Dette er vinklingen i et oppslag i Dagens Næringsliv fredag 18.august: «Lusen som ingen kan knekke». Det er Kevin Glover fra HI som har latt seg intervjue i anledning av lanseringen av en artikkel som hevder at lusa kan utvikle motstandskraft mot ferskvann og varmt vann. Norsk Industris Stein Lier-Hansen ble intervjuet, og uttalte at dette er ekstremt alvorlig. Vi må ha nulltoleranse for lus, sa han, og den eneste løsningen er å skille ytre og indre miljø slik at…
I mars 2017 dukket det opp en artikkel publisert i Nature Ecology and Evolution som hevder at villaks som er genetisk påvirket av oppdrettslaks har en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden enn villaks uten oppdrettslaks i slektstreet. Ifølge forfatterne vil dette blant annet føre til at det blir færre storlaks i elvene, og at storlakselvene blir mer lik smålakselvene. Men faktisk har det blitt færre smålaks og flere mellom- og storlaks i studiens utvalg av storlakselver. Hva…
I slutten av juni la det Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fram sin årlige rapport . Hovedtema for presentasjonen på VRLs hjemmeside var at lakselus kan ha gitt 50.000 færre villaks hvert år i perioden 2010 til 2014. Hva betyr det egentlig at lusa er årsak til at det kommer tilbake 50.000 færre laks til Norge etter beitevandringen i havet? Betyr det at lusa dreper 50.000 laksesmolt under utvandringen, eller at den dreper 1 million?
I pressemeldingen som ledsager publiseringen av rapporten fra ekspertgruppen som har vurdert lusepåvirkning, sier Per Sandberg at han skal skru på trafikklysene før sommerferien. Det skal en modig mann til for å ta beslutninger om å redusere oppdrettsproduksjonen i Hardanger og Sunnhordland, i alle fall på grunnlag av dokumentasjonen som er lagt fram av ekspertgruppen. Bidragene fra de ulike fagmiljøene spriker kraftig, men er redigert sammen til en påstått konsensus. Metodikken som er benyttet skaper usikkerheter i estimatene for luseindusert…
En nylig publisert artikkel hevder at tilbakevandringen av laks til elva Erriff på vestkysten av Irland ble redusert med 50% pga lus med opphav i et oppdrettsanlegg. Ifølge forfatterne bygger påstanden på 26 års data om oppvandringen av laks gjennom en fisketeller i elva, beregnet tilbakevandring til kysten og effekten av sjøfisket, samt produksjonen av lus i oppdrettsanlegget ved utløpet av fjorden Killary Harbour, 15 km fra utløpet av elva. Analysen er bare tøv. Det bør likevel ikke forundre oss…
Torsdag 11.mai ble nyheten presentert som en gladmelding av 2 smilende direktører (Sissel Rogne og Ole Arve Misund). De brukte ord som «bedre muligheter til å jobbe mer helhetlig med å forvalte havets og kystens ressurser» og «helhetlig rådgivning». Disse honnørordene ligner mistenkelig på mer ensretting, sterkere kontroll over forskningen og færre frie stemmer. For det er nettopp det som har skjedd, fordelt i små doser over mange år. Først fikk vi etableringen av instituttsektoren og flytting av forskning fra…
Lusetellingene i 5-årsperioden 2012-2016 viser at det har blitt færre 0-tellinger av voksne hunnlus, og flere tellinger av lus i intervallet 0,01-0,49. Samtidig har det blitt færre overskridelser av tiltaksgrensene, og færre ekstreme overskridelser. Overskridelsene følger den velkjente årssyklusen med økning fra sensommeren og utover høsten, og reduksjon utover etterjulsvinteren og våren. Lusa begynner å falle av lenge før samordna våravlusning settes inn. Dette er en observasjon som ikke kan tolkes på annen måte enn at det er noe annet…
Første del av denne analysen handlet om å se på sjøaurens utvikling rundt omkring i Europa. Konklusjonen var at sjøaurebestandenes utvikling ikke kan forklares av lusepåvirkning. Mistanken gikk i retning av at overbeskatning av såkalte BOFFFs (Big Old Fat Fekund Females) forklarer bedre det vi ser. I denne oppfølgningsanalysen skal vi se på data om sjøaurens overlevelse i ulike land og regioner. Spørsmålet stilles om sjøaurens overlevelse i «naturtilstanden» kan brukes som benchmark for å vurdere effektene av lus og…
2 foreløpig urapporterte studier fra Hardangerfjorden fant ingen forskjell i overlevelse og tilvekst på sjøaure med og uten beskyttelsesbehandling med antilusemidler. Det Vitenskapelige råd for laksefiske mener fortsatt et lusa er den største trusselen mot villaks og sjøaure.
Den forteller at lakselus har hatt liten betydning som bestandsregulerende faktor. Dette er den første av 2 artikler om sjøaure. Denne første artikkelen handler om status og utvikling for sjøaurebestandene i de fleste av landene i Europa med sjøaure. Sjøauren gjennomgikk flere steder bestandskollapser på slutten av 1980-tallet, både i områder med oppdrett og i store, oppdrettsfrie områder. En bedre forklaring på dette enn lakselus, synes å være en kombinasjonseffekt av overbeskatning og et økologisk regimeskifte som ga sjøauren et…
Glover har vært ute og markedsført en review-artikkel som oppsummerer hva sentrale villaksforskere tenker om genetisk forurensning av villaksen. Artikkelen konkluderer med en opplisting av ting vi ikke vet, og hva vi bør vite mer om. Det pekes blant annet på at vi mangler dokumentasjon og kvantifisering av de biologiske konsekvensene av såkalt introgresjon av genvarianter med opphav i oppdrettslaks. Dessuten vet vi ikke nok til å definere tålegrenser for introgresjon. Til tross for dette sier Glover i et intervju…
Forskningsdirektør for akvakultur ved HI, Karin Kroon Boxaspen, publiserte en kronikk i Fiskeribladet 8.mars med tittelen Et nyttig redskap. Det er trafikklysmodellen hun sikter til. I kronikken sier hun blant annet at resultatene fra modeller har ingen verdi hvis de ikke stemmer med virkeligheten. Ja, nettopp. Det er akkurat derfor dette modellverktøyet vil komme til å lede forvaltningen av lakseoppdrettsnæringen på ville veier.
NFR-prosjektet BaseLice skal prøve å nøste opp hvordan ulike påvirkningsfaktorer virker sammen og hver for seg på smoltens overlevelse i fjordfasen. Prosjektet kalles Disentangling the role of salmon lice on the marine survival of Atlantic salmon, ledes av Uni Research – LFI, prosjektperioden er 2015-2018, og budsjettet er på 6,5 mill kr. Den første rapporten fra prosjektet påviste veldig lite lus på utvandrende smolt, og at det ikke var forskjell på ubehandlet smolt og smolt behandlet med et antilusemiddel som…
En mye brukt metode for å måle hvilken effekt lus har på villaks baserer seg på utsetting av smolt behandlet med antilusemiddel. Deretter sammenlignes gjenfangstresultatet med ubehandlet smolt. Dersom behandlet gruppe har bedre overlevelse enn ubehandlet, blir den prosentvise forskjellen benyttet som indikator for lakselusindusert dødelighet. Ulike forsøk har resultert i anslag varierende fra 10 til 40%. En reanalyse av data for Vosso-forsøkene viser at forskjellen mellom behandlet og ubehandlet smolt varierer usystematisk fra år til år og fra forsøksgruppe…
Årsrapporten for Nasjonal lakselusovervåkning (NALO) i 2016 ble lagt ut på HIs hjemmeside i slutten av januar 2017. Her står det som vanlig at infeksjonsnivået var høyere enn det som kan ansees bærekraftig langs store deler av kysten. I denne kommentaren skal vi teste den årvisse beregningen av omfattende luseindusert dødelighet ved å sammenholde med hvordan påvirkete bestander har utviklet seg. Det viser seg at forskernes dødsdom ikke har manifestert seg.
Ifølge et oppslag på kyst.no 14.02.2017 (http://kyst.no/nyheter/ikke-omdommet-som-har-gitt-lavere-laksekonsum/) er det ikke omdømmet som er årsak til at det norske konsumet av fersk laksefilet gikk tilbake med hele 23 prosent i 2016. – Laksen har hatt et stabilt godt omdømme de siste årene, sa kommunikasjonsdirektør i Sjømatrådet Geir Håvard Hanssen til kyst.no. Han sa til og med at næringen faktisk styrket sitt omdømme i fjor. Sjømatrådet bør granske sine metoder for å måle omdømmet. I et innlegg på Aquabloggen refererer jeg til forskning…
I forbindelse med behandlingen av Meld.St.16 (2014-2015) om Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, ba Stortinget regjeringen utarbeide en strategi mot rømming av oppdrettsfisk som tar utgangspunkt i en nullvisjon. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ba Fiskeridirektoratet utarbeide et forslag til strategi i tråd med Stortingets vedtak. Dette forslaget ble sendt ut på høring 20.12.2016, med svarfrist 10.02.2017. Høringssvarene er nå lagt ut på NFDs hjemmeside (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag-til-strategi-mot-romming/id2525043/). De fleste organisasjoner som har uttalt seg har programmatisk listet…
2 rapporter om rømt oppdrettslaks ble publisert denne uka. Rådgivende Biologer har undersøkt konsekvensen av rømningen av 36.700 store laks fra Lingalaks i Hardangerfjorden i mai 2016. Uni Research har undersøkt en rømning med ukjent kilde i området Haugaland-Sunnhordland høsten 2016. Resultatene viser at et mindre antall oppdrettslaks er gjenfunnet i henholdsvis 19 og 16 undersøkte elver. Dette bekrefter tidligere undersøkelser som viser at svært få rømte oppdrettslaks søker seg til elver, og enda færre ender opp som potensiell gytelaks.
Kjetil Hindar (forskningssjef ved NINA) og Martin Jaffa (uavhengig konsulent for fiskeriindustrien i England og skribenten bak CallanderMcdowells reLaksation-kommentar) braket sammen i en utveksling av meninger i Intrafish.no denne uken (uke 6/2017). Diskusjonen dreide seg om hvor stor luseindusert dødelighet på utvandrende villsmolt egentlig er – betydelig (Hindar) eller ubetydelig (Jaffa). Tilsynelatende dreide det seg om hvem som behersket prosentregning, men i virkeligheten dreier dette seg om selve metodikken som brukes i forsøk som sammenligner utsettinger av smolt beskyttet mot…
Det fanges stadig færre oppdrettslaks. I 2016 ble det funnet 7 rømte oppdrettslaks i et utvalg på 2257 laks fisket i 6 elver. Det var 0 rømte laks i 4 av de 6 elvene. Er det for tidlig å konkludere med at såkalt genetisk forurensning er et fenomen som ikke lengre eksisterer?