Villaksen dør i havet, og årsaken er ikke lakselus eller «genetisk forurensning». Siden 1980-tallet er laksens overlevelse under beitevandringen redusert fra 15% til 5%. Laksen har de siste 25 år ikke hatt tilgang til riktig mat til riktig tid. Laksen har dårlig tilvekst, dårlig kondisjon og dårlig overlevelse i havet, og er enten feilernært eller underernært.
Vi må undersøke om strandsonen og oppdrettsanleggene er 2 forskjellige økosystem, med uavhengige smittereservoar og smittedynamikk. Observasjoner av ikke-synkront påslag av lus på oppdrettslaks og villfisk i samme fjordavsnitt tyder på at vi bør teste en hypotese om at strandsonen-sjøauren utgjør et system med sin egen smittedynamikk, mens oppdrettsanleggene-oppdrettsfisken er et annet system, også med en egen smittedynamikk. Hvis dette kan bekreftes, kan det åpne for utvikling av mer effektive metoder for å bekjempe lus.
HI-artikkelen om utsettingsforsøkene i Daleelva i Osterfjorden i årene 1997-2009 refereres i annen vitenskapelig litteratur som selveste beviset på at lus har en populasjonsreduserende effekt på ca 17%, som betyr at det ville kommet tilbake 17% mer villaks til kysten dersom lakselus oppformert i oppdrettsanlegg ikke hadde drept smolten. Reanalyse av data viser at det i realiteten var små forskjeller mellom smolt behandlet med antilusemiddel og ubehandlet kontroll. Nok en gang viser det at oppdrettsnæringa ikke har skylda for alt som er…
Oppdrettslaks selger så det suser. Næringen har tolket dette som et tegn på at alt er vel, og vi kan kjøre på. Markedet blir i alle fall ingen begrensning, tenker vi. La oss håpe det viser seg å slå til. Men i skyggen av salgstallene og bunnlinjene har foruroligende trender utviklet seg under radaren. Forbrukerskepsisen til oppdrettslaks øker kraftig. Mange ønsker å begrense forbruket sitt av oppdrettslaks, og begrunner dette med dårlig fiskevelferd og miljøproblemer. Skrekkbildene av lusespist laks fra…
Uskedalselva er et eksperiment skapt av tilfeldigheter, som kan gjøre det mulig å svare på en rekke spørsmål om genetikk, påvirkning og skade.
Sommeren 2016 stilte politikere spørsmål om forskernes påstand om at oppdrettsnæringen var årsaken til villalaksens tilbakegang i Hardanger var til å stole på. Dette utløste en debatt om forskningens frihet, der det blant annet ble fremmet påstander om at politikerne å bestille forskning med forhåndsavtalte konklusjoner.
• Oppdrettslaksen blir stadig dårligere tilpasset et liv i naturen
• Er rømlingenes reproduktive suksess nå mindre enn 1% ?
Simulerte rømninger i 1993/94 ga 100 ganger høyere gjenfangst enn i perioden 2005-2010. Dette kan tyde på at oppdrettslaksens naturlige fitness blir dårligere for hver avlsgenerasjon, og at rømlingene nå har minimal sjanse for vellykket reproduksjon i naturen.
Hvor stor er egentlig risikoen for genetisk forurensning?
Ulike sett med data fra flere kilder tyder på at antall rømte oppdrettslaks i elvene om høsten er få, og i størrelsesorden 500-2000, tilsvarende 0,2-0,8% av gytebestanden.
• Rømlingene dør av seg selv, uten fiskernes hjelp
• Årlig overlever noen hundre til de blir potensiell gytelaks, men er de effektive gytere?
Forskere ved Uni Research-LFI publiserte høsten 2016 2 artikler om smoltutvandringen fra Vosso og andre elver i Osterfjorden, der de beskriver vandringshastigheten fra elv til kyst, og utleder av dette et optimalt tidspunkt for å sette inn samordna våravlusning.
Det høres jo logisk ut at vi får best effekt av våravlusningen hvis vi vet når hovedtyngden av laksesmolten ankommer til «lusebeltet». Kyst.no omtaler publikasjonene slik: «Studiene kan bidra til å minske lusepresset på villfisk når det gjelder som mest.» Ja, mon det.
Norske Sjømatbedrifters Landsforening arrangerer Sjømatdagene på Hell i Stjørdal hvert år i januar.
I februar 2016 publiserte det Vitenskapelige råd for lakseforvaltning en rapport om laksebestandenes tilstand i 104 elver. Vurderingen bygger blant annet på en rapport om genetisk innkrysning utarbeidet av Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI).
HI mener at de har tettet et kunnskapshull ved å påvise overensstemmelse mellom modellens prognoser og påslag av lus på villfisk. Selv om dette skulle være korrekt, så hjelper ikke det når tiltakene skal settes inn mot oppdrettsfisken.
På oppdrag fra Fiskeridirektoratet startet Havforskningsinstituttet sammen med blant annet NINA i 2014 utviklingen av et nytt overvåkingsprogram. Våren 2016 la programmet fra sin andre rapport.
Skrettings kundeseminar var lagt opp som skoletimer. Den humoristiske tittelen på dette foredraget var sex og samliv.
Skrettings kundeseminar var lagt opp som skoletimer. Den humoristiske tittelen på dette foredraget var norsktime.
Fiskeriminister Per Sandberg ga inntrykk av at han bestilte politisk lojalitet fra Havforskningsinstituttet etter et møte mellom statsråden, Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og Havforskningsinsituttet (HI), da han uttalte: “HI skal legge til grunn at vekst er forsvarlig, og da må de lage modeller som gjør det forsvarlig å nå de målene”. Uttalelsen ble møtt med bestyrtelse. Min kommentar er ikke støtte til politisk styring av forskningen, men støtte til at lekfolk har lov til å kritisere forskning.
Rapporten ble skrevet på oppdrag av oppdrettere i Hardangerfjorden, og er et tilsvar til en rapport skrevet av Akvator og UNI Research. Sistnevnte er en akvakulturanalyse for Sunnhordland og ytre Hardanger, med fokus på laks og regnbueaure. Analysen er en bakgrunnsrapport til arbeidet med Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger, og er utarbeidet på oppdrag av Hordaland fylkeskommune.
Høsten 2015 foregikk det en debatt om forskning og formidling. Flere forskere ytret seg blant annet på iLaks.no, Facebook og Twitter om at de ikke vil debattere sin forskning i medier som leses av allmennheten, men ønsker at en slik debatt skal foregå i engelskspråklige vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. Dette stenger fagfolk uten akademisk tilknytning ute fra debatten.
Høringen av Havbruksmeldingen i Stortingets Næringskomite ble gjennomført i slutten av april 2015. Det ble en selsom erfaring å oppleve en oppdrettsnæring som ba om strengere regulering for å løse et problem som ikke eksisterer.