Da Aftenposten skulle presentere en gladnyhet om godt laksefiske i elvene i år, utstyrte de artikkelen med et grafisk bilde som viser at antall oppfisket og avlivet laks i 2021 hadde sunket til 30% av antallet i 2000. Folk flest oppfatter dette som at villaksen er i kritisk tilbakegang. Meldingen var at et godt lakseår er vel og bra, men trenden er at det går nedenom og hjem. Dette føyer seg inn i rekken av artikler Aftenposten har publisert de…
HI har publisert rapporter fra to år med data om akustisk merket smolt fra to elver i Boknafjorden (Dirdalselva og Vikedalselva). Data viser stor dødelighet både i elv og under fjordvandringen ut til kysten. Mellom 64 og 85% forsvinner før smolten når fram til de ytterste lyttebøyene i fjordgapet. Fjordvandringen varer ca 5 dager. Eventuell lusepåført dødelighet har følgelig ingenting med det observerte frafallet å gjøre. Gitt at hydroakustisk merket fisk har normal atferd og overlevelse som er representativ for…
Norce sin nye rapport om Vosso-prosjektet konkluderer forutsigbart med at Vossolaksen plages mest av lus og genetisk forurensing. Begrunnelsen for denne konklusjonen må være behovet for indre lutring, for hvis forskerne skulle finne på å ta sine egne observasjoner alvorlig, ville konklusjonen bli at lus og genetikk har fint lite med Vossolaksens misære å gjøre. Vi har ingen opplysninger om hva forskningen har kostet, men det er ikke urimelig å tenke at pengene kunne vært bedre anvendt til innkjøp av…
Styringsgruppa for Trafikklyssystemet har levert en rapport, der de skriver at validering av metodene som benyttes til å estimere i hvilken grad lus påvirker bestandene av villaks ikke er en del av gruppas mandat. Vi må tolke dette som at de ikke bryr de seg om å overbevise oss om at det de driver med er vitenskap. Eller er mandatet å stille akademiske titler til disposisjon for å autorisere offentlig sløseri? Den biten av luseforskninga de skal kvalitetssikre skal visstnok…
I mai publiserte Vitenskapsrådet for lakseforvaltning (VRL) en rapport om effekter av predasjon på laks. Her skriver de klokt om predasjon som en mulig bestandsreduserende faktor, hvorfor predasjon normalt er lite viktig for bestandsutviklingen, og hvorfor det er svært vanskelig å øke bestandsstørrelsen ved å drive med predatorkontroll. VRL påpeker korrekt at predasjon er et vanskelig tema, ikke minst fordi predasjon gjerne skaper kompliserte samspill i økosystemet som det er vanskelig å forstå, og fordi det må skilles mellom selve…
Luseforskerne ønsker ikke å måle den faktiske effekten av luseinfestasjon på vill laksefisk. Fantasifull modellering av hypotetisk dødelighet foretrekkes, for da kan alle slags påstander passere. Her kommer et forslag til den hjelpetrengende forskningsledelsen om å ta i bruk den enkleste av alle metoder. I Hardangerfjorden er det to forsøkselver (Etneelva og Guddalselva) med oppvandringsfeller som i prinsippet fanger all oppvandrende laks og sjøaure. I Guddalselva er det i tillegg en heldekkende nedvandringsfelle. Dataseriene fra begge elvene er nå så…
Trafikklyssystemet (TLS) har tjent næringa godt, skriver Styringsgruppa for TLS, som er overrasket over at deler av næringa vil forvaltningssystemet til livs. De trenger ikke være overrasket. Som politisk håndverk er TLS bortimot genialt, fordi myndighetene her har lyktes med å drive en kile inn i næringas midte. TLS går ut på å pålegge nedtrekk i lakseproduksjonen i områder med stor produksjon og høy anleggstetthet, og åpne for vekst i øvrige områder. Derfor velger oppdretterne i de 8 grønne POene…
ICES beregner en produktivitets-parameter som måler hvor stor andel av lagte egg som blir til laks i havet pr 1.januar, 6-8 måneder etter at smolten vandrer ut fra elvene, altså noen år etter eggdeponeringen. Produktiviteten er nesten 3 ganger bedre for norsk laks enn for irsk og skotsk laks. Likevel er gjenfangsten av merket laksesmolt høyere på de britiske øyer enn i Norge. Det betyr at overlevelsen til britisk smolt under beitevandringen i havet er bedre enn for norsk smolt….
HI har regnet ut at 42% av utvandrende laksesmolt i PO3 ble drept av lus – som et gjennomsnitt for perioden 2012-2020. I så fall må all fisk med påslag av mer enn 2 fastsittende lus ha dødd. Det er så hårreisende feil at det er vanskelig å forstå at dette er publisert av norske forskere i et tidsskrift med fagfellevurdering. Det må bli slutt på at forskningsinstitutter driver med produksjon av fake news. Det er på tide at HI…
I en nylig publisert artikkel hevder HI at de har funnet ut at lusesmitte sprer seg mellom anleggene i PO3 i et relativt fast mønster. De kan nå lage kart som viser dette. Presentasjonen på HIs hjemmeside gir forhåpninger om at forskerne nå har greid å finne et mønster som beskriver hvor og når påslag av lus kommer på oppdrettslaksen, og at de faktisk har avdekket dette ved hjelp av harde data om luseinfestasjoner i PO3. Artikkelen skryter på seg…
Faktiske observasjoner er uforenlig med hypotesen om at lusesmitte produsert i oppdrettsanleggene påfører vill laksefisk kritisk ekstradødelighet. Den internasjonale evalueringskomiteen mente at Trafikklyssystemet lider av store mangler, først og fremst fordi luseindusert dødelighet ikke er verifisert ved hjelp av observasjoner av bestandsutviklingen til villfisken. Her på bloggen er det vist at modellberegnet dødelighet umulig kan stemme, bl.a. fordi det er ingen forskjell på bestandsutviklingen i den siste 20-årsperioden mellom røde, gule og grønne POer. Ingen forskjell betyr at lus er…
Årsaken til at PO4 tapte i Tingretten var at oppdretterne vaklet mellom å bevise at Trafikklyssystemet (TLS) er basert på sviktende forskning og derfor bør skrinlegges, og en posisjon som erkjenner at lus er et problem for villaks, men at TLS må forbedres før det kan iverksettes. I Lagretten valgte saksøkerne samme måte å prosedere saken på. Henning Urke fra Inaq var ekspertvitne for saksøkerne, og forklarte at det er viktig å time avlusningen i forhold til tidsvinduet for smoltutvandringen….
Norges Forskningsråd arrangerte 18.januar et webinar for å presentere rapporten om evalueringen av Trafikklyssystemet. I dag har det kommet flere kommentarer til rapporten. Flere av kommentarene feiltolker budskapet når de fokuserer på kvantifisering og kommunikasjon av usikkerhet. Klassifiseringen av POer i røde, gule og grønne områder er selvfølgelig usikker, og er framhevet i rapporten som tema med rom for forbedring. Det er særlig ekspertskjønnet komitéen kritiserer. Men rapporten sier også at det er ett tema som alene avgjør om vi…
I et oppslag på HIs hjemmeside (https://www.hi.no/hi/nyheter/2022/januar/evaluering-trafikklyssystemet) sier fagdirektør Geir Lasse Taranger at han legger spesielt merke til at bruken av ekspertgruppa blir framsnakka. I rapporten står dette: This process which leads to the final impact assessment is neither fully transparent nor rigorously reported. the expert elicitation process leading to the final conclusions does not follow any accepted best practice standard. Because expert elicitation in the TLS is poorly documented and does not follow standards in the field, there is…
Etter at Evalueringskomitéen kritiserte Trafikklyssystemet for å mangle et vitenskapelig fundament, bør det være en enkel beslutning for myndighetene å skrote ordningen. I det minste må ordningen settes på vent, mens lusekommissariatet blir gitt en sjanse til å påvise at modellert lusepåført dødelighet faktisk eksisterer og kan måles, og at den har betydning for villaksens og sjøaurens bestandsutvikling. Denne artikkelen diskuterer aktuelle metoder for å teste lusepåført dødelighet.
Den internasjonale Evalueringskomitéen (EvKom) kritiserer Trafikklyssystemet (TLS) for å være svakt fundamentert i vitenskap, men desto sterkere basert på ekspertvurderinger det ikke er mulig å skjønne. Samtidig med at EvKoms rapport ble levert til Norges Forskningsråd og videreformidlet til Styringsgruppen for TLS, ble en sentral artikkel i grunnmuren til det falleferdige modellbyggverket kåret til årets beste HI-publikasjon i 2021. Studien handler om en modell utviklet for å beregne hvor mye villaks fra hver elv som dør som følge av lakselus….
På oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet oppnevnte Norges Forskningsråd en internasjonal komité av anerkjente forskere som skulle evaluere det vitenskapelige grunnlaget for Trafikklyssystemet (TLS). Komitéen (EvKom) leverte nylig sin sluttrapport, som konkluderer med at TLS mangler et vitenskapelig fundament fordi dødelighetsmodellen ikke er verifisert. Effektmåling av prediksjonene som følger av TLS er heller ikke utført. EvKom skriver at a solid empirical basis for the thresholds has not been provided to date and that such is required to underwrite key assessments…
På oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet oppnevnte Norges Forskningsråd en internasjonal komité av anerkjente forskere som skulle evaluere det vitenskapelige grunnlaget for Trafikklyssystemet. Komitéen leverte en interimrapport i juli, og skulle levere sluttrapporten innen utløpet av november i år. Vi har enda ikke sett noe til den siste. Derfor legger jeg nå ut teksten i en epost jeg sendte til hvert enkelt medlem av komitéen i april, for å forsøke å påvirke komitéens vurderinger. Som kjent signaliserte interimrapporten at komitéen…
En nyhetsartikkel på HIs hjemmeside 14.12.2021 presenterer to rapporter som ble levert til Ekspertgruppen for Trafikklyssystemet. Forsker Anne Dagrun Sandvik blir liksomintervjuet i artikkelen. Hun uttaler at modellberegningene veldig tydelig viser at mengde oppdrettsfisk i sjøen har stor effekt på lusepresset. Utsagnet er vel ikke akkurat egnet til å overraske, ettersom smittetrykket beregnes som en effekt av antall oppdrettslaks i merdene multiplisert med antall hunnlus pr fisk. Smittetrykket er avledet av forutsetningene som er lagt til grunn for modellen, der…
Hvor mange smolt må gå ut fra norske elver for å gi et innsig mot kysten på 500.000 voksenlaks? Dette er innsigsestimatet VRL har operert med de siste årene. Stadig vekk hører vi tallene 10 millioner utvandrende smolt, 95% dødelighet i havet og 500.000 tilbakevandrere. Dette sørger for et laksefiskeri på ca 200.000 og rekrutterer gytebestanden med ca 300.000 laks. I denne bloggartikkelen skal vi benytte en enkel regnemodell for å se på konsekvensene av ulike antakelser og påstander. Er…