for Mattilsynets klanderverdige forvaltning er en smittemodell som sier at infeksjonsnivået på villfisken er proporsjonal med produksjonen av klekte lusegg i oppdrettsanleggene. Modellen stemmer ikke virkeligheten.
Det er urovekkende at det ikke går an å ha tillit til en prosjektgruppe som består av 20 forskere fra 5 institutter. Gruppens rapport har en fullstendig overflatisk vurdering av data, og en total mangel på kritisk tilnærming til metodevalg. Rapporten kommuniserer usant til allmennheten at rømt oppdrettslaks går opp i elvene i store mengder for å gyte.
Det trengs strengere restriksjoner overfor oppdrettsnæringa, sa Trine Skei Grande under et valgkampbesøk i Stjørdal i august 2015. Det må bli slutt på oppdrett utenfor Agdenes, skal Venstrepolitikerne ha sagt, ifølge Stjørdalens Blad. Mener Venstre virkelig at oppdrett på Hitra, Frøya og Fosen skal legges ned?
Det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning er oppnevnt av Miljødirektoratet, og skal gi råd om forvaltningsspørsmål. Medlemmene er forskere fra ulike institutter. 5 av 12 medlemmer er ansatt i Norsk institutt for naturforskning – NINA.
Hvorfor er det en ettertraktet opplevelse å jakte på forvillet tamrein, mens det er en tragedie å få rømt tamlaks på kroken?
Mattilsynet har sørget for å tømme verktøykassa for kjemiske metoder for avlusning. Vi må nå kunne forvente at de tar en sjølkritisk gjennomgang av sitt forvaltningsregime. Skal de fortsette å forvalte oppdrettsnæringa ut fra en feilaktig modell for påvirkning av vill laksefisk, eller skal de forvalte ut fra et syn på hva som gir god fiskevelferd i oppdrettsmerdene?
Regjeringen la 20. mars 2015 fram en stortingsmelding om vekst i havbruksnæringen. Hvorfor legger myndighetene til grunn feilaktige modeller for offentlig forvaltning av Norges viktigste matproduserende næring?
Bakgrunnen for å forvalte oppdrettslaks av hensyn til villaks er en påstand om at lakselus oppformert på oppdrettslaks påfører villaks og sjøaure så mye dødelighet at bestandene er redusert. Det er ikke påvist at dette har skjedd. Myndighetene legger likevel til grunn at det kan skje, og at føre-var prinsippet tilsier at det er fornuftig å pålegge laksoppdrettsnæringen et knallhardt behandlingsregime.
Tilhengerne av triploid laks henviser ofte til den vellykkete bruken av triploider i Tasmania. Ettersom det var jeg selv som innførte bruken av triploid laks her på slutten av 1980-tallet, har jeg vel et visst ansvar for å sørge for at denne fortelling blir nyansert.
Bedre kunnskap om lus fra oppdrett kan ha bestandseffekt på vill laksefisk ble beskrevet som et nytt område i Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfonds handlingsplan for 2013. Forsøk med utsetting og gjenfangst av parasittbehandlede smoltgrupper og kontrollgrupper er gjennomført i Norge siden 1996. Forskerne fant fram til 118 forsøk som egnet seg for systematisk gjennomgang og meta-analyse.
Rapporten er en forstudie som beskriver behovet for dokumentasjon av miljøpåvirkninger av lakseoppdrett i Trøndelag, og foreslår mulige undersøkelser og prosjekter. Rapporten ble bestilt av Midtnorsk Havbrukslag i 2012. I november 2016 ble sluttrapporten publisert med tittelen Miljødokumentasjon Trøndelag. Se Midtnorsk Havbrukslags hjemmeside.
Foredraget er en presentasjon av et forprosjekt for å kartlegge miljøvirkninger av lakseoppdrett i Trøndelag. Det var planlagt et oppfølgingsprosjekt etter samme mal som ble benyttet i prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre.
Foredraget ble holdt i 2012, og bærer preg av en del utdaterte data og enkelte synspunkt som senere er revidert. Det kan leses som et historisk dokument som viser at paradoksene som forskningen på lus og rømt oppdrettslaks ikke kan forklare, var kjent for mange allerede for mange år siden.
Hardangerfjordseminaret er et årlig arrangement siden 2008. Arrangør er Hardangerfjord Villfisklag og NJFF-Hordaland. Opprinnelig var dette ment som et møtested mellom villaksnæring og oppdrettsnæring, men har i senere år fått karakter av å være et samlested for oppdrettsnæringens kritikere. I 2012 var det jeg som hadde rollen som hoggestabbe for kritikerne.
Rapporten ble utarbeidet på oppdrag av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) i 2011. Bakgrunnen var at Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL – i dag Sjømat Norge) hadde bestilt en kortfattet vurdering av oppdrettsnæringens antatte skadevirkninger på vill laksefisk. Dette ble fulgt opp av en uavhengig evaluering i regi av Nofima og NINA av funnene i notatene som ble overlevert FHL. Rapporten er en sluttevaluering, som også inneholder kommentarer til evalueringene fra Nofima og NINA.